Gjennom intervjuene har det blitt etablert at dersom festivalkonseptet ikke viser seg å være lønnsomt i løpet av de første leveårene, blir festivalen nødt til å omstille seg. Den kommersielle aktøren hadde i fjor et negativt driftsresultat. Vi har inntrykk av at de opererer med en bærekraftig drift, og prosjektleders
kompetanse vil bidra til at aktøren styrker sin posisjon videre.
En bærekraftig økonomisk utvikling er essensielt for en kommersiell festival, og bunnlinjen for aktuell festival vil være et klart suksessmål. Uten overskudd er det vanskelig å ekspandere. Om festivalen ikke evner å ekspandere ser vi at
problemer med å overleve vil dukke opp. Prosjektet jobber med en stigende ekspansjonskurve, og selger i dag betraktelig mer enn på samme tidspunkt i fjor.
Fremtidsutsiktene ser lovende ut.
Vi har funnet ut at alle musikkfestivalene mottar offentlig støtte. Denne
støtteordningen prioriterer klart de kulturorienterte arrangementene, og vil ikke være av særlig annet enn en symbolsk karakter for de kommersielle.
Marginene er marginale, og markedet er svært konkurransepreget. Festivalene konkurrerer ikke bare med konkurrenter innenlands, men også opplevelser utenlands. For å hevde seg, mener vi festivalen må tilby en festivalpakke som trumfer andre opplevelser. Et unikt program som gir en fullverdig opplevelse for festivaldeltakeren er noe vi mener vil ha en klar innvirkning på festivalens omdømme, og igjen på billettsalget. Vi får forklart at det å selge billetter tidlig utgjør en stor fordel. At majoriteten av billettene er solgt før festivalen nærmer seg, reduserer den kontekstuelle usikkerheten, samtidig som store deler av
hovedinntektene sikres. Været trekkes frem som faktoren som i størst grad hindrer billettsalg før prosjektet går av stabelen. På denne måten trenger arrangøren i mindre grad ta stilling til at uvær hindrer potensielle kunder å “kjøpe i siste liten”.
6.0 KONKLUSJON
På bakgrunn av anvendt litteratur, dybdeintervjuer og analyser vil presentere følgende konklusjon med henhold til problemstillingen;
“Hvordan kan en kommersiell musikkfestival behandle usikkerheter for å oppnå prosjektsuksess?”.
Å definere prosjektsuksess er en kompleks oppgave. Bacheloroppgaven uttrykker at prosjektsuksess for en kommersiell musikkfestival avhenger av en evne til å planlegge for alt som kan og vil berøre prosjektet.
Dette innebærer en forståelse for interessentenes ønsker og mål som alltid må tilrettelegges for, og gjennomføres med hensyn til. Arrangøren må være forberedt på de interne samt eksterne mulighetene og risikoene i alle prosjektets faser og ledd, og det vil være essensielt å gardere seg mot både kontekstuell og
operasjonell usikkerhet. Totalopplevelsen av å både arrangere og delta på festival handler om mye mer enn hva som foregår på scenen.
En kommersiell musikkfestival skal skape en fullverdig opplevelse, et
inkluderende fellesskap og en holistisk, multidimensjonal pakke som reflekterer det tjueførste århundrets forbrukervaner. Pakkens mest fremtredende elementer er et attraktivt artistprogram, aktiviteter og tilbud for alle festivalens deltakere, i tillegg til en bærekraftig mat- og drikkeopplevelse, som vil tiltrekke mennesker fra fjern og nær. Å tilby en eksklusiv programpakke er kritisk for å tilfredsstille interesserte parter i dagens konkurransepregede marked. Samtidig er festivalens omdømme sentralt for å avvikle et suksessfullt arrangement i dag, og i fremtiden.
Et godt renommé er avgjørende for prosjektsuksess. For en festival vil det være essensielt å opparbeide seg et godt omdømme som en respektert, attraktiv og nyskapende aktør. Arrangementprosjektets renommé er summen av alle
intereserte parters helhetsinntrykk, og vil avgjøre hvorvidt gresset blir grønt, eller om det må sås på nytt
7.0 LITTERATURLISTE
Andersen, S. Erling, Kristoffer V. Grude, og Tor Haug. 2004. Målrettet prosjektstyring. 5 utgave. Bekkestua: NKI forlaget.
