Forberedelse

De metodiske forberedelsene til prosjektet omfattet teoretisk fordypning, utvalg og rekruttering av informanter, forming av intervjuguide og søknad til NSD (Norsk Senter for

24

Forskningsdata). Dette var en omfattende prosess hvor studiens helhet og suksess var avhengig av at mange ulike faktorer skulle samsvare. Hvordan skulle jeg få tak i «de riktige informantene» og hva skulle jeg spørre dem om? Og ikke minst, ville NSD anse denne studien som samsvar med personvernloven? Påfølgende del vil presentere forberedelsesfasen av forskningsprosjektet.

Når mennesker forsker på andre mennesker, ligger det en rekke forskningsetiske retningslinjer til grunn. Forskeren skal følge en god forskningsetikk med informantens samtykke, konfidensialitet og en trygghet om at resultat og data ikke feilutnyttes, forfalskes eller fabrikkeres (Thornberg & Fejes, 2015, s. 268). Da jeg skulle behandle sensitiv informasjon som identitet og etnisk bakgrunn, meldte jeg prosjektet til NSD. Her fikk jeg vurdert at behandlingen av personvernsopplysningene vil være i samsvar med loven. Se godkjenning fra NSD vedlegg 1. Ved hjelp av NSDs sider fant jeg mal for informasjons- og samtykkeskriv. Dette fikk alle informantene i forkant av intervjuet. Her fikk de oversikt over hva som ventet dem om de ønsket å delta i prosjektet, og ble opplyst om studiens formål og hensikt, deres rettigheter og annet. Se informasjonsskriv som vedlegg 2.

3.3.1.1 UT V A L G OG REKRUT T ER IN G

Ved hjelp av snøballmetoden, fikk jeg tak i 8 informanter fra ulike videregåendeskoler i Trondheim. Snøballmetoden er en rekrutteringsmetode hvor forskeren forhører seg med bekjentskap som kan sette en i kontakt med aktuelle informanter som kan noe om feltet (A. Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2016, s. 119). Jeg utarbeidet en prosjektskisse og forhørte meg med de lærerne jeg kjente. Noen hjelpsomme lærere ga meg tid av undervisningen sin for at jeg skulle komme og presentere prosjektet. Andre kontaktet aktuelle elever som kunne passe beskrivelsene og sendte meg kontaktinfoen deres.

Informantene er født i Norge, eller kommet hit i løpet av tidlig barndom. Alle informantene har på den måten vokst opp i Norge i et hjem preget av en annen kultur. Dette var essensielt da jeg nettopp ønsket å se på identitetsdannelse når man befinner seg mellom kulturer. Informantene behøvde tilgang til begge kulturene og dermed være sosialisert inn i begge sett med kulturelle verdier. I sammenheng med dette måtte jeg velge bort noen informanter som ikke tilfredsstilte dette kriteriet. En informant jeg intervjuet ble blant annet «for norsk» da han hadde mor fra Norge og far fra et land i Øst-Afrika. Faren hadde også bodd en lengre periode av livet sitt i Norge, så hjemmet deres var hovedsakelig preget av norsk kultur. Jeg innså her at jeg heller ville fokusere på elever hvor begge foreldrene var født i land utenfor Europa. Ved slike individer er det et større spenningsfelt mellom kulturene, altså det jeg ønsket å studere. Da de resterende informantene hadde dette til felles ble det også lettere å sammenlikne deres erfaringer. Jeg endte med å bruke syv av de åtte gjennomførte intervjuene.

Alle intervjuene jeg kunne bruke ble, på noe tilfeldig vis, med kvinnelige informanter. I ettertid er jeg glad for at det ble sånn da dette også gjorde det lettere å sammenlikne erfaringene som ble beskrevet. Jeg har også en forståelse av at jeg som kvinnelig forsker fikk tilgang til beskrivelser en mannlig forsker kunne hatt vanskelig med å få tilgang på.

De kvinnelige informantene snakket åpent om opplevde kjønnsforskjeller, kjærlighet og seksualitet. Mitt kjønn synes dermed å ha påvirket informantenes fortrolighet, noe som har resultert i beskrivelser som har gitt utslag i analysen. Det er ikke sikkert jeg ville fått tilgang til de samme beskrivelsene med mannlige informanter. Funnene vil imidlertid være

25 basert på erfaringer fra kvinnelige informanters identitetsdannelse, og kan ikke si mye om mannlige interkulturelle elever.

