Spørsmål:
«Fra entreprenørhold foreligger det opplysninger om at eneboliger som skal imøtekomme kravene i nye byggeforskrifter vil kunne bli opptil én million kroner dyrere i forhold til priser basert på normen Tek. 10. I tillegg vil passivhus i områder med hurtig skiftende klimatiske forhold, som det er på Vestlan-det, være sterkt utsatt for soppskader og dårlig inne-klima.
Vil statsråden ta initiativ til at nye forskrifter til-passes de klimatiske forhold i ulike regioner, samt at hus blir billigere, ikke dyrere å bygge?»
BEGRUNNELSE:
Mange er bekymret over kostnadsutviklingen på boligmarkedet, noe som gjør at store grupper utesten-ges. Nye forskrifter og krav om passivhus vil fordyre nye boliger vesentlig. Passivhus vil i store deler av Norge være særlig utsatt for fukt- og soppskader, noe som fører til et helseskadelig inneklima.
Svar:
Regjeringen har som mål i bygningspolitikken at bygg skal være godt utformet, sikre, energieffektive og sunne. Det betyr hus som er gode å bo i, miljø-vennlige og med godt inneklima.
Regjeringen har varslet i klimameldingen (Meld.
S. 21 2011-2012) og bygningsmeldingen (Meld. S.
28 2011-2012) at vi vil skjerpe energikravene i bygg-teknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Beslutning om kravsnivå skal gjøres på bakgrunn av utredninger av blant annet samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekven-ser.
Direktoratet for byggkvalitet har fått ansvar for å forberede nye forskriftskrav. De er i gang med utred-ninger som blant annet skal evaluere dagens krav, og foreslå nivå og innretning på framtidige krav. Ett ele-ment i dette kan være hvordan reglene skal forholde seg til ulike klimasoner i ulike deler av landet.
En ny rapport fra Sintef Byggforsk, laget på opp-drag fra Husbanken, viser at passivhus er et robust bygningskonsept for lavt energibehov og godt inne-klima, som kan bygges med velprøvd teknologi. Fle-re andFle-re utFle-redninger fra Norge og andFle-re land viser gode erfaringer med energieffektive passivhus. Ut-fordringene for passivhus ser ut til å være stort sett de samme som for nye bygg generelt. Studier fra andre land viser bedre innemiljø i passivhus enn i konven-sjonelle bygg. Godt isolerte bygg kan øke konse-kvensene av innebygget fukt, og det er derfor viktig å følge de anbefalingene som allerede gis om å bygge tørt. Sintef Byggforsk påpeker at det er et generelt be-hov for mer forskning på innemiljø og helse, dette gjelder for alle typer bygg, også passivhus.
Rapporten fra Sintef Byggforsk viser også at merkostnaden for å bygge passivhus i forhold til å bygge etter dagens krav er noe lavere enn tidligere antatt. Her vil jeg legge til at mer energieffektive bygg kan gi lavere oppvarmingsutgifter over tid, noe som vil være positivt for byggeieren.
Jeg vil understreke at det ikke er noen motsetning mellom å bygge etter passivhusnivå og det å bygge sunne og gode bygg – her er det heller snakk om å bygge på erfaringer og kunnskap. Dette er noe av det vi er i gang med å utrede når vi nå lager framtidens energiregler. Jeg har invitert til dialog med næringa i denne prosessen slik at vi får et godt regelverk som sikrer godt utformet, sikre, energieffektive og sunne bygg.
SPØRSMÅL NR. 794
Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Siv Jensen Besvart 20. februar 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad
Spørsmål:
«Oslopakke 3 har blitt svært dyr grunnet massive overskridelser i statlige veiprosjekter. For eksempel har Statens vegvesen brukt 283 mill. kroner på å byg-ge en firkantet rundkjøring på Carl Berner, og prisen for rv. 150 Ulven-Sinsen har økt fra 1,3 til 4 mrd. kro-ner.
Mener statsråden at slike overskridelser er aksep-table, hva gjøres for å forhindre tilsvarende overskri-delser i fremtiden, og vil statsråden som en mini-mumsløsning gå inn for statlig fullfinansiering av overskridelsene?»
BEGRUNNELSE:
Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om statlig fullfinansiering av Oslopakke 3, senest i representantforslag Dokument 8:57 S (2011-2012) i februar 2012. Befolkningen i Osloområdet øker nemlig svært raskt, og det betyr at det er et stort behov for investeringer i vei, jernbane og t-bane. Iføl-ge Statistisk sentralbyrå vil befolkninIføl-gen i Oslo og Akershus øke med til sammen 430 000 innbyggere innen 2040. Det er ikke mulig å finansiere nok infra-struktur gjennom bompenger, og bompenger er uan-sett en urettferdig finansieringsform når staten bare investerer en brøkdel av de 55 mrd. kronene man tar inn i bil- og drivstoffavgifter tilbake til veiformål i statsbudsjettet.
Svar:
Det har vært økte kostnader for enkelte statlige prosjekt i Oslopakke 3. Det blir imidlertid ikke riktig å sammenlikne tidlige grove kostnadsvurderinger uten et ferdig plangrunnlag med de faktiske kostna-dene. En sammenlikning må ta utgangspunkt i kost-nadsoverslaget som lå til grunn for Stortingets be-vilgning av midler.
Stortinget sluttet seg til gjennomføringen av rv 150 Ulvensplitten – Sinsen gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S nr. 13 (2004-2005). Her er det lagt til grunn en styringsram-me på 2 380 mill. kr og en kostnadsramstyringsram-me på 2 530 mill. kr, omregnet til 2012-prisnivå. De forberedende arbeidene på prosjektet startet i februar 2005, men våren 2006 vedtok Statens vegvesen å avlyse tilbud-skonkurransen for tunnelarbeidene på grunn av ve-sentlig høyere tilbud enn forutsatt, jf. St.prp. nr. 65 (2005-2006). Prosjektet ble derfor omprosjektert og
revidert og lagt fram for Stortinget på nytt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007-2008) Om Os-lopakke 3 trinn 1, jf. Innst. S nr. 170 (2007-2008).
Her ble det lagt til grunn en revidert styringsramme på 3 370 mill. kr og en revidert kostnadsramme på 3 810 mill. kr, omregnet til 2012-prisnivå. I følge det någjeldende kostnadsoverslaget er kostnaden 3 923 mill. kr i 2012-prisnivå. I finansieringsplanen for prosjektet er det forutsatt at det statlige bidraget til prosjektet står fast, og at prosjektet på dette grunnla-get skal fullfinansieres innenfor Oslopakke 3. Dette er fulgt opp av Styringsgruppen for Oslopakke 3 i ut-arbeidelsen av Revidert avtale i 2012 og handlings-programmet for Oslopakke 3. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har sluttet seg til dette.
For bompengeprosjekt som ikke inngår i en by-pakke, er hovedregelen at bompengeselskapenes an-svar er begrenset til å finansiere sin andel av kost-nadsøkninger opp til kostnadsrammen (normalt 10 pst over styringsrammen). Kostnadsøkninger ut over dette er statens eller fylkeskommunens ansvar, av-hengig av om det er et riksveg- eller et fylkesvegpro-sjekt. I Oslopakke 3 har E18 Bjørvikaprosjektet blitt behandlet på denne måten – som et unntak. Dette ble lagt til grunn fordi gjennomføringen ble basert på et opplegg der E18 Bjørvikaprosjektet skulle kunne fullføres som eget prosjekt selv om ikke Oslopakke 3 hadde blitt vedtatt.
Stortinget har vedtatt at Oslopakke 3 skal styres gjennom porteføljestyring. Dette innebærer at gjen-nomføringen av tiltakene i pakken må tilpasses de til enhver tid tilgjengelige økonomiske rammer og bom-pengeinntekter. Mange av prosjektene som ligger til grunn for den lokale avtalen fra 2006 om Oslopakke 3, mangler ennå tilstrekkelige planavklaringer for å kunne ha pålitelige kostnadsoverslag. Sammenliknet med kostnadsvurderingene i den lokale avtalen fra 2006 vil det derfor sannsynligvis bli store endringer i kostnadene når prosjektene skal gjennomføres.
