Fordeler med å forske i egen organisasjon

I tolkningen av resultatene kan også nærheten til organisasjonen by på utfordringer. Man kan fort la seg påvirke av sine egne fordommer og meninger om temaet man forsker på gjennom å la dette skje både bevist og ubevist. Dette blir, uansett om det er bevist eller ikke, en form for strategisk påvirkning av forskningsresultatene og denne nærheten kan føre til at man får samvittighetskvaler for å publisere de resultater som man finner, for i frykt for konsekvenser, og det blir vanskelig å skrive «Sannheten». (Nyeng, Wennes, 2006)

4.5.2 Fordeler med å forske i egen organisasjon

Nærheten til egen organisasjon kan i denne sammenhengen føre til at man har et større engasjement og en iboende nysgjerrighet i forhold til det å undersøke hva som foregår i organisasjonen. Legger man til grunn at forskningen fører til en økt klokskap om

organisasjonen så kan denne være med å få gjennomført endringer man selv ønsker.

Ofte er det disse endringsønskene som er den underliggende motivasjonen bak det å forske i egen organisasjon og i denne sammenhengen kan det være det å påvirke de nære

forholdene i organisasjonen, som endringer i sin egen eller egen enhets hverdag men det kan også være i forhold til de mer perifere, som organisasjonens struktur eller i forhold til

egen innflytelse og makt i organisasjonen. Endringslysten blir her derfor betraktet som en fordel da den forsterker engasjementet.

En av de mulige ulempene ved å forske i egen organisasjon er at man kan ta med seg forutinntatte meninger inn i undersøkelsen og som da vil påvirke resultatene, men dette kan også ses på som en fordel. Som forsker i egen organisasjon får man ofte funn som er annerledes enn det man hadde trodd, og disse funnene gir grunnlag for ekstra refleksjon, som igjen medfører til at den empirien som strider mot antagelser man hadde før, får en fremtredende rolle i undersøkelsen. (Nyeng, Wennes, 2006)

Innenfor ulike kulturer, fag, og organisasjoner så utvikler man sitt eget språk, og i denne sammenhengen kan man si at det er en fordel å forske i egen organisasjon da man kjenner hverdagsspråket. Som forsker i ukjente organisasjoner, vil det ta tid å tilegne seg det språket som råder i organisasjonen. Språket i en organisasjon blir da også beskrevet som både en kulturbærer og kulturskaper i teorien, og kjennskap til dette kan være en stor fordel i undersøkelsen i forhold til det å kunne fange opp informasjon som man søker. I forhold til intervju og observasjon vil denne fordelen kanskje være spesielt stor.

Lokalkunnskap gir også forskeren en fordel i utvelgelsen av informanter gjennom sin kjennskap til både de formelle og de uformelle nettverkene slik at men derfor lettere kan finne de «rette» informantene, de som kan gi svar på det man leter etter.

I denne sammenheng kan det også være nyttig å kjenne historien i organisasjonen, noe som letter intervjuene, da man ofte kommer inn på historier som kan være med å forklare

årsakssammenhenger. Er man her ukjent med historiene vil intervjuene bli mye mer krevende.

I vår forskning har vi som tidligere nevnt en med sitt ståsted «inne» i organisasjonen og en som står utenfor slik at vår målsetning i denne sammenheng var å utnytte dette til vår fordel.

Som beskrevet i dette avsnittet vil det på enkelte områder være en fordel å stå inne i organisasjonen og på andre områder en ulempe. Dette gav oss i vårt tilfelle, en mulighet å utnytte dette til vår fordel, gjennom å spille på hverandre i forskningsprosessen. Hvis vi har vi lykkes med dette, så har dette så tilfelle vært med på å skape en likevekt og balanse i vår avhandling.

4.6 Metodevalg

Metodisk har vi flere mulige innfallsvinkler i forhold til vår problemstilling, der formålet med vår undersøkelse var å kartlegge, beskrive og skape en forståelse for hvordan metadata kan understøtte og legge til rette for kunnskaping i SR-Bank.

Ut fra tabellen ser vi at ved å velge en bestemt tilnærming så får man en form for informasjon men mister da annen informasjon. Vi har tidligere beskrevet hvordan det å forske i egen organisasjon kan medføre både fordeler og ulemper, og i prinsippet møter vi her mange av de samme problemstillingene i forhold til metodevalg.

Det ble som Ole Brum her, ja takk, begge deler 

Positivisme Hermeneutikk Ontologi Søker lovmessigheter Søker etter forståelse Epistemologi Søker det generelle Søker det særegne og unike

Kunnskapen er kumulativ Kunnskapen er lokal og unik Metode Deduktiv tilnærming Induktiv tilnærming

Individualistisk Holistisk Gjør forsøk på nøytralitet og

objektivitet

Preget av undersøkerens verdier og interesser Fokus på avstand Fokus på nærhet Søker etter tall Søker etter ord Tabell 4.5.2.1 (Fritt gjengitt fra Jakobsen 2005:32)

Fra et ontologisk ståsted er vårt valg av metode preget av vår egen oppfatning av verden, i teorien om vitenskapelig ståsted er det beskrevet hvordan vi blir preget gjennom vår utdanning og arbeidserfaring. Dette var vårt utgangspunkt for metodevalg, fra et livslangt opparbeidet positivistiske ståsted først og fremst gjennom arbeidslivserfaring, men med et sterkt behov for dypere forståelse gjennom bruk av en hermeneutisk bekreftelse av funn basert på våre erfaringer fra idretten samt vår tilegnet kunnskap gjennom dette studiet.

