Jeg ønsker å trekke frem noen områder som jeg anses som vesentlige i denne sammenheng, og som benyttes videre i oppgaven som innfallsvinkler og bakteppe.
Litteratur gjennomgang
Ved å belyse ulike teorier og litteratur som omhandler noen av de faktorer som antas å være avgjørende, vil videre arbeid og erfaringer kunne sees på en mer helhetlig måte, og i samsvar med aktuelle teorier. Dette er da med på å danne en ramme for arbeidet, og vil utgjøre en del av den grunnleggende forståelsen av arbeidet. Ved utvelgelse av litteratur er det foretatt en
6
bevisst bruk av kilder. Med hovedutgangspunkt i pensumbøker og artikler som inngår som en del av studiet, samt annen anbefalt litteratur fra forelesere i faget.
Estetiske prosesser
I denne sammenheng anser jeg de ulike estetiske prosessene som druene går gjennom ved transformasjon fra original druer til endelig produkt, som vesentlige. Den første skapende prosessen er gjennom dokumentasjon via fotografering. Ett digitalt speilreflekskamera vil ha mange alternative måter en kan fotografere et bilde på. Kreative alternativer må veies opp mot mer dokumentariske avbildninger. Neste steg av transformeringen tar for seg tegning. Her er det ett stor spekter av ulike teknikker, som alle vil gi ulike resultater. Forenkling er vesentlig, og konturer er en teknikk som tar hensyn til dette. Det siste steget av transformasjonen skjer via arbeid med tegningene over til et tredimensjonalt uttrykk, en skulptural extended drawing.
Alle de tre stegene i transformasjonsