FLEKSIBLE LØSNINGER SOM REALOPSJON

Som vi allerede har vist er kraftprisen svært viktig for lønnsomheten til et aluminiumsverk.

Når kraftprisen øker, avtar profitten som verket oppnår ved å selge aluminium. Men selv om kraftprisene er høye i perioder har aluminiumsprodusentene mulighet til å redusere tapene, og ved ekstreme kraftpriser faktisk tjene penger på den krevende situasjonen. Dette kan gjøres ved bruk av energiopsjoner i regulerkraftmarkedet, slik vi beskrev i kapittel 4. Hvordan en slik opsjon er satt sammen har vi skissert i den følgende figuren og vi vil forklare hvordan prosessen fungerer ved å illustrere med et forenklet eksempel.

Vi tenker oss her at en aluminiumsprodusent produserer aluminium (se linje én i diagrammet).

Ved lave kraftpriser er profitten høy, men etter hvert som kraftprisen øker, når vi før eller senere den kritiske prisen som gjør at verket taper penger på produksjonen. Dette er vist ved den stiplede fortsettelsen av linje én. Kraftprisen som avgjør om produsenten taper eller tjener penger på å produsere aluminium betegner vi K.

Statnett er som nevnt i avsnitt 3.2.1 ansvarlig for å sikre momentan balanse i det norske kraftnettet. For å sikre dette er Statnett villig til å betale store kraftforbrukere i form av energi-opsjoner, for at de sier seg villige til å stenge ned produksjonen i spesifikke tidsrom. Opsjons-premien som Statnett er villig til å betale utgjør forskjellen mellom linje to og x-aksen i figur

(1)

(2) Profitt

Kraftpris Opsjonspremie K

Aluminiumsproduksjon med opsjonspremie

Aluminiumsproduksjon Netto profitt

Total inntekt

Faste kostnader

Figur 58: Bruk av energiopsjoner ved aluminiumsproduksjon.

140

58. En aluminiumsprodusent vil kunne bestemme at for en gitt utøvelseskurs, K, er de villige til å stenge ned produksjonen for eksempel mellom klokken 12 og 13 det kommende døgnet.

Produsenten bestemmer altså selv nivået på K. Når produsenten inngår en slik avtale med Statnett, har Statnett rett til å utøve opsjonen dersom markedsprisen på kraft overstiger utøvelseskursen. I så tilfelle må aluminiumsprodusenten stenge ned produksjonen i det avtalte tidsrommet. Som kompensasjon mottar aluminiumsprodusenten markedspris for kraften, i tillegg til opsjonspremien som ligger i bunn av avtalen. Dette kan vi se av linjen som er kalt

”total inntekt”.

Imidlertid medfører produksjonsstans både direkte og indirekte kostnader for en aluminiums-produsent. Derfor representerer linjen “total inntekt” kun bruttoinntekt fra opsjonspremien og kraftsalget. Som beskrevet i avsnitt 4.4 vil faste kostnader fortsatt påløpe, og strømkutt fører også til at elektrolyseovnene vil produsere mindre stabilt etter strømstansen, noe som potensielt påvirker lønnsomheten når produksjonen starter opp igjen. På bakgrunn av disse kostnadene, reduseres netto gevinst for aluminiumsprodusenten ved utøvelse av opsjonen.

Dette har vi vist i figuren som linjen ”faste kostnader”. For enkelhets skyld har vi her forutsatt at opsjonspremien tilsvarer de faste kostnadene. Dette trenger ikke nødvendigvis være riktig i virkeligheten. Prinsippet i hvordan disse opsjonsavtalene fungerer er imidlertid lik. Differansen mellom ”total inntekt” og ”faste kostnader” representerer netto gevinst som produsenten sitter igjen med som følge av opsjonsutøvelsen – representert ved linjen ”netto profitt”.

Som nevnt bestemmes nivået på K av aluminiumsprodusenten selv. Ettersom det finner flere deltakere i dette markedet konkurrerer eksempelvis Hydro, Alcoa og Norske Skog om å få solgt sine opsjoner. Som funksjon av nivået på K, tilgjengelig effektuttak og behov, vil Statnett da velge den opsjonen som passer situasjonen best. Dersom for eksempel Norske Skog velger å tilby opsjon på å stenge ned produksjonen ved sitt produksjonsanlegg i Skogn i Nord-Trøndelag med en utøvelseskurs som er lavere enn hva Hydro tilbyr for sitt aluminiumsverk på Sunndalsøra i Møre og Romsdal (begge stedene tilhører prisområde NO3), vil Statnett utøve opsjonen fra Norske Skog før det blir aktuelt å be Hydro stoppe produksjonen. Dermed blir det en viss konkurranse i markedet om å sette ”riktig”

utøvelseskurs.

Ved budrunden Statnett arrangerte sommeren 2010 ble det inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner for vinteren 2010/2011 til et samlet energivolum på 1.100 GWh. Kostnaden

141 for disse opsjonene utgjorde 48 millioner kroner (Statnett, 2011c). Dette gir en opsjonspremie på gjennomsnittlig 4,36 øre/kWh¹⁹. Vi vil i det videre bruke denne opsjonspremien til å illustrere med et enkelt eksempel, ut fra forutsetningene for vårt norske verk, hvordan salg og utøvelse av energiopsjoner kan skape ekstrainntekter for en aluminiumsprodusent.

