Familieterapi

Vår behandlingstilnæring har et sterkt fokus på relasjon og familieterapeutiske intervensjoner. Vi arbeider derfor i nært samarbeid med foreldrene/de omsorgspersonene ungdommene bor sammen med, men også i saker hvor barnevernet har overtatt omsorgen samarbeider vi med og tilbyr at biologiske foreldre kan delta i behandlingen. Vi definerer

familien som ”de som ungdommen bor sammen med”, men samarbeider med biologisk familie og andre personer i ungdommens nettverk når dette er viktig. Søsken blir gjerne tatt med i familieterapien og øvrig nettverk mobilisert til deltakelse i nettverksmøter når det er behov for dette.

Det tilstrebes at alle behandlere skal ha videreutdanning i familieterapi og alle får fast veiledning i familieterapi 1 gang per måned. Alle behandlerne i BUPA Ungdomsenheten har derfor god kjennskap til systemisk inspirert teori og de ulike systemorienterte familieterapiretningene.

De familieterapeutiske innfallsvinkler vi benytter har sin forankring i strategisk og strukturell familieterapi, språksystemisk familieterapi, samt narrative og løsningsfokuserte tilnærminger. Familieterapiens fundament er å finne i erkjennelsen av mennesket som et relasjonelt vesen hvor avhengigheten til andre er sentral. Vi mener at et nært samarbeid mellom behandlerne, pasienten og omsorgspersonene øker effekten av behandlingen, og både ved døgnbehandling og poliklinisk /ambulant terapi betrakter vi dette samarbeidet som en forutsetning for vellykket behandling.

Suicidal atferd/villet egenskade kan betraktes som et forsøk fra ungdommen på å kommunisere til omgivelsene at noe er galt; et rop om hjelp. Samarbeidet med foreldre, barnevernstiltak og andre nærpersoner som skal ivareta den unges livskvalitet, er derfor av stor betydning. Det å møte pasienten og familien midt i en krise, gir oss en unik mulighet til å arbeide med både relasjonelle og intensjonelle forhold knyttet til for eksempel selvmordsforsøk/villet egenskade.

Gjentatte selvmordsforsøk er en risikofaktor for selvmord. Ved BUPA Ungdomsenheten samarbeider vi tett med foreldrene for å sikre situasjonen rundt pasienten. Vår erfaring er at den psykologiske betydningen av at den unge opplever at de nærmeste bryr seg og passer på, er mer effektivt enn innleggelse i lukket avdeling. Vi anser mobilisering av pasientens familie og andre personer i nettverket, samt foreldrenes deltakelse i behandlingsopplegget til å være selvmordsforebyggende.

Familieterapeutiske tilnærminger har også en selvskreven og sentral plass i behandlingen av anorexipasienter og pasienter med psykoseproblematikk.

3.3.10 Gruppetilbud

De siste to årene har enheten hatt et tilbud om kunnskapsbasert (psykoedukativt) flerfamiliearbeid for pasienter med psykoseproblematikk og deres familier. Kunnskapsbasert flerfamiliearbeid foregår i en gruppe med inntil fem familier hvor både foreldrene og pasienten selv er med. Gruppen samles hver 14 dag over en periode på to år og ledes av to til tre gruppeledere. Det arrangeres i tillegg egne helgeseminarer hvor både pasienten og foreldrene mottar undervisning om psykoseproblematikk.

En kjent effekt av kunnskapsbasert flerfamiliearbeid er reduksjon av risiko for tilbakefall, bedring av livskvalitet, styrking av familierelasjoner og en klar økning i sosialfunksjon hos pasienten. I tillegg opplever de pårørende flerfamiliegruppen som en viktig kilde til støtte og problemløsning. Gjennom kunnskap om sykdommen, metoder for problemløsning og erfaringsutveksling blir familien en viktig støttespiller i behandling og rehabilitering. I tillegg rustes familien til å mestre situasjoner som kan oppleves som belastende, både praktisk og følelsesmessig.

3.3.11 Medikamentell behandling

Medikamentell behandling inngår som en del av behandlingstilbudet ved enheten, i de saker hvor dette er nødvendig. Nevroleptika og antidepressiva er de to mest brukte medikamentgruppene.

3.3.12 Skole

Da det er kort gjennomsnittelig liggetid ved døgnenheten, er det ikke etablert egen skole ved enheten. Det gis tilbud om pedagogisk kartlegging og veiledning fra 2 spesialpedagoger ved Fjellbrott skole (institusjonsskole) i de saker hvor det er behov for dette. Ellers tilstreber enheten et tett samarbeid med klientenes hjemmeskoler.

