Driftsbudsjett med skatteberegning

Tabell 32: Nødvendige steg for å beregne kontantstrøm.

119 Fra før har vi beregnet selvkost i avsnitt 9.1. Svaret vi kom fram til der brukte vi til å estimere størrelsen på nødvendig investering i arbeidskapital. Tidligere har vi også funnet størrelsen på utbetalingene i forbindelse med ekstern finansiering. Dette ble omtalt i avsnitt 9.18. I tillegg til selvkost og finanspostene trenger vi å beregne avskrivningene før vi kan sammenstille resultatene i et driftsbudsjett for planperioden. I driftsbudsjettet beregner vi oss fram til resultat før skatt, som gjør at vi kan beregne skattekostnaden for hvert år i planperioden. Når disse stegene er gjennomført vil vi være i stand til å beregne fri kontantstrøm til totalkapitalen etter skatt.

Merk at i kontantstrømoppstillingen har vi valgt å gå veien via kontantstrøm til egenkapitalen før vi regner oss over til kontantstrøm til totalkapitalen. Dette har vi gjort fordi vi synes det er mer oversiktlig i forhold til elementene vi har analysert, gjengitt med bokstaver fra A til O.

Valget av å gjøre dette på denne måten gjør at vi må passe på å behandle spart skatt fra rente-fradrag på riktig måte. Dette kommer vi tilbake til i avsnitt 11.3.

11.1. Avskrivninger

Avskrivninger er ikke en utbetaling, men en kostnad som gir skattemessige fordeler. Vi nevner kort at det er visse forskjeller på regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger, uten at vi går nærmere inn på forskjellene i denne utredningen. For de skattemessige avskrivningene blir saldoavskrivning benyttet; en form for degressiv avskrivningsmetode, det vil si at avskrivningene er størst de første årene. Ved saldoavskrivning beregnes årets avskrivning ved å multiplisere resterende saldoverdi (anskaffelseskost minus tidligere skattemessige avskrivninger) med avskrivningssatsen fastsatt i skatteloven.

11.1.1. Fire prosent avskrivning i Norge

De norske reglene om saldoavskrivninger finner vi i skatteloven § 14-41 til § 14-48.

Skatteloven § 14-41 deler driftsmidlene inn i ti hovedgrupper (a-i), mens de maksimale avskrivningssatsene for hver av hovedgruppene finnes i skatteloven § 14-43. Størsteparten av driftsmidlene ved aluminiumsverk i Norge omfattes av saldogruppe h, og kan maksimalt avskrives med en årlig sats på inntil fire prosent. Vi velger å ikke gå dypere inn på de forskjellige avskrivningselementene for aluminiumsverkene, og forutsetter at hele investeringsbeløpet (anskaffelseskostnaden) går under samme saldogruppe. Vi forutsetter videre at investeringsbeløpet er lik skattemessig inngangsverdi, som da vil være grunnlaget for avskrivningene. Det siste vil gjelde for begge våre verk.

120

11.1.2. Høyere avskrivningssatser i Midtøsten

For å avgjøre hvilken avskrivningssats som skal gjelde for vårt verk i Midtøsten, tar vi utgangspunkt i områdene som har vært gjenstand for de største investeringene i regionen de siste årene – Qatar og Saudi-Arabia. Avskrivningssats i Qatar for saldogruppen ”Plants, machinery, and mechanical devices” er 15 prosent (Ahmed Tawfik & Co, 2010). I Saudi Arabia kan tilsvarende saldogruppen ” Plant, machinery, equipment, computer software and motor vehicles”, avskrives med 25 prosent (Dr. M. Al-Amri & Co., 2007). Vi velger å benytte 20 prosent som avskrivningssats for vårt verk i Midtøsten. Selv om dette er en sats som ikke gjelder spesifikt for noen av de nevnte landene, mener vi den vil gi et godt bilde av forskjellen mellom en investering i Norge og Midtøsten. Dessuten vil vi i avsnitt 13.5 diskutere effekten av en mulig omlegging av det norske avskrivningssystemet, som følge av den såkalte Alcoa-saken der Alstahaug tingrett 13. desember 2010 ga Alcoa medhold i sitt krav om at avskrivningssatsen for deres aluminiumsverk skal endres til 20 prosent. Dermed vil en avskrivningssats på 20 prosent i Midtøsten være hensiktsmessig for å vise forskjellen mellom de to investeringsalternativene.

Med bakgrunn i gjeldene lover og regler, og de forutsetningene vi har tatt over gir dette oss følgende verdier for avskrivninger de første syv årene av planperioden (tabell 33). Legg merke til at bokført verdi øker i takt med investert beløp i anleggsmidler. Dette kommer av at vi har forutsatt jevnt påløpende investeringskostnad over tre år.