Det er min ambisjon at prosjekt som legges fram for Stortinget for bevilgning skal ha et kostnadsover-slag som er så sikkert at kostnadsoverskridelser så langt som mulig kan unngås. Systemet med kvalitets-sikring (KS2) bidrar til dette. Statens vegvesen arbei-der også kontinuerlig med dels å bedre sine metoarbei-der for kostnadsoverslag, dels å bedre sine styringssyste-mer slik at kostnadene kan holdes nede i både plan-leggingsfasen og anleggsfasen.
Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 19. februar 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Folkebladet i Troms hadde i forrige uke en sak om at fylkesmannen i Troms nektet Forsvaret å gjen-nomføre en planlagt skimarsj. Jeg går ut fra at siden dette var planlagt fra Forsvaret side så måtte turen gi et faglig utbytte.
Mitt spørsmål er derfor om statsråden deler fyl-kesmannens vurdering i saken om en slik tur kan oppleves som negativ for friluftsfolk, og at dette er så viktig at Forsvarets behov for planlagt trening ikke kan gjennomføres, eller viser saken at fylkesmannen er overordnet Forsvarets behov?»
BEGRUNNELSE:
Jeg har diskutert saken med min kollega Øyvind Korsberg fra Troms og vi er begge svært opprørt over Fylkesmannens framferd. Det kan da ikke være slik at et organ som Fylkesmannen skal kunne nekte For-svaret å utøve trening av nødvendige ferdigheter. Jeg stiller meg også svært undrende til på hvilket grunn-lag fylkesmannen kan påstå at Forsvaret vil være et forstyrrende element. Etter mitt syn er dette en på-stand som grenser opp mot galskap fra fylkesman-nens side. Jeg imøteser derfor statsrådens svar.
Svar:
Jeg viser til brev av 11. februar 2013, med spørs-mål fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen om avslaget fra Fylkesmannen i Troms på søknad fra Forsvaret om skimarsj i Dividalen.
Brigade Nord gjennomførte i perioden 29. januar til 4. februar 2013 en øvelse med skimarsj og telting utenfor Øvre Dividal Nasjonalpark. I forberedelsen til øvelsen søkte imidlertid Forsvaret til Fylkesman-nen i Troms om å kunne nytte en alternativ rute innenfor nasjonalparken. En slik alternativ rute ville være en reserveløsning til fastsatt rutevalg, om det skulle bli varsler om skredfare. Da fylkesmannen av-slo søknaden, ble skimarsjen lagt opp i et skredsik-kert rutealternativ utenfor nasjonalparken.
Forsvaret har løpende dialog med Fylkesmannen i Troms om behov i øvingssammenheng, og samar-beidet oppleves som konstruktivt. Jeg har fått forsik-ringer fra Forsvarets side om at man ikke er avhengig av å gjennomføre en slik skimarsj gjennom Øvre Di-vidal Nasjonalpark for trenings- og øvingsformål.
For Forsvaret er det svært viktig å ha et klart sikker-hetsperspektiv, og skimarsjen ble flyttet til et nytt skredsikkert alternativ utenfor nasjonalparken. Jeg ser det derfor ikke som naturlig å følge opp denne sa-ken spesielt fra departementets side.
SPØRSMÅL NR. 796
Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 19. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske
Spørsmål:
«Når har regjeringen til hensikt å fremme nød-vendige forslag om å lovfeste nettolønnsordningen for norske sjøfolk på norske skip?»
BEGRUNNELSE:
Skatterefusjonsordningen og senere nettolønns-ordningen for norske sjøfolk på norske skip ble inn-ført etter mange år med manglende rekruttering til maritime yrker og etter at mange norske sjøfolk had-de sett seg nødt til å gå over i annet arbeid, da had-de tapte
i konkurransen med utenlandske sjøfolk. Manglende rekruttering medførte også at norske maritime kom-petansemiljøer ble svekket.
Etter at ordningen ble innført har denne fungert bra, norske sjøfolk er igjen blitt konkurransedyktige internasjonalt og rekrutteringen er betydelig bedret noe som igjen har hatt stor betydning for hele den maritime næringsklyngen.