Spesialpedagogene fra Fjellbrott skole kommer til Ungdomsenheten to dager pr uke, eller oftere ved behov. De kan gi tilbud om undervisning til innlagte ungdommer, koordinere samarbeidet og veilede hjemmeskolen til ungdom som får et tilbud ved enheten. Dette gjelder både pasienter som er innlagt eller som får intensivt poliklinisk og/eller ambulant tilbud.

Spesialpedagogenes oppfølging av elever som er tilknyttet BUPA Ungdomsenheten kan deles i tre hovedgrupper:

1. Undervisning av ungdom innlagt i døgnenheten. Denne type oppdrag kan skje sporadisk, da ungdommen ofte har et kort døgnopphold eller er lite tilgjengelig for opplæring under oppholdet.

2. Undervisning av ungdom som BUPA Ungdomsenheten arbeider med poliklinisk/ambulant. I hovedsak dreier dette seg om ungdom med vegringsproblematikk i forhold til skole, tilbaketrekningsproblematikk, eller ungdom som av andre grunner trenger en periode med et oversiktlig og trygt skolemiljø med spesialkompetanse på tilrettelegging av undervisning for ungdom med psykisk lidelse.

3. Ambulant oppfølging av ungdom på deres hjemmeskole. Dette kan være en ren konsultativ veiledning av lærere, team med videre, men er vanligvis også knyttet opp mot direkte elevkontakt i form av observasjon, samtaler og deltakelse i undervisningen.

Fra og med 01.08.06 planlegges oppstart av en Sosial-Medisinsk – Institusjonsskole (SMI-skole), hvor man planlegger å organisere tilbudet slik at det innebærer en videreføring av det differensierte tilbudet som er nevnt ovenfor.

3.3.13 Faglig struktur i enheten

Enhetsleder er både faglig og administrativ leder for enheten og har ansvaret for at driften til enhver tid er faglig forsvarlig. Overlegen er medisinskfaglig rådgiver for enhetsleder.

Alle behandlere med tilstrekkelig utdanning og klinisk kompetanse har behandlingsansvar, saksansvar og journalansvar.

Overlegen er overordnet faglig ansvarlig for behandlingen og alle behandlere gjennomgår sine saker sammen med overlegen 1 gang pr mnd. Legene har ansvaret for somatisk undersøkelse av alle innlagte pasienter.

For hver ny sak opprettes et behandlingsteam bestående av to personer. En av disse blir hovedansvarlig i saken. Behandlingsteamet har ansvaret for planlegging og iverksetting av behandlingsopplegg, samt å samarbeide med pasienten og familien slik at deres synspunkter blir ivaretatt.

3.3.14 Skjerming og grensesetting

I enkelte tilfelle kan det være behov for at ungdommen må skjermes for å begrense inntrykk eller redusere muligheten for å utføre skade mot seg selv / andre.

Personalet iverksetter da hensiktsmessige tiltak og skjermingsrommet på avdelingen blir benyttet.

Ved utagerende atferd benyttes først og fremst stressreduserende teknikker. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med fastholdning.

3.3.15 Bruk av tvang

Ungdomsenheten har ingen mekaniske tvangsmidler og tvangsmedisinering har ikke forekommet i de fem årene enheten har eksistert. Isolering benyttes ikke. Enheten har utarbeidet egen prosedyre for bruk av tvangsmidler/fysisk grensesetting.

3.3.16 Sikkerhetsprosedyrer

3.3.16.1 Pasientrelatert

Enheten har utarbeidet skriftlige prosedyrer for:

• Oppfølging av pasienter med deres familier etter selvmordsforsøk

• Behandling av pasienter med selvmordsproblematikk i døgnenheten

• Rømming

• Alvorlig skade. Enheten benytter skjema fra Statens Helsetilsyn IK-2448 når det har oppstått betydelig eller fare for betydelig personskade på pasient.

Videre er det utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til:

• Evakuering av pasienter og pårørende ved brann

• Å forebygge selvmordsforsøk mens pasienter er innlagt i døgnenheten.

3.3.16.2 Øvrige sikkerhetsprosedyrer

Det er utarbeidet egen instruks for den som har ansvarsvakt.

Enheten har et tråløst alarmsystem som personalet kan benytte når de er på vakt og situasjonen tilsier bruk av alarm for tilkalling av assistanse fra annet personale.

Det er lagt inn alarm i hele bygningsmassen til enheten og dette serves av et vaktselskap som sjekker bygningene hver kveld og rykker ut dersom tyverialarmen går.

Videre er det utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for evakuering av personale ved brann og dersom det oppstår trusler/vold mot personale.