Spørsmål:
«Er arbeidet med å få på plass en database for stjålet kunst og antikviteter ferdigstilt, ev. hvor langt har dette arbeidet kommet?»
BEGRUNNELSE:
Det vises til Dokument nr. 15:223 (2009-2010), hvor undertegnede fikk svar fra daværende justismi-nister Storberget ang. å jobbe for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir registrert i åpne søkbare inter-nasjonale databaser. I svaret står det å lese følgende:
"Opprettelsen av en database for stjålet kunst og antikviteter er et av flere tiltak i "Politidirektoratets tiltaksplan for bekjempelse av miljøkriminalitet 2006 -2009". Politidirektoratet har nå igangsatt et arbeid med å se på muligheten for å legge til rette for at infor-masjon knyttet til kunst- og kulturgjenstander blir til-gjengelige i aktuelle databaser, herunder både nasjo-nalt og internasjonasjo-nalt."
Kalenderen viser nå 2013, og det er derfor rime-lig å anta at tiltakene i tiltaksplanen for 2006-2009 fullt ut er implementert.
Svar:
Norge har ratifisert «Konvensjonen om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av
kunst-gjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander». Konvensjonens Artikkel 5, bok-stav g forplikter til å opprette en nasjonal etat som på en effektiv måte skal se til at det alltid blir gjort kjent når en kunstgjenstand forsvinner. I Norge er Øko-krim tildelt et særlig ansvar for dette området.
For å etablere et system for registrering og be-handling av informasjon på dette feltet, nedsatte Po-litidirektoratet en arbeidsgruppe som har utarbeidet en kravspesifikasjon for en IKT-løsning. Politiets da-ta- og materielltjeneste (PDMT) som har foretatt en vurdering av forslaget til kravspesifikasjon for en IKT-løsning for databasen, anbefaler å integrere ut-viklingen av databasen i det nye straffesakssystemet.
En av fordelene med dette er at funksjonaliteten som utvikles inngår i og utgjør en integrert del av et hel-hetlig straffesakssystem. Dette vil innebære bedre til-gjengelighet, og antatt hyppigere bruk av databasen.
Politidirektoratet og Økokrim støtter PDMTs vurdering. Det vises blant annet til at det på denne måten ikke brukes tid og penger på mellomløsninger som senere vil bli faset ut. En integrering med pro-duksjonen av nytt straffesakssystem ville medføre at databasen ville bli lettere å realisere, med bedre funk-sjonalitet og høyere kvalitet.
Det er ennå ikke tatt stilling til endelig løsning.
SPØRSMÅL NR. 775
Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 15. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Stiftelsen Klokkergården er en ideell stiftelse med formål å behandle ungdom med rus- og atferds-problemer. Ungdommene er plassert med hjemmel i barnevernlovens tvangsparagrafer der kriteriene er vedvarende kriminalitet, rusbruk eller annen normløs atferd. Stiftelsen opplever nå at skoletilbudet gjen-nom mer enn 20 år er i fare for å bli rasert, grunnet en usikker finansieringsordning.
Vil statsråden foreta seg noe for å få etablert en forutsigbar finansieringsordning, slik at skolen kan sikres videre drift?»
BEGRUNNELSE:
Stiftelsen Klokkergården er en ideell stiftelse med formål å behandle ungdom med rus- og atferds-problemer. Ungdommene er plassert med hjemmel i barnevernlovens tvangsparagrafer der kriteriene er vedvarende kriminalitet, rusbruk eller annen normløs atferd. Stiftelsen gir tilbud til ungdom fra 13 år. Stif-telsen ble etablert i 1980 og har således lang erfaring innen feltet. Alle plasseringer skjer i medhold av Lov om barneverntjenester. Stiftelsen har totalt ca. 60 plasser i ulike avdelinger og i familiehjem. Stiftel-sens kollektiver er lokalisert i Vestfold, Sogn og Fjordane og Hedmark.
Ved å ha etablert grunnskole og inngått avtaler med Hedmark- og Sogn og Fjordane fylkeskommune og enkelte videregående skoler i disse fylkene gir stiftelsen et skoletilbud til ungdommer med proble-mer, og skole og utdanning er en vesentlig del av be-handlingsprogrammet til stiftelsen.
I Sirus-rapport 6/2012 framheves innsatsen på skoleområdet som avgjørende viktig på veien bort fra rus og kriminalitet. De trekker fram det å få erfaring i å mestre skolehverdag med hensyn til rutiner, kon-sentrasjon, utholdenhet og lav grad av konflikt samt muligheten til å fylle igjen kunnskapshull som vikti-ge elementer i behandlinvikti-gen. Dette bekreftes også av stiftelsens egne evalueringssystemer (EuroADAD og brukerundersøkelser).
I 2006 fikk Stiftelsen Klokkergården skole of-fentlig godkjenning etter opplæringslovas § 2-12.
Den enkelte ungdom får et individuelt tilrettelagt og fullverdig undervisningstilbud med 30 timers ukent-lig grunnskoleundervisning i samsvar med Læreplan-verket for Kunnskapsløftet. Stiftelsen har investert 6 millioner kroner i undervisningslokaler.