Anderson, Tommy & Getz, Donald (2009) FESTIVAL STAKEHOLDERS:
EXPLORING RELATIONSHIPS AND DEPENDENCY THROUGH A FOURCOUNTRY COMPARISON, doi:10.1177/1096348010370862
Getz, D. (2002), Event Management; Volume 7, Number 4, 2002, pp. 209-219(11) doi:10.3727/152599502108751604
Gripsrud, Geir. Olsson, Ulf Henning og Silkoset, Ragnhild. 2017. Metode og dataanalyse. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm AS.
Gursoy, D., Spangenberg, E. R., & Rutherford, D. G. (2006). The hedonic and utilitarian dimensions of attendees’attitudes toward festivals.Journal of Hospitality & Tourism Research,30(3), 279–294. doi:
10.1177/1096348006287162
Hiller, R. S. (2014). Exclusive dealing and its effects: The impact of large music festivals on local music venues. Review of Industrial Organization, 45, 153–175, doi:10.1007/s11151-014-9428-x
Hiller, R. S. (2015). The importance of quality: How music festivals achieved commercial success, 40, 309-334, doi:10.1007/s10824-015-9249-2
Huseby, O., Kilde, H., Klakegg, O., Torp, O., Berntsen, S., Samset, K. (1999) Styring av usikkerhet i prosjekter. 3. Utgave, Produksjon: Vestfjorden AS Karlsen, Jan. Terje (2017). Prosjektledelse. 4 utgave. Oslo: Universitetsforlaget AS.
Luonila, M., Suomi, K., & Johansson, M. (2016) Creating a stir: the role of word of mouth in reputation management in the context of festivals,
doi:10.1080/15022250.2015.1113646
Mikkelsen , Hans, og Jens O. Riis. Grundbog i prosjektledelse. PRODEVO ApS, 2007 (MANGLER FORLAG)
Morgan, M. (2008). What makes a good festival? Understanding the event experience. Event Management, 12, 81 –93. doi:10.3727/152599509787992562
Nielsen(01-03-2018) Hentet 15. Mai 2019
https://www.nielsen.com/us/en/insights/reports/2018/2017-music-us-year-end-report.html
Waddell, R. (2013). The festival gamble. Billboard, 125(10), 14-15. Hentet fra
https://search-proquest-com.ezproxy.library.bi.no/docview/1325024529?accountid=142923
8.0 VEDLEGG
Vedlegg 1
INTERVJUGUIDE
• Kan du redegjøre for usikkerhetene dere har møtt og trolig vil møte, samt
"støykilder" og fallgruver? Hvordan arbeider dere for å forhindre/minimere disse?
• Hvilke usikkerhetsfaktorer er de mest kritiske? ("Markedsføring/planlegging",
"Eksterne krefter", "Menneskelige ressurser", "Finansielle ressurser")
• I hvor stor grad vektlegger dere at uforutsette hendelser kan inntreffe?
• Hvor avgjørende er været for gjennomføringen av festivalen, og hvilke tiltak iverksettes dersom dårlig vær oppstår?
• Har du noen historier eller konkrete eksempler der dere har måttet ta stilling til store usikkerheter?
• Hvordan fungerer rollefordelingen i praksis?
• Hvordan fungerer rapportering og oppfølging?
• Hvordan ser dine arbeidsoppgaver som prosjektleder ut? Hva kreves av deg?
Hvordan har dine tidligere erfaringer hjulpet deg?
• Hvor avhengige er dere av frivillige?
• Kan du fortelle kort om din historie og hvordan du har havnet der du er?
Gjerne også snakke om hva du anser som viktige trekk for en prosjektleder og hva som kreves.
• Opererer dere med en eksklusivitetsklausul som forhindrer artisten å opptre et annet sted i nærheten i samme tidsperiode?
• Hva betyr suksess for dere? Og hva innebærer det å feile/mislykkes?
• Kan dere utdype litt om kommersielle aktører kontra kulturelle?
• Kan du kort forklare hvordan de ulike prosessene under ser ut for dere?
• Oppstartsfasen:
§ Budsjett
§ Planer
§ Risikostyring
• Gjennomføringsfasen:
§ Prognoser
§ Kvalitet
§ Statusrapporter
§ Endringer
• Avslutningsfasen:
§ Erfaringsoverføring: Hvordan foregår dette?
§ Gevinstrealisering
§ Hvem er deres viktigste interessenter, og hvordan håndterer/kommuniserer dere med dem?
§ Hvordan definerer dere suksess for deres organisasjon, og hva betyr suksess for de ulike interessentene?
Vedlegg 2
Tabellen brukt som utgangspunkt for kritikalitetsmatrisen. ( Getz, 2002, s. 212)