Alle informantene var i alderen 17 til 18 år. Fem av totalt sju informanter har foreldre med bakgrunn fra Midtøsten. Informantenes etniske spredning er derfor noe snever og lite representativ i henhold til gruppen med interkulturelle elever i Norge. Det ønskelige hadde vært en større spredning av foreldrenes bakgrunn, men det var disse informantene jeg fikk tak i. I ettertid ser jeg at en idé til videre studier kan være å inkludere flere informanter med annen etnisitet for å belyse flere aspekt i analysen. For denne gang ble den etniske spredningen slik den ble. Jeg valgte videre å anonymisere både elevenes navn, skolene de gikk på og foreldrenes landbakgrunn for å unngå at dette skulle føres tilbake til dem. Se liste under.

TABELL 3: PRESENTASJON AV INFORMANTENE

Fiktivt navn Familiens bakgrunn

«Neylan» Midtøsten

«Maryan» Øst-Afrika

«Sera» Midtøsten

«Effia» Vest-Afrika

«Berivan» Midtøsten

«Amina» Midtøsten

«Gizem» Midtøsten

3.3.1.2 IN T ERV J UG UID E

En intervjuguide blir ofte brukt som et hjelpeark i kvalitative intervju. I en intervjusituasjon er det mye å tenke på, så denne hjelpen ønsket jeg også. I formingen av guiden, måtte jeg også minne meg selv på hva jeg egentlig ville se på i denne studien, en god øvelse i prosjektets forberedelser. Jeg ønsket nemlig å forstå framfor å forklare de interkulturelle elevenes identitetsvalg. Det ble dermed ønskelig med åpne, mindre strukturerte intervju med de utvalgte. Derfor formet jeg en åpen intervjuguide som presenterte en liste med fokusområder vi burde innom i løpet av samtalen, framfor en rekke konkrete spørsmål jeg lurte på. Denne formen for intervjuguide blir ofte omtalt som semi-strukturert.

Et for detaljert manus med spørsmål kan dessuten forhindre den naturlige samtalen jeg ønsket. En trygg og naturlig intervjusituasjon står sentralt for å etablere tillit, noe jeg behøvde å etablere da temaet var deres egen identitet, et dypt og noe personlig tema.

Strukturelt sett formet jeg guiden i en rekkefølge med oppvarmingstema til å begynne med, etterfulgt av reflekterende tema, og avrundende tema til slutt. Her gikk strukturen gradvis fra mindre til mer reflekterte områder, og avslutningsvis, tilbake til spørsmål som krevde mindre refleksjon. Oppvarmingsspørsmålene hadde også hensikten å «bli litt kjent»

for å etablere tillit. Denne strukturen brukte jeg for at intervjuet ikke skulle føles som en for stor påkjenning for informantene. Se intervjuguide som vedlegg 3.

Fokusområdene tok utgangspunkt i det teoretiske grunnlaget present i forrige kapittel.

Dette er et epistemologisk kjernepunkt. Det teoretiske grunnlaget og problemstillingen formet fokusområdene som videre formet svarene informantene presenterte. Dette

26

resulterte i at informantenes fortellinger i stor grad ble påvirket av hva jeg som forsker allerede hadde definert som viktig. Jeg stilte imidlertid ikke direkte spørsmål knyttet til teorien, men spurte spørsmål som skapte samtale og historier. Det teoretiske rammeverket tillot derfor en åpen og lite strukturert samtale hvor jeg unngikk å stille spørsmål som for eksempel «når handler du på bakgrunn av introjekterte reguleringer?».

Formålet med spørsmålene var at når de delte erfaringer, skulle identitet, motivasjon for identitetsvalg og identitetsstrategier komme indirekte fram i det de pratet om. På denne måten unngikk jeg direkte spørsmål om identitet, eller lite hverdagslige begrep presentert i teorikapittelet, spørsmål som er veldig vanskelig å svare på. Det skulle bli min oppgave å svare på disse spørsmålene i analysen da spørsmålene kan oppleves for vanskelige å svare på for informantene selv. Jeg hadde imidlertid formet intervjuguiden etter en fordypning i teorien. I utformingen vurderte jeg fram og tilbake hvilke spørsmål som ville beskrive bestemte erfaringer. Dette demonstrerer igjen hvordan kunnskap blir produsert i et spenn mellom forsker, teori og empiri.

Min forberedelsesfase i dette prosjektet bar preg av entusiasme, optimisme og høye ambisjoner. De ulike komponentene gikk greit med en relativt lett godkjenning fra NSD, rask rekruttering av aktuelle informanter og et teoretisk rammeverk som tillot en åpen og lite strukturert intervjuguide. Under neste fase av forskningsprosessen opplevde jeg noen flere utfordringer. Kommende del vil redegjøre for gjennomføring av datainnsamlingen.