Kapittel 1: Bakgrunn for Lov om underholdningspenger for barn av 1821 og kronarbeidordningen
1.4 Farskap i lov om underholdningspenger for barn av 1821
En rekke av lovene og forordningene angående farskap og bidragspenger for barn som var blitt innført under eneveldet, ble innarbeidet i loven om underholdningspenger for barn av 1.
august 1821. Lovens fulle tittel var: «Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede». Loven kom med bestemmelser rundt underholdningspenger for barn født utenfor ekteskap, men også for barn etter en formell seperasjon mellom foreldrene. 64 Loven befestet riktignok et skille mellom de to barnegruppene. De ektefødte barna skulle få nødvendig underhold og oppdragelse så lenge det ble ansett som nødvendig etter seperasjonen. I tillegg hadde de arverett til far. 65 I kontrast skulle de uektefødte barna kun få et minstebidrag som utgjorde halvparten av underholdet til barnet var 15 år, og de hadde ingen arverett til far.66 Bidraget for barn født utenfor ekteskap skulle utbetales i fire terminer, hver gang med en fjerdedel, beregnet fra barnets fødselsdag.67 Faren hadde da plikt til å betale, så lenge han ikke hadde frasagt seg farskapet gjennom avlagt ed.68
Det ble videreført en rekke tvangsbestemmelser som skulle sikre at fedrene betalte pliktig bidrag. Hvis ikke barnefaren betalte bidraget til rett tid, men mottok lønning, vartepenger eller pensjon fra det offentlige, så skulle bidraget bli trukket herfra. Hvis ikke faren mottok lønn
62 Cronberg, Synd och skam (Cronberg Publishers, 1997), 178.
63 Cronberg, Synd och skam (Cronberg Publishers, 1997), 180.
64 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 1.
65 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 4.
66 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 2.
67 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 4.
68 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 5: Det ble bestemt at hvis noen som var utlagt som far til et uektefødt barn, ville nekte for farskapet, måtte vedkommende avlegge ed etter en forliksprøve innen en bestemt frist. I eden måtte han love at han ikke hadde hatt samleie med barnemoren på et tidspunkt som gjorde det mulig at han kunne være faren. Hvis det ble godkjent av forlikskommisjonen, ble han fritatt bidragsplikt, og det skulle ikke kreves inn bidrag før det ble avgjort om han vil avlegge eden eller ikke.
19
eller andre penger fra det offentlige, var det også mulig for de lokale myndighetene å pålegge utpanting.69 For underoffiserer og menige krigsmenn i militæret, gjaldt egne bestemmelser.70 I disse tilfellene skulle det bli trukket fra militærlønnen for å betale bidraget. Fedrene skulle ikke permitteres fra militæret med mindre de kunne dekke inn bidraget på en annen måte utenfor militæret.71
Loven om underholdningspenger av 1821 videreførte også muligheten til å pålegge fedre kronarbeid i festningene under visse vilkår. Både fedre til et uektefødt barn og fraskilte fedre kunne pålegges kronarbeid hvis de ikke betalte det de skulle til avtalt tid.72 Kronarbeid ble pålagt fedre som ikke hadde lønn, vartepenger eller pensjon fra det offentlige, og som samtidig ikke hadde noe å betale med etter utpanting. Kronarbeid skulle skje i festningene eller der regjereringen bestemte. Igjen ble det påpekt at fedrene ikke skulle settes ved siden av forbrytere, og at de skulle løslates etter at de hadde opparbeidet det skyldige bidraget. Hvis faren til et uekte barn i tillegg hadde ekte barn å forsørge, skulle han riktignok ikke pålegges kronarbeid.73 Dette er enda et eksempel som illustrerer at fedres plikter overfor «ekte» barn veide tyngre enn pliktene overfor «uekte» barn.
I 1851 kom det et tillegg i loven om underholdningspenger fra 1821, der det ble bestemt at fedre kunne pålegges bidragsplikt også ved en uformell seperasjon. Det vil si at faren kunne bli pålagt å betale bidrag hvis han levde fraskilt fra familien, selv om ikke seperasjonen var godkjent av amtmannen. I tillegg ble det bestemt at tvangsarbeid for opptjening av bidrag også kunne skje hos private aktører eller i nærmeste tvangsarbeidshus.74 Dette skulle gjøre det lettere å kreve inn pengene, da fedrene kunne jobbe i nærmiljøet, og ikke måtte fraktes til festningene i byene. Tillegget i lovverket er et uttrykk for at myndighetene forsøkte å effektivisere inndrivingen av barnebidraget. Utviklingen i lovverket viser også at
forsørgelsesplikten for fedre ble utvidet og skjerpet. I fattigloven av 1863 ble det bestemt at også gifte fedre som ikke hadde forlatt sin hustru og familie, men som likevel ikke greide å forsørge dem, kunne pålegges tvangsarbeid.75
69 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 7.
