Aktuelle forsterkningstiltak

Før forsterkningsarbeider igangsettes er det altså to vurderinger som må gjøres innlednings-vis:

1) Er det behov for forsterkning?

2) Hvis behovet er der – hvilket forsterkningstiltak er det beste?

Drenering er normalt det beste forsterkningstiltaket

Det billigste og beste forsterkningstiltaket vil alltid være å sørge for at dreneringen er i orden.

En god drenering betyr ikke bare gode drensgrøfter, men at en også har kontroll med vannstrømninger langs vegen, både i overkant av skjæringer og langs fjellformasjoner, der fjell i grøft og undergrunn kan kanalisere vannet inn i vegen eller demme det inne. Avkjørsler uten gjennomgående kanalisering av vann fra sidegrøft er en annen hyppig årsak til skader. I noen tilfeller kan et drenstiltak alene være det beste tiltak.

Ved et forsterkningsarbeid bør en ev drensutbedring fortrinnsvis foretas et år eller to før hovedtiltaket gjennomføres, slik at effekten av dette kan tas med i vurderingen av nødvendig tilleggsforsterkning.

En velfungerende drenering er en forutsetning for at de fleste andre tiltak vil fungere godt.

Med mangelfulle drensforhold vil man få lite igjen av et ellers godt forsterkningstiltak.

Forsterkning ved vannømfintlige/telefarlige materialer

En vanlig årsak til et forsterkningsbehov (dvs lav dekkelevetid) vil ofte være at lagene i en eksisterende veg inneholder for mye finstoff, slik at materialene er blitt vannømfintlige/tele-farlige.

På slike veger har vi tre ulike fremgangsmåter. Vi kan:

1) Bygge opp nye lag (ofte; bærelag og dekke) over eksisterende vegoverbygning. Det forutsetter at materialene i eksisterende veg ikke er altfor langt fra kravene.

Oppbygning bør da gjennomføres med godt drenerende materialer, for eksempel et pukklag eller ved en større forsterkning; med maskinkult. Ulempen ved en slik oppbygning vil være at vi kan miste vegbredde.

2) Fjerne de finstoffholdige materialene før vi bygger oss videre opp.

3) Nøytralisere finstoffet i de finstoffholdige materialene ved å stabilisere de, for eksempel med bitumen. For å sette i gang slike arbeider bør det mobiliseres for en større jobb (noen km).

Forsterkning av lokale punkter/partier

Ved forsterkning av helt lokale punkter vil det være riktig å bygge opp ny veg på samme måte som tilstøtende veg. Selv om dette ikke skulle være ”etter boka”, vil det være en forutsetning for at vegen på det ombygde partiet skal oppføre seg likt med eksisterende veg.

Kantforsterkning

Med smale skuldre kan belastningene på en veg bli store mot kantene, og dårlig innspenning her kan føre til at hele vegen må dekkefornyes før tiden. En dekkefornyelse alene vil sjelden rette opp disse forholdene, og en kantforsterkning kombinert med en ev utbedring av drens-systemet kan være nødvendig.

I forbindelse med dekkefornyelse bør en vurdere om en lokal utbedring med armering bør gjennomføres. I figur 9.8 er det vist en strekning som ble kantforsterket i 2009 med stålarmer-ing. Halve kjørefeltet ble først frest ned 4 cm (minst ca 1 m innenfor sprekken), deretter ble armering montert før nytt dekke ble lagt i hele vegbredden.

Slike kantforsterkninger er gjennomført mange steder med meget godt resultat.

Figur 9.8 Kantforsterkning med stålarmering på rv 4, Oppland – før (2007) og etter (2009) tiltak

Breddeutvidelser

Ved breddeutvidelser bør vegutvidelsen i de fleste tilfeller utføres ”etter boka”, selv om eksi-sterende veg mangler en del i bæreevne. Utvidelsen bør spleises inn i eksieksi-sterende veg, dette gjelder også lagene i dekket. Det er også viktig at breddeutvidelsen bygges opp lagvis med gode materialer som komprimeres godt for å unngå ”egensetninger” i utvidelsen.