Det hersker fortsatt endel usikkerhet med ordnin-gen i og med at denne ikke er lovfestet og derfor av-hengig av velvilje i de årlige budsjetter.
Fremskritts-partiet har derfor flere ganger foreslått å lovfeste ord-ningen noe regjeringspartiene dessverre har imøte-gått.
Det er derfor svært gledelig å høre at representan-ter fra Arbeiderpartiet i ulike fora og media nå tar til orde for å lovfeste ordningen og dermed ønsker å skape stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelse-ne.
Svar:
Denne regjeringen fører en helhetlig maritim po-litikk for å sikre og skape arbeidsplasser i Norge. Re-gjeringen la i oktober 2007 fram ”Maritim strategi 2007 – Stø kurs”. Strategien inneholder regjeringens plan for å støtte opp under videre vekst og utvikling av de norske maritime næringene. Regjeringen har satset på maritim næring gjennom konkrete tiltak, ikke bare nettolønn, og maritim næring har gode ram-mevilkår.
Jeg viser til at regjeringen i sitt første statsbud-sjett foreslo en utvidelse av nettolønnsordningen til å gjelde all konkurranseutsatt fart i NOR. Bondevik II-regjeringen gikk i sitt budsjettfremlegg for 2006 inn for å innføre en kompetansemodell, som ville inne-bære en vesentlig innstramming ordningen for sys-selsetting av norske sjøfolk. I regjeringens statsbud-sjett for 2007 ble også sikkerhetsbemanningen på Hurtigruta inkludert i ordningen, med virkning fra 1.
juli 2007. Næringen opplever at det er etablert ro og stabilitet i ordningene, og satser på grunnlag av dette på rekruttering og opplæring av norske mannskaper.
Nettolønnsordningen bidrar også til viktige opplæ-rings- og rekrutteringstiltak, fordi den forutsetter at rederiene innbetaler til et kompetansefond.
Regjerin-gen ser ordninRegjerin-gen som et viktig virkemiddel for å si-kre norske arbeidsplasser og veksten i den maritime næringen, og å sikre det maritime næringsmiljøet på land tilgang på praktisk maritim kompetanse. Dette er avgjørende for næringens konkurransedyktighet i fremtiden.
Econ Pöyry gjennomførte i 2010, på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, en evaluering av sysselsettingsordningen for sjøfolk. Evalueringen konkluderte blant annet med at ordningens mål om økt sysselsetting nås, og at det uten ordningen ville vært færre norske sjøfolk. Videre ble det slått fast at ordningene er godt organisert.
Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vide-reført tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, herunder nettolønnsordning, med en overslagsbe-vilgning på 1 600 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013. Regjeringen har gjennom budsjettiltak aktivt bidratt til forutsigbarhet for næringen. Det er fastsatt en egen forskrift som omhandler nettolønn med tilhø-rende veiledninger, jf. forskrift om forvaltning av til-skudd til sysselsetting av sjøfolk av 21. desember 2005 nr. 1720. Fra ulike hold har det vært fremmet forslag om lovfesting av ordningen. Dette er noe vi vil vurdere. Likevel vil ikke en lovfesting beskytte ordningen mot partiene som vil svekke eller fjerne ordningen. Det er det samme flertallet i Stortinget som vedtar både statsbudsjett og endringer i en even-tuell lovfestet nettolønnsordning.
Etter mitt syn bidrar nettolønnsordningen, slik den i dag er utformet, til å gi de maritime næringene fremtidsrettede betingelser for sjøfolk, samt legger til rette for rekruttering til yrket.
SPØRSMÅL NR. 797
Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 21. februar 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad
Spørsmål:
«SVV er i ferd med å sluttføre forslag til regule-ringsplan for E18 Rugtvedt-Dørdal, og det legges opp til smal firefeltsvei med bare 20 meters veibred-de. Forslaget om å kun gå for 20 meter bredde iste-denfor full firefeltsvei på 23 meter, har medført ster-ke reaksjoner fra politi, brann, SVV, aksjonsgruppa for E18 og politikere som forlanger og forventer at
veibredden blir 23 slik den er på strekningen Sky-Langangen.
Vil statsråden se på saken slik at også denne strekningen bygges som full firefeltsvei med mini-mum 23 meters bredde?»
BEGRUNNELSE:
SVV bygget på 90-tallet nye E18 fra Langangen til Rugtvedt. Veien ble den gangen bygget som 2- og
at denne veien var bygget for å møte trafikkveksten de neste 50 årene. Under 10 år etterpå viste det seg at trafikken allerede var blitt langt høyere enn forutsatt og at behovet og trafikktallene viste at veien var un-derdimensjonert. Det vil derfor være svært dumt å bygge en helt ny vei med for dårlig standard i forhold til de behovene man vil ha i fremtiden, samtidig som en 20 meters vei kontra en vei på 23 også vil medføre mye større utfordringer i forbindelse med vedlike-hold, spesielt på vinterstid og ved ulykker.
Svar:
Dagens vegnormaler åpner for at motorveger kan bygges i to ulike bredder; 20 og 23 meter. Til nå er
Aust-Agder og om lag 20 km i Østfold. Så langt har Statens vegvesen gode erfaringer med de motorveger som er bygget med 20 meters bredde.
I Håndbok 017 Veg- og gateutforming er inter-vall på årsdøgntrafikken (ÅDT) for 20 meters motor-veg beregnet til mellom 12 000 og 20 000 i progno-seåret. ÅDT på E18 gjennom Bamble i Telemark er beregnet til 14 000 i 2040. Statens vegvesen sin klare faglige vurdering er at strekningen mellom Rugtvedt og Dørdal bør bygges ut med en vegbredde på 20 me-ter.
SPØRSMÅL NR. 798
Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 19. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
Spørsmål:
«Wild X er et unikt og populært integrerings- og friluftstilbud i Norge. Dessverre har Wild X opplevet å bli en kasteball i det byråkratiske systemet, og har falt ut av det offentlige budsjett uten å få innpass på noe nytt. Resultatet er at Wild X nå ser ut til å måtte melde oppbud. Det ville være svært uheldig for bru-kerne.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at friluftstilbu-det Wild X overlever?»
Svar:
Målsettingen med Wild X er å aktivisere minori-tetsungdom til deltakelse i jakt, fiske og friluftsliv.
Wild X har gjort mye positivt i forhold til dette. Det er viktig å integrere barn og unge med ulik etnisk bakgrunn inn i den norske friluftslivstradisjonen.
Denne regjeringen mener det er viktig at det legges til rette for at mennesker med bakgrunn fra andre kultu-rer får innføring i den norske friluftslivstradisjonen.
For å inkludere personer med en annen kulturbak-grunn i den norske friluftslivstradisjonen, er denne befolkningsgruppen prioritert når det gjelder tilskudd til friluftslivsaktiviteter.
Wild X var et pilotprosjekt i fem år fra 2006-2010, og fikk da inntil 1,5 mill. kroner i støtte i året fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). DN støtter i enkelte tilfeller pilotprosjekter der det er ønskelig
med erfaring som kan være til nytte for andre, eller der det ikke er gjort noe tilsvarende på fagområdet tidligere. Ved å gi økonomisk støtte til et pilotpro-sjekt, gir staten støtte i en oppstartsfase da det vanlig-vis er behov for ekstra midler.
Etter at pilotprosjektperioden er over, er det i samsvar med praksis at tilskuddsmottaker selv må ta ansvar for den videre drift av prosjektet. Dette kan blant annet gjøres ved å søke om midler på tilskudds-poster som er innrettet mot den aktuelle målgruppen og den aktuelle type tiltak.
Wild X fikk i 2011 og 2012 midler fra Friluftsli-vets fellesorganisasjon (FRIFO). Fra 2013 er ikke Wild X lenger tilsluttet FRIFO. Wild X søkte derfor i januar 2013 DN om midler fra kap. 1427 post 74 (”Tilskot til friluftslivstiltak”). I henhold til regelver-ket for tilskuddsposten og tilskuddsrundskrivet skal søknader om midler fra denne posten fra sentralorga-ner i landsdekkende organisasjosentralorga-ner sendes DN, mens lokale og regionale lag og organisasjoner skal søke den enkelte fylkeskommune. Wild X hadde på søk-nadstidspunktet lokallag i to fylker. Wild X ble der-for av DN vurdert å ikke være en landsdekkende or-ganisasjon. DN informerte Wild X raskt om dette, slik at Wild X skulle rekke å søke de respektive fyl-keskommuner om midler fra denne posten før midle-ne blir fordelt og tildelt.