Stiftelsen opplever nå at skoletilbudet gjennom mer enn 20 år er i fare for å bli rasert.
Hedmark fylkeskommune er i disse dager i ferd med å reforhandle samarbeidsavtalen med Stiftelsen Klokkergården, og har gitt sterke signaler om at de ikke ser seg i stand til å finansiere opplæringen. De får ikke tilstrekkelig refusjoner, da fylkene nekter å betale for den spesialundervisning ungdommene får fordi skolen er godkjent etter opplæringslovas § 2-12.
Stiftelsen Klokkergården har arbeidet i flere år med å få til en lignende samarbeidsavtale med Vest-fold fylkeskommune, uten å lykkes. VestVest-fold fylkes-kommune vil ikke inngå en avtale, noe som medfører at stiftelsen ikke vil få refusjoner fra de fylkene som har ungdommer plassert på stiftelsens kollektiv i Stokke kommune. Resultatet blir at Stiftelsen Klok-kergården ser seg nødt til å avvikle driften av skolen ved Stokkekollektivet i løpet av skoleåret 2012 / 2013.
Opprettholdelse av skoletilbudet avhenger av en finansieringsordning som fungerer. Den gjeldende fi-nansieringsordningen gir ingen forutsigbarhet for driften, da hjemfylkene ikke refunderer kostnadene knyttet til hver enkelt ungdoms behov. Skolemyndig-heten i hjemfylket tar ikke hensyn til at disse ung-dommene har en svært problematisk fortid og et stort behov for tilrettelagt undervisning.
Svar:
Alle barn har rett til skolegang. For barn og unge med vedtak om plassering i barnevernsinstitusjon må opplæringen tilrettelegges på en slik måte at det er mulig for dem å delta. Jeg er opptatt av at det arbeides bevisst for å styrke disse barnas skoletilknytning, det må legges til rette for en tilpasset opplæring og barna må motiveres til videre skolegang.
Når det er gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernloven, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligger, som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring. Dette gjelder for både grunnsko-leopplæring, videregående opplæring og spesialpe-dagogisk hjelp. Det betyr blant annet at det er denne fylkeskommunen som fastsetter opplæringstiltak, sørger for sakkyndige vurderinger, fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp og er ansvarlig for at opplæ-ringen fyller kravene i opplæringsloven.
Fylkeskommunen som institusjonen ligger i, vil ha rett til refusjon av utgifter fra fylkeskommunen der barnet/ungdommen var bosatt på det tidspunktet det ble gjort vedtak om plassering. Satsene for refu-sjon er fastsatt av departementet. Det er forhøyede
behov for spesialundervisning.
Stiftelsen Klokkergården skole har ulike avdelin-ger som er godkjent som private skoler etter opplæ-ringsloven § 2-12. Skoler godkjent etter § 2-12 er pri-vate grunnskoler som ikke mottar statstilskudd etter privatskoleloven. Innholdet i opplæringen ved priva-te grunnskoler skal tilsvare den som gis i offentlige grunnskoler, men enkelte av opplæringslovens re-gler, blant annet retten til spesialundervisning, gjel-der ikke.
Elever som tas inn i slike privatskoler, må være utskrevet av den offentlige skolen. I slike tilfeller er det den private skolen som har ansvaret for denne
avtale mellom den private skolen og fylkeskommu-nen om dekning av kostnader for eleven, er dette en privatrettslig avtale. Fylkeskommunen har anled-ning, men ingen plikt, til å gå inn i slike avtaler, og jeg kan ikke bestemme utfallet av en eventuell refor-handling av slike avtaler.
Barn og unge med vedtak om plassering i barne-vernsinstitusjon er en særlig sårbar gruppe, og jeg er opptatt av at disse får ivaretatt sine rettigheter etter opplæringsloven. Jeg vil derfor i samarbeid med Bar-ne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet se på hvordan dette best kan sikres.
SPØRSMÅL NR. 776
Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 11. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo
Spørsmål:
«Den såkalte sorenskriversaken svekker all-mennhetens tillit til domstolene. Faktum tyder på at Domstoladministrasjonen og domstolene har gitt vedkommende særbehandling på grunn av sin stilling og kjennskap til systemet og andre dommere. En gullkantet avtale er inngått med arbeidsgiver som sikrer lønn frem til pensjon. Justisministeren er tyde-lig ikke informert av sine underordnede.
Hvilke konsekvenser mener statsråden denne sa-ken bør få for de involverte, og vil det bli gjennom-ført en gransking av sakens gjennomføring?»
Svar:
Vedkommende sorenskriver er gitt avskjed i nåde fra 1. desember 2013.
Justis- og beredskapsdepartementet ba 6. februar 2013 Domstoladministrasjonen om en redegjørelse om Domstoladministrasjonens håndtering av saken, og hvilke vurderinger som er foretatt i den forbindel-se. Departementet har mottatt redegjørelsen fra Dom-stoladministrasjonen om saken og vil gå grundig gjennom denne.
Jeg mener at vi bør se på regelverket og vurdere prosedyrene for fremtidige avskjedssaker, og vil blant annet ta opp dette for en prinsipiell diskusjon med styret for Domstoladministrasjonen.
SPØRSMÅL NR. 777
Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein