SAK 16/85 REGULERING AV RINGNOTFLATEN I 1. HALVAR I 1986.
A. FLATEDELING VINTERLODDE/VINTERSILD.
Rasmussen viste innledningsvis til saksdokumentene der det var gitt fØlgende redegjørelse:
"a) FLATEDELING VINTERLODDE/VINTERSILD.
Som nevnt under SAK 15/85 vil Fiskeridirektøren av hensyn til den lave vinterloddekvoten antyde en frivillig deling av
ringnotflåten mellom
1) Vintersildalternativet, dvs. de som velger å fiske norsk vårgytende sild og som får mulighet for å levere denne som vintersild til konsum.
2) Loddealternativet, dvs. de som velger å fiske vinterlodde og i tillegg kan få en redusert kvote norsk vårgytende sild som må fiskes etter at vintersildsesongen er avsluttet.
En har foretatt beregninger som viser hvordan kvotene vil bli alt etter hvordan antall fartøy fordeler seg mellom de to
alternativene. Beregningene er basert på en rekke forutsetninger, som er redegjort for nedenfor.
FORUTSETNINGER.
I. Generelle forutsetninaer.
a) Summen av fartøy i de to alternativene er 150.
b) Ringnotflåten vil bli tildelt 600.000 hl norsk vårgytende sild, hvorav en forutsetter at halvparten kan påregnes levert som vintersild til konsum. En har ikke tatt stilling til
hvordan det enkelte fartØy i vintersildalternativet vil/kan fordele sin kvote av norsk vårgytende sild mellom vintersild og feitsild.
c) Det vi~ bli oppmalingsforbud for vintersild, mens oppmaling vil bli tillatt senere på året.
d) Fordeling av vinterloddekvoten mellom fartøygruppene blir som i alternativ I under SAK 15/85, dvs. at RMK får en gruppekvote på 652.500 hl.
e) En bruker samme fordelingsnØkkel ved beregning av fartøykvoter både i fisket av vinterlodde og av norsk vårgytende sild. Dvs.
samme nØkkel som i vinterloddefisket i 1985.
f) Fartøyenes størrelsessammensetning er i regneeksemplene
1
jlg3-851312re
forutsatt å være den samme for de to alternativene, dvs. at
"gjennomsnittsfartøyet" er like stort både i vintersild-alternativet og i loddevintersild-alternativet.
g) Like store fartØy skal ha omlag samme brutto fangstverdi uansett hvilket alternativ de velger.
II. Prisforutsetninger.
Dersom forskernes prognose m.h.t. forventet innsig av vinterlodde
$lår til, vil en anta at vinterloddefisket i 1986 vil være forbundet med en viss risiko både m.h.t. tilgjengelighet og
kvalitet. Denne risikoen vil en ta hensyn til ved å regne med at kun hver tredje last vil bli godkjent til konsum. Med
utgangspunkt i denne forutsetningen vil en ut fra
prisforutsetningene ovenfor regne med en gjennomsnittspris for vinterlodde i 1986 på 80 kr pr. hl. En har da ikke tatt hensyn til at sjØlprodusentene vil kunne ha en bedre utnyttelse av råstoffet enn forutsatt ovenfor. For vintersild levert av ringnotfartøy (til konsum) var gjennomsnittsprisen i 1985
kr 187,83. Den del av flåten som velger å fiske vintersild, må påregnes å ha en restkvote som må tas som feitsild. I
regne-eksemplene nedenfor vil en gå ut fra en gjennomsnittspris på 180 kr pr. hl. for vintersild (det er da tatt hensyn til et visst overlØP til mel & olje pga. kvalitetsforringelse).
For feitsild vil en regne ut fra en gjennomsnittspris på 90 kr pr. hl. Det er da forutsatt at ca. 1/3 av ringnotflåtens fangst av feitsild vil kunne leveres til konsum, til en pris av 160 kr pr. hl. Til oppmaling er det regnet med en pris på 55 kr pr. hl.
Disse antatte gjennomsnittsprisene vil gi fØlgende totalverdier for ringnotflåtens andeler av vinterlodde og norsk vårgytende sild:
jlg3-851312re
Norsk vårgytende i alt Totalt lodde + sild
Antatt brutto fangstverdi for
"gjennomsnittfartøyet"
EKSEMPEL 1.
=
81 ,·o mill. kr=
133,2 mill. kr=
888.000 kr59 RMK velger loddealternativet, 91 velger vintersild-alternativet.
Beregningene viser at med en slik fordeling vil fartøyene i loddealternativet ikke kunne tildeles noen kvote av norsk
vårgytende sild dersom like store fartøy skal ha omlag lik brutto fangstverdi.
Det vil si at dersom en flåtedeling skal kunne fungere etter forutsetningene, så må minst 60 fartøy velge loddealternativet.
EKSEMPEL 2.
89 fartøy velger loddealternativet, 61 velger vintersild-alternativet.
I dette tilfellet viser det seg at forutsetningen om lik brutto fangstverdi for like store fartØY blir oppfylt når fartøyene i loddealternativet får hele det kvantumet (300.000 hl) sild som en regner med må tas etter vintersildsesongen (gj.sn. pris= 90 kr pr. hl). Det vil si at etter forutsetningene, kan maksimalt 89 fartøy melde seg på loddealternativet.