Det vil alltid være en utfordring å få en breddeutvidelse til å virke sammen med en eksister-ende veg uten at det oppstår langsgåeksister-ende sprekker pga ettersetninger, ulike telehiv eller lig-nende. Bruk av armering bør derfor alltid vurderes. Armeringen legges inn på samme måte som ved kantforsterkning (se over), og opptredende krefter vil som regel favorisere stålarmer-ing.

Figur 9.9 Oppsprekking etter breddeutvidelse

Utbedring av større telesprekker

Ved større telesprekker (bredde over 5 cm) er stålarmering godt egnet. Vegen bør da som regel armeres i full bredde, og for et godt og varig resultat bør det legges min 150 kg/m² asfalt over nettet.

Kapittel 10 Grøntarealer

Ingjerd Solfjeld, Elisabet Kongsbakk og Astrid Skrindo, Statens vegvesen

10.1 Innledning... 2 10.2 Planmessig etablering av vegetasjon... 2 10.3 Drift og vedlikehold av grøntarealer, definisjoner ... 3 10.4 Formål med drift og vedlikehold av vegetasjon... 3 10.5 Kartlegging av vegetasjon langs trafikkårer... 7 10.5.1 Kartlegging av parklike anlegg...8 10.5.2 Kartlegging av naturlike anlegg...8 10.6 Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser ... 10 10.7 Naboforhold og vegetasjon ... 10 10.8 Rydding av skog, busker og kratt... 11 10.9 Beskjæring av trær ... 11 10.10 Miljøvennlig drift av grøntarealer ... 12 Litteratur og kilder...12

Versjon 2011-11-20

10 Grøntarealer

10.1 Innledning

I det moderne samfunnet tenker man gjerne helhetlig omkring menneskers oppfattelse av omgivelser og hvilken betydning dette har for blant annet oppvekstmiljø og helse. Vegetasjon er en vesentlig del av omgivelsene.

Den europeiske landskapskonvensjonen slår fast at landskapet er en viktig faktor for folks livskvalitet, i byområder og i spredtbygde strøk. Et landskap er et område som er et resultat av naturlige prosesser og menneskelig påvirkning, samt samspillet mellom disse. Konvensjonen bygger bro mellom natur og kulturarv og omhandler alle typer landskap. Den omhandler ikke bare landskap som anses som vakre eller spesielt verdifulle. Det legges stor vekt på hverdags-landskap der folk ferdes, samt hverdags-landskap som er truet av forfall, eller som er forringet på en eller annen måte.

Oppfyllelse av målene i landskapskonvensjonen krever en bevisst tilnærming til drift og ved-likehold av landskapet langs våre veier. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes.

Statens vegvesen er en av landets største byggherreaktører innenfor grøntanleggs-bransjen og man kan kanskje med rett si at Statens vegvesen forvalter Norges lengste hage.

Styrende for arbeidet med drift og vedlikehold av vegetasjon langs trafikkårer er anbefalinger, veiledning og krav som finnes i håndbøkene til Statens vegvesen, herunder spesielt Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold, Håndbok 231 Rekkverk og Håndbok 242 Veger og dyreliv.

Norske lover ligger til grunn for flere av de valgene som gjøres, for eksempel er Natur-mangfoldloven og Naboloven sentrale i dette arbeidet.

Vedrørende planer for drift og vedlikehold av vegetasjon langs trafikkårer er det naturlig og nødvendig å samarbeide med andre aktører/myndigheter. I forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for den enkelte driftskontrakt er det naturlig å samarbeide med f. eks.

By- og riksantikvar, kommuner og Fylkesmannens miljøvernavdeling, samt det lokale land-brukskontoret. Jernbaneverket, som er den andre store aktøren innenfor transportsektoren, er også en viktig samarbeidspartner på enkelte strekninger der jernbane og veg møtes.