Forholdet til kroppsøving endrer seg

Flere av informantene snakker om at elevenes forhold til kroppsøving har endret seg som følge av tilrettelagt undervisning i faget. Anna er en av disse, og for henne kan det se ut som tilrettelagt undervisning har ført til at hun har det bedre i kroppsøving.

52 Det har betydd mye for forholdet mitt til gym. Det er jo det med at jo mer du liker faget, jo mer vil du være med, og du prøver mye hardere hvis du faktisk liker det (…). Det er jo spesielt på fredager, at jeg kommer på skolen og faktisk er glad. Ikke fordi det er helg, men fordi vi skal ha gym. Det er ikke noe alle føler kjempemye. Jeg føler meg jo ganske bra nå, for det er første gang jeg faktisk vil være med i gym, og faktisk kan være med uten å plutselig bare stikke av og ha lyst til å gå og sånt. Det er først fra det siste halvåret i tiende og til nå at jeg faktisk har følt at gym er noe som kan bli bedre, selv om du har hatt ni år med kjempedårlig gym liksom. Når du først kommer på en skole og får en lærer som du føler forstår deg, da blir jo hele oppfatningen av lærere generelt og gym mye bedre. Og du føler at det er jo faktisk noen som bryr seg. (Anna)

Anna har tidligere erfart at hele dagen blir dårlig når hun skal ha kroppsøving, men etter hun fikk tilrettelagt undervisning, gleder hun seg til kroppsøvingstimene. For henne er dette en ny opplevelse sammenlignet med det hun omtaler som ni år med dårlig kroppsøving. En mulig forklaring på at forholdet til faget har endret seg, kan være at de grunnleggende behovene ivaretas bedre i den tilrettelagte undervisningen. Ifølge BNT er menneskers trivsel, psykisk velvære og utvikling avhengig av at det sosiale miljøet tilfredsstiller behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet (Deci & Ryan, 2000). Anna forteller blant annet at hun føler at noen bryr seg om henne i kroppsøving. Dette kan være et tegn på at behovet for tilhørighet tilfredsstilles (Ryan & Deci, 2017). For elever som får tilfredsstilt de grunnleggende behovene kan det føre til autonom motivasjon, mer positive følelser og høyere grad av deltakelse i kroppsøvingstimene (Standage, Duda & Ntoumanis, 2005; Ulstad, Halvari, Sørebø & Deci, 2016). Ida var en av elevene som erfarte at det ble enklere å delta i ordinær kroppsøving etter en periode med tilrettelagt undervisning:

I [tilrettelagt undervisning] så kjente jeg at jeg ble tryggere på meg selv. Så da ble det mye enklere å ha vanlig gym. Det var på grunn av støtten jeg fikk fra hun som var der. Om at «du klarer det her» og sånt. Det er ikke det samme som å være med klassen, men det er fortsatt trygt, og det var et trygt miljø. (Ida)

Ida begrunner sier at støtten hun opplevde gjorde at hun ble tryggere på seg selv. At hun fikk støtte fra læreren i tilrettelagt i kroppsøving, kan være et tegn på at behovet for tilhørighet tilfredsstilles (Ryan & Deci, 2017), som igjen kan føre til autonom motivasjon i kroppsøving (Dupont et al., 2009). Ida forteller at hun ble tryggere på seg selv i tilrettelagt kroppsøving.

Opplevelse av trygghet er et tegn på psykisk velvære, og ifølge BNT fremmes dette innen kontekster som støtter de grunnleggende behovene (Curran & Standage, 2017). Synnøve

53 observerte en positiv utvikling hos flere av elevene hun fulgte opp, blant annet at de utviklet kroppslig trygghet og større selvtillit. Astrid forteller om elever som ‘blomstret’ når de fikk tilrettelagt undervisning i kroppsøving:

Det har veldig stor betydning. For når jeg får snakket med elevene så ser jeg jo at de blomstrer. Og de forteller om hva de har fått til, så det har veldig stor betydning for de som får det og blir med, å gi det en sjanse. Så det, jeg synes det er kjempebra (…) Siden vi begynte så har vi berget gjennom ganske mange, og ikke minst det at de har følt mestring og glede med det å bevege seg. (Astrid)

De tre ansatte har en felles formening om at mange elever har opplevd glede og mestring med tilrettelagt undervisning i kroppsøving. Selv om de ikke føler at de ‘når gjennom’ like godt til alle, er de enige om at tilbudet har betydning for elevenes forhold til faget. At noen klarer å delta i ordinær kroppsøving igjen etter en periode med tilrettelagt undervisning, er en god indikasjon på dette. Tidligere intervensjonsstudier viser at når læringsmiljøet i kroppsøving tilfredsstiller behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, fører det til økt deltakelse og mer positive holdninger til faget (Mitchell et al., 2015).

4.3.4 Oppsummering

Analysen av informantenes fortellinger viser at den tilrettelagte undervisningen i kroppsøving anses som svært betydningsfull for hvordan elevene opplever kroppsøving. Først og fremst har tilrettelagt undervisning vært avgjørende for at enkelte elever har klart å få vurdering i faget, og dermed har bestått videregående opplæring. Informantene ser på dette som viktig, fordi det gjør at elevene kan komme seg videre fra videregående og starte på en utdanning.

Selv om tilrettelagt undervisning hjelper elevene å få karakter i faget, finnes det samtidig en begrensning ved vurderingen som har betydning for dem. I drøftingen antydes det at en treer som beste mulige karakter potensielt kan svekke elevenes behov for kompetanse, gjennom å forsterke følelsen av å ikke mestre i faget.

Videre kan det se ut som tilrettelagt undervisning i kroppsøving gir elevene en mulighet til å delta i faget på sine premisser og ut fra egne forutsetninger. Spesielt viktig er dette for elever med sykdom eller skader. Den tette oppfølgingen åpner for at opplæringen i større grad kan tilpasses deres fysiske og sosiale forutsetninger. Samtidig tyder funnene på at tilrettelagt undervisning ikke tilbys ved alle skoler, og at oppfølgingen i kroppsøving varierer. Dette kan bety målet om at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger ikke alltid blir nådd.

54 Et interessant funn er at tilrettelagt undervisning i kroppsøving har bidratt til at flere elever trives bedre. Dette gjelder både elever som fortsatt har tilrettelagt kroppsøving, og de som har gått tilbake til ordinær kroppsøvingsundervisning. Selv om det er flere faktorer som påvirker elevenes opplevelser i faget, er det mye som tyder på at støtten de har fått gjennom tilrettelagt undervisning har gjort dem tryggere på seg selv. De ansatte har fulgt opp elever som har fått økt selvtillit, en større kroppslig trygghet og ‘blomstret’ i tilrettelagt undervisning. I tillegg til at enkelte har klart å gå tilbake til ordinær kroppsøving, vil denne utviklingen trolig være en fordel i andre situasjoner i livet.

55