Flere fylkeskommuner har i tillegg egne frilufts-midler som Wild X kan søke på.
DN ser det som viktig å sikre likebehandling av alle søkere om tilskuddsmidler. DN opplyser at Wild X har blitt behandlet på samme vilkår som andre lag og organisasjoner som søker om tilskuddsmidler fra DN.
Wild X har på bakgrunn av DNs beslutning om ikke å gi midler til Wild X som en landsdekkende or-ganisasjon kontaktet MD pr e-post, med anmodning om at DNs beslutning overprøves. Det er også av-holdt et møte mellom Wild X og departementet. MD opplyste i møtet at vi i nær fremtid vil behandle hen-vendelsen fra Wild X vedrørende DNs avvisning av søknaden. MD vil i denne sammenheng avklare om
Wild X pr i dag er å betrakte som en landsdekkende organisasjon, jf. reglene for tilskudd fra kap. 1427 post 74.
Uavhengig av utfallet av departementets behand-ling av saken, vil jeg i 2013 vurdere å øremerke en til-skuddsordning til lag og organisasjoner som særlig jobber med å få etniske minoriteter aktive i friluftsliv i flere fylker, men ikke nødvendigvis på landsdek-kende basis. En slik tilskuddsordning vil eventuelt bli kunngjort og være en del av oppfølgingen av na-sjonal strategi for et aktivt friluftsliv, som Regjerin-gen har under arbeid. Et av satsingsområdene i stra-tegien vil være å øke innsatsen for å få grupper som i dag er lite aktive i friluftsliv, herunder blant annet et-niske minoriteter, mer aktive i friluftsliv.
SPØRSMÅL NR. 799
Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 19. februar 2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe
Spørsmål:
«Mener statsministeren at kunnskapsinnhentin-gen om Lofoten, Vesterålen og Senja styrker eller svekker argumentene for petroleumsaktivitet i dette området?»
BEGRUNNELSE:
Undertegnende stilte dette spørsmålet til statsmi-nisteren to ganger under den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag 6. februar 2013. statsministeren svarte med en rekke resonnementer knyttet til hvor-vidt vi nå har nok kunnskap til å konsekvensutrede områdene for petroleumsvirksomhet. Spørsmålet om hvorvidt kunnskapsinnhentingen som er gjennomført - slik statsministeren vurderer saken - svekker eller styrker argumentene for petroleumsaktivitet i områ-det, ble imidlertid ikke besvart. Jeg tillater meg der-for å stille spørsmålet på nytt i skriftlig der-form, og ser frem til statsministerens konkrete svar.
Svar:
Som oppfølging av den oppdaterte forvaltnings-planen for Barentshavet – Lofoten har Olje- og ener-gidepartementet gjennomført en kunnskapsinnhen-ting om virkninger av petroleumsvirksomhet i Nord-land VII, Troms II og uåpnede deler av NordNord-land IV, V, VI (det nordøstlige Norskehavet). For å gi en mer fullstendig beskrivelse av muligheter og utfordringer for regionen er også den åpnede delen av Nordland VI belyst i relevante deler av arbeidet.
En kunnskapsinnhentingsrapport ble lagt fram i november 2012. Denne er nå ute på høring sammen med de underliggende fagrapportene.
Etter mitt syn har kunnskapsinnhentingen gjort at kunnskapen om effekter av mulig petroleumsvirk-somhet i området er styrket. Vi har mer fakta på bor-det. De faglige arbeidet som er gjennomført har bi-dratt til dette.
Kunnskapsinnhentingen om virkninger av petro-leumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet bør gi et godt grunnlag for en faktabasert og god disku-sjon om disse spørsmålene.
Om argumentene for petroleumsvirksomhet i området er styrket eller svekket må hver enkelt vur-dere ut fra sin bakgrunnskunnskap og sitt ståsted.