Vårt epistemologiske ståsted for vår forskning la føringer for hvilket tema vi valgte og vår plan var å søke en generell oppfatning omkring metadata ved hjelp av vår

spørreundersøkelse og samtidig kunne dyp dykke ned for å søke forståelse og bekreftelse.

Vårt valg av en positivistisk tilnærming gjennom en kvantitativ metode (spørreundersøkelsen) har sine klare begrensninger, noe da vi som forskere får en større distanse til respondentene gjennom bruk av denne metoden, og der resultatene herfra vil være mer objektive enn gjennom den kvalitative metoden. Gjennom denne metoden, med objektive resultat, med distanse til respondentene, så kan man likevel si at det ofte er en viss kontakt og der måten å legge frem undersøkelsen, og måten man stiller spørsmål også vil kunne ha betydning for resultatet. Full objektivitet blir derfor uansett vanskelig å oppnå. (Thagaard, 1998)

Ved å komplettere dette ved vårt valg av en hermeneutisk tilnærming gjennom en kvalitativ metode (intervju) så fikk vi en større nærhet som forskere, hvor vi da fikk mulighet til å se på det mer særegne og unike, og selv om resultatene dermed kunne bli preget av en vis form for subjektivitet, så ble disse tolket i den konteksten de oppstod i.

Når det gjelder metodenes pålitelighet så pågår det ennå en strid om hvilken metode som til enhver tid er den mest gunstige.

Når man forsker med kvalitative metoder har det blitt hevdet at de kvalitative

forskningsbidragene er mindre vitenskapelige og mindre pålitelige enn de tallbaserte studiene, mindre troverdige, lite etterprøvbare og uinteressante, da resultatene ikke er generaliserbare. (Nyeng, Wennes, 2006:95)

Her fremstilles kvalitative data som lite verdt da man ikke kan generalisere resultatene, men i vår sammenheng er ikke nødvendigvis generalisering er kriterium. Målet for oss i vår studie var å oppnå en forståelse for det fenomenet vi studerte, i den konteksten det opptrer i, og ikke at forståelsen skulle nødvendigvis være gjeldende for alle kontekster med samme problemstilling. Vi studerte metadata bruk i SR-Bank, en bank som kan beskrives som et sosialt fenomen, og forskning på et sosialt fenomens egenskaper eller karaktertrekk krever en nærhet mellom informanten og forskeren, noe som ledet oss i retningen av

hermeneutikken. Dette taler derfor mot bruk av en kvantitativ metode da denne baserer seg på innsamlings metoder som innebærer en større avstand. (Thagaard, 2010)

Innenfor forskning søker man å skille mellom harde og myke fakta, og i vår tilnærming til problemstillingen måtte vi derfor ta noen valg om hvilke former for fakta som kunne hjelpe oss å besvare denne, ved bruk av den kvantitative metoden som ville gi oss «harde data», søken etter tall, mens vi ved bruk av den kvalitative metoden ville få «myke data», søken etter underliggende mening. Dette betydde allikevel ikke at vi gjennom vår bruk av en kvantitativ metode kun undersøkte tall og at vi i vår bruk av en kvalitative metode kun undersøkte ord, men at vi i bruk av den kvalitative metoden analyserte og fortolket

tallmaterialet fra resultatene, og at vi i bruk av den kvalitative metoden søkte etter å skape fortolkninger fra tekstmaterialet intervjuene gav oss, til å svare på våre forskningsspørsmål og problemstillingen. (Nyeng, 2004)

På bakgrunn av at vi ønsket å gi et best mulig svar på vår problemstilling ble det her

vanskelig å velge en fremfor en annen. Metodene vi her har beskrevet representerer begge styrker som vi ønsket å benytte oss av, samtidig som begge har svakheter som vi ønsket å unngå, mette betyr ikke at vi oppfatter metodene som vilkårsløse og at vi ikke klarer å se at metodene også kan gli over i hverandre ut fra hvordan man anvender de i forskning.

Bedriftsøkonomiens tverrfaglige natur legger føringer for valg av metode, og i en bank som er preget av en rekke faglige disipliner, ville tverrfagligheten gjøre det var vanskelig å velge en av metodene da hadde en risiko for å ikke klare å fange opp de ulike perspektivene i banken, samtidig som vi nok kan si at valget også til en viss grad var preget av vår nysgjerrighet til den hermeneutiske tilnærmingen men ikke ønsket å gi slipp på vårt naturvitenskapelige ståsted.

Vi valgte derfor en metodetriangulering gjennom bruk av både en kvalitativ og en kvantitativ metode i vår tilnærming til problemstillingen, dog med en vektlegging av den kvantitative.

4.6.1 Forskningsmetoder

Innenfor ledelsesforskning skiller man ofte mellom den kvantitative og kvalitative forskningen, og historisk kan man si at de kvantitative idealene innenfor forskningen på en måte har vært de rådende. De kvantitative metodene og vurderingskriteriene har altså dominert og da med en særlig forkjærlighet for eksperimenter og kausale forklaringer. De kvalitative metodene for forskning har hatt et lillebrorstempel men har nok muligens i den senere tid blitt mer voksen.

(Nyeng, Wennes, 2006)

Hovedforskjellen mellom kvantitative og kvalitative metoder er at en med de kvalitative metodene ønsker å gå mer i dybden, og vektlegge betydning men en med de kvantitative metodene vektlegger enda mer utbredelse og antall. Kvalitative studier kan i motsetning til kvantitative studier gi mye informasjon om få enheter, mens de kvantitative metodene ofte krever et visst antall enheter å forske på. I vårt valgt baseres seg på en tredje vei, gjennom å kombinere kvalitative og kvantitative metoder, noe som betegnes som metodetriangulering.