Etter eks. 1 og eks. 2 vil en flåtedeling bare kunne fungere hvis antall fartøy i loddealternativet ligger mellom 60 og 89.
EKSEMPEL 3.
75 RMK velger loddealternativet, like mange velger vintersild-alternativet.
Med utgangspunkt i de forutsetningene som er gjort m.h.t. priser·
og kvantum, viser beregningene i dette tilfellet at
"gjennorn-snittsfartøyet" i vintersildalternativet vil få en kvote på i alt 5870 hl norsk vårgytende sild. Herav kan i gjennomsnitt 4000 hl påregnes levert som vintersild t i l konsum og 1870 hl feitsild t i l konsum/oppmaling. Tilsvarende vil "gjennomsnittfartøyet~ i lodde-alternativet få en kvote på 8700 hl vinterlodde og 2135 hl
feitsild t i l konsum/oppmaling.
Tabellene viser hvordan kvoter og antatt brutto fangstverdi vil bli for ulike fartøystørrelser.
Tabell 1. Kvoter i loddealternativet (75 fartØy).
Godkj. lastekap. Vinterlodde Norsk vårgytende s
3
jlg3-851312re vintersildalternativet. (Faktor i loddefisket= 2,9).
Dersom en eller flere av forutsetningene skulle endre seg, vil
Flåtedelingsmodellen som sådan vil imidlertid kunne anvendes selv om en legger til grunn andre gruppekvoter og prisforutsetninger.
OPPSUMMERING.
Fiskeridirektøren vil be Reguleringsrådet om å vurdere
a) En flåtedeling etter den modell som er skissert ovenfor.
jlg3-851312re
fall, skal fartøy som vil delta i kolmulefisket i 1986 kunne utelukkes fra loddealternativet (dvs. at de må delta i
vintersildalternativet). I 1985 har 45 fartøy deltatt i kolmule-fisket. En forventer stigende interesse i 1986, både som fØlge av Økte kvoter og de vellykkede forsøk med partråling som har vært gjort.
Påmeldingsfrist.
Frist for påmelding til en eventuell flåtedeling foreslås satt t i l torsdag 19. desember".
Rasmussen spurte deretter om ideen med flåtedeling slik den var fremlagt i saksdokumentene hadde noe for seg. Han sa at forslaget var et forsøk på å få t i l et rasjonelt fiske.
Leine ga uttrykk for at han ikke kunne se noen hensikt i en flåtedeling. Han ville foretrekke en enklest mulig regulering.
Det ville være vanskelig å beregne hvilken verdi som lå i vinterloddefisket. Her var mange usikkerhetsmomenter, bl.a.
kvaliteten på lodden. Han mente en kunne få store problem med å sette verdi på vinterloddekvoten, og viste t i l at det var et krav fra de som hadde vært med i flåtedeling at det var klare
verdiforutsetninger. Når det gjaldt fisket etter norsk vårgytende sild mente han at det var mer fØlelse enn verdi det gikk på. Han hadde vanskelig for å tro at noen ville gi f~a seg sild for å være med på lodda. Han ville gjerne ha en så fragmatisk
regulering som mulig - og trodde at deltakelsen da ville fordele seg rimelig bra. Han foreslo at en bare skulle sette en
åpningsdato og at alle som ville· kunne få melde seg og få klar beskjed om hvor stor kvoten ville bli. Videre kunne en sette som krav at de som ikke deltok på lodden f.eks. en uke etter
åpningstidspunktet falt fra. Han regnet ellers med at åpning av sildefisket i Nordsjøen kunne fØre til at nordsjøsild ble valgt før norsk vårgytende sild. Han trodde en ville få en nokså fri tilpasning for de som ville delta på lodda. Forslaget fra Norges Fiskarlag bygde på dette.
Rasmussen spurte om alle var enig med Leine. Det var enighet i (
Reguleringsrådet om at P.D ~ skulle gå jnn for flåteQP.ljng.
5
jlg.3-851.312re2
UTKAST TIL REFERAT
~~*~~**~*********
SAK 16 B/85
REGULERING AV FISKET ETTER 1-/AVBRISLING I 1985.
Rasmussen viste innledningsvis t i l saksdokumentene der det var gjort fØlgende redegjørelse:
1/ Den norske kvoten av havbrisling i EF-sona i Nordsjøen er på 20.000 t for 1985.
Frå Noregs Sildesalslag har vi fått opplyst at samla fangst pr.
13.11. er på 69.100 hl. Fangsten i år ligg l i t t under fangsten på same tidspunkt i 1984. (Pr. 30.10. 84 - 71.634 hl).
Det har synt seg vanskeleg for norske farty å nyttiggjera seg havbrislingkvotar på eit nivå som i ~985, og under drØftingane med EF er det frå norsk side sagt frå om at vi ønskjer ein kvote for 1986 på 10.000 t.
Med ein kvote på 10.000 t vil det truleg ikkje vera trang for endringar i reguleringsopplegget i hØve t i l opplegget for 1985.
Fiskeridirektøren gjer framlegg om at fisket vert regulert som i 1985. Men det må kunna setjast turkvoter dersom tilhøva skulle tilseia det. lt
Der var enigh@t i Reg11lering~rådct nm FiskeridirPktØrens fnrslag +-.il regnlet~ng av havbri~l_ingfisket i 1 qgf).
1