16.1. Utøvelse av fleksible løsninger

Vi tar utgangspunkt i at elektrolysen bruker 12,5 kWh for å produsere én kilo aluminium, og at det produseres 400.000 tonn årlig. Det totale kraftforbruket fra elektrolyseprosessen er da fem TWh²⁰ i løpet at ett år. Selges det energiopsjoner tilsvarende nedstenging av elektrolysen i gjennomsnittlig én time hver dag i ett år, med opsjonspremie lik 4,36 øre/kWh, kan vi finne den rene inntekten fra opsjonssalget slik:

5 TWh tilsvarer omtrent 570.000 kWh per time gjennom hele året²¹. Ved salg av opsjoner tilsvarende én time her dag hele året, med 4,36 øre/kWh, blir inntekten: 570.000 kWh*0,0436 kroner*365 timer ≈ 9 millioner kroner.

Aluminiumsprodusenten vil altså motta 9 millioner i inntekt fra salg av energiopsjoner. Dette forutsetter imidlertid at kjøper av opsjonene (Statnett) ikke utøver dem. Vi fant i analysedelen at vårt norske verk vil ha en nåverdi lik null ved kraftpris lik 23,2 øre/kWh. Setter aluminiumsprodusenten dette som utøvelseskursen K, som forklart ut fra figur 58, vil verket få følgende inntekt fra kraftsalget hvis Statnett utøver opsjonen og krever nedstenging av produksjon:

570.000 kWh*0,232 kroner*365 timer ≈ 48 millioner kroner.

Ved utøvelse av opsjonen i dette eksempelet vil altså aluminiumsverket få en samlet bruttoinntekt på 57 millioner kroner fra opsjonspremie og innløsningspris. Dette er imidlertid kun inntektene fra opsjonsavtalen. Skal utøvelsen lønne seg, må altså de faste kostnadene i tillegg til ekstrakostnadene utgjøre mindre enn dette.

Tar vi utgangspunkt i den andre tilpasningen ved fleksible løsninger, nedstenging av kapasitet, som beskrevet i avsnitt 4.3, vil vi kunne fra et reelt eksempel får følgende regnestykke:

19 Utregning: 48 millioner kroner/1.100 millioner kWh = 4,36 øre/kWh.

20 Utregning: (12,5 kWh*400.000 tonn)/1.000.000 = 5 TWh

21 Utregning: 5 milliarder kWh/(365 dager * 24 timer i døgnet) ≈ 570.000 kWh/time

142

Spotprisen i NO3 var vinteren 2010 oppe i 1,30 kr/kWh (jf. avsnitt 3.2.2). Ved nedstenging av kapasitet og påfølgende kraftsalg direkte til markedet til denne spotprisen, ville inntekten per utkoblet time være hele 741.000 kroner²². I en ekstrem kraftsituasjon der kraftprisen lå på dette nivået hele året, ville man ved kraftsalg til spotpris kunne få en inntekt på over 270 millioner kroner²³, der kraftsalget tilsvarer nedstengning av produksjon én time hver dag i ett år.

Vi påpeker at eksemplene over kun tar utgangspunkt i inntektene ved fleksible løsninger, og gir følgelig ikke et korrekt bilde av hele situasjonen til en aluminiumsprodusent ved bruk av fleksible løsninger. En fullstendig analyse av kostnadene som påløper ved slike ned-stengninger anser vi som en masterutredning i seg selv, og går ikke nærmere inn på dem her.

Imidlertid viser eksemplene at det ligger store latente inntekter ved fleksible løsninger, og at aluminiumsprodusenter faktisk kan drive alternativ utnyttelse av kraftforbruket, kraftprisene og egen fleksibilitet i produksjon. Som følge av aluminiumindustriens intensive kraftforbruk vil dette kunne fremstå som lønnsomt, om produsenten klarer å utnytte den grad av fleksibilitet som finnes i aluminiumsproduksjon.

For aluminiumsbedrifter kan slike fleksible løsninger være nødvendig hvis kraftprisene kommer på et så høyt nivå at tradisjonell drift blir ulønnsom. Fleksibilitet i forhold til nedstenging av kapasitet i perioder, er også et element som flere aluminiumsverk i dag bruker aktivt for å redusere den totale kraftprisen. Utviklingen i kraftprisene de siste årene gjør at det blir viktigere og viktigere å være fleksibel på slike områder, for å utnytte kraftkapasiteten aluminiumsproduksjon binder opp. Vi kan på mange måter si at høye kraftpriser har åpnet for et ”bimarked” for aluminiumsindustrien.

AVSLUTNING

Gjennom denne utredningen har vi vist at en investering i nytt aluminiumsverk i Norge i dag med våre forutsetninger ikke er lønnsom, mens det motsatte er tilfellet for en investering i Midtøsten. De viktigste forskjellene i rammebetingelsene mellom Norge og Midtøsten er: (1) lavere kraftpris i Midtøsten, (2) lavere lønnskostnader i Midtøsten, (3) lavere skattesats i Midtøsten, og (4) høyere avskrivningssats i Midtøsten.

22 Utregning: 570.000*1,3 kr/kWh=741.000 kroner

23 Utregning: 570.000*1,3 kr/kWh*365 timer=270.465.000 kroner

143 I problemstillingen vår spør vi om vi kan forvente nyinvesteringer i aluminiumsverk i Norge.

Vår utredning viser at dette ikke kan forventes med dagens rammebetingelser i Norge. Vi bemerker imidlertid at analysen vår gjelder for en investering i verk som bygges helt fra grunnen av. De syv aluminiumsverkene i Norge står etter hvert overfor store investerings-behov etter hvert som driftsmidlene slites ut og blir utdaterte. Dersom rammebetingelsene ikke endres anser vi det som sannsynlig at også slike investeringer i Norge ikke gjennom-føres, men at det heller utvides og bygges nytt utenfor Europa, eksempelvis i Midtøsten.