Tabell 33: Avskrivninger første syv år av planperioden.

Ved planperiodens slutt har verket i Norge en bokført verdi på 1.252 millioner dollar. Verket i Midtøsten vil tilsvarende ha en bokført verdi på kun 19 millioner dollar. Disse verdiene nevner vi fordi vi må påføre prosjektet en ekstra skattekostnad ved planperiodens slutt ettersom sluttverdien vi setter vil overstige bokført verdi.

11.2. Driftsbudsjett med skatteberegning

Nå som vi har beregnet både selvkost, rentekostnader og avskrivninger kan vi sette opp et driftsbudsjett for å beregne utbetalingene til skatt. Beregningene for et norsk verk med norske

Norge 4 % 2 012 2 013 2 014 2 015 2 016 2 017 2 018

Bokført verdi før avskrivning 1 067 2 091 3 074 2 951 2 833 2 719 2 611

Avskrivninger, saldo, 4% 43 84 123 118 113 109 104

Midtøsten 20 %

Bokført verdi før avskrivning 1 067 1 920 2 603 2 082 1 666 1 333 1 066

Avskrivninger, saldo, 4% 213 384 521 416 333 267 213

121 kostnader og skattesatser er gjengitt i tabell 34. Vi vil gjennomføre tilsvarende beregninger for en investering i Midtøsten når vi skal sammenligne de alternative investeringsmulighetene senere i utredningen.

Driftsbudsjett

Omsetning 0 0 308 947 1 294 1 327 1 360

Driftsinntekter 0 0 308 947 1 294 1 327 1 360

Produksjonskostnader (inkl råvarer) 0 0 225 693 946 970 994

Driftskostnader 0 0 225 693 946 970 994

Avskrivninger 43 84 123 118 113 109 104

Driftsresultat (EBIT) -43 -84 -40 136 235 248 261

Netto rentekostnader 77 77 77 75 73 71 69

Resultat før skatt -119 -160 -117 61 161 177 192

Fremført underskudd (akkumulert) 0 -119 -280 -397 -335 -174 0

Grunnlag for skatteberegning -119 -280 -397 -335 -174 3 192

Skatt 0 0 0 0 0 1 54

Årsresultat -119 -160 -117 61 161 176 138

Tabell 34: Driftsbudsjett for vårt norske verk. Tall i millioner dollar.

Ved investeringsperiodens start vil avskrivningene som nevnt være større enn senere år grunnet prinsippet om saldoavskrivning. Dette fører til at avskrivningene er årsak til negativt resultat de første fem årene av planperioden. Ved slike tilfeller legger norske skatteregler til rette for to spesielle tilpasninger:

1. Satsene i sktl. § 14-43 første ledd er maksimalsatser, og selskaper kan følgelig velge å benytte en lavere avskrivningssats. Man kan altså velge avskrivninger som kun dekker det skattemessige overskuddet.

2. Skatteloven § 14-6 første ledd sier at det gis fradrag for underskudd som skattyteren har hatt i forutgående år. Underskudd man har hatt ett år er altså fremførbart til senere år.

Skattereglene i både Qatar og Saudi Arabia lar selskaper fremføre underskudd til senere år, på samme måte som i Norge. Dog sier reglene i Saudi Arabia at det fremførbare underskuddet ikke kan utgjøre mer enn 25 prosent av årets regnskapsmessige overskudd (Dr. M. Al-Amri &

Co., 2007); mens regler i Qatar ikke lar selskaper fremføre underskudd mer enn tre år (Ahmed Tawfik & Co, 2010). Vi velger å se bort fra disse elementene, og antar at våre to verk står overfor identiske regler som i Norge på dette området. Vi antar også at begge våre verk benytter tilpasningsmuligheten med fremførbart underskudd, uten videre restriksjoner.

122

Vi nevner samtidig at fremføring av underskudd gjelder selskapet som helhet, og ikke det enkelte prosjekt (Bøhren & Gjærum, 2009). Hvis et selskap som helhet går med overskudd som oppveier for et prosjekts underskudd, kan selskapet ta hele skattekostnaden i inne-værende år. De trenger altså ikke fremføre underskuddet for enkeltprosjektet etter skatteloven

§ 14-6. Dersom vi hadde sett på prosjektet som del av et større selskap som går med overskudd kunne underskuddet i vårt prosjekt ført til redusert skatt for selskapet for øvrig. I denne utredningen velger vi å behandle investeringsprosjektet som et isolert selskap, og fremfører underskudd fra de første driftsårene til de første årene med tilstrekkelig overskudd til å dekke opp for de foregående årene med underskudd.