70 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 3.
71 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 7.
72 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 8-10.
73 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 8.
74 15.09.1851, Lov indeholdende Tillæg til Lov om Underholdningspenge m. V. af 1ste August 1821, § 1-2.
75 06.06.1863, Lov angaaende Fattigvæsenet i Kjøbstæderne. § 4.
20
Det er flere mulige forklaringer på hvorfor fedres forsørgelsesplikt ble skjerpet. Anne-Lise Seip har skrevet at: «Underholdningsplikten var bestemt av hensynet til de sosiale utgifter», og at den opprinnelig ikke bygde på betraktninger om familierettslige eller sosiale bånd mellom barn og far.76 I Leif Thingsruds historikk om bidragsfogden i Oslo blir samme forklaring trukket frem. Thingsrud skriver at bidragsordningen ikke hadde som mål å kvalitativt bedre situasjonen for mødrene og barna: «Ordningen var nok mer en hjelp for fattigkassen enn for mødrene og barna, for satsene var selvsagt satt meget lavt. Hensikten var jo bare at mødrene ikke skulle havne på fattigkassa og dermed forbruke dyrebare
skattekroner.»77 En utvidet forsørgelsesplikt behøvde altså ikke å innebære en utvidet definisjon av farskap, eller at mødrene og barna satt igjen med mer.
Utover de økonomiske forpliktelsene vitner ikke utviklingen i lovverket om en utvidet definisjon av farskap. Farskap som et familierettslig og sosialt bånd ble kun definert i relasjonen mellom far og «ekte» barn. Det var liten utvikling med tanke på fedres stilling overfor barn født utenfor ekteskapet. I lov om underholdningspenger for barn av 1821 ble det presisert at faren til et «uekte» barn ikke kunne be seg fritatt fra bidragsplikten for heller å ta seg av barnet direkte. Hvis en slik ordning var ønsket, måtte det komme frem at moren var ytterst uskikket, og fattigkommisjonen måtte godkjenne kravet.78 I lovverket kommer det tydelig frem at et barn født utenfor ekteskap skulle følge barnemoren, og ikke hadde noen naturlig plass hos faren. Også ektefødte barn skulle etter regelen bli hos moren hvis foreldrene skilte seg, men hvis moren døde skulle barna forsørges av faren «som om Skilsmisse ikke hadde fundet Sted».79 I relasjonen til ektefødte barn hadde altså faren en naturlig
forsørgelsesrolle, men en slik rolle ble ikke definert i relasjonen til barn født utenfor ekteskapet.
Også bestemmelsene om arv forble uforandret. Uektefødte barn fikk ingen rett til arv etter far.
Forholdene lignet Danmark i samme periode, og Koefoed skriver at det resulterte i at mødre og fedre fikk svært ulike foreldreroller. Hun skriver at «resultatet ble den kjærlige og
oppofrende mor satt over for den forsørgende far, som kun rommet negative følelser overfor sitt barn født utenfor ekteskapet».80 I relasjonen mellom far og barn hadde ekteskapet en helt
76 Seip, Sosialhjelpstaten blir til (Oslo: Gyldendal, 1984), 188.
77 Thingsrud, Bidragsfogden i Oslo (Oslo: Oslo kommune, 1993), 9.
78 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 6.
79 01.08.1821, Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede, § 1.
80 Koefoed, Besovede kvindfolk og ukærlige barnefædre (København: Museum Tusculanums forlag, 2008), 302.
21
avgjørende betydning for hva farskapet skulle innebære. Lovverket bidro til å opprettholde strukturer som gjorde at uektefødte barn fikk en svakere posisjon i samfunnet. Lovene skilte klart mellom en fars plikter overfor ektefødte barn og uektefødte barn, og i Norge ble ikke tanken utfordret før mot slutten av 1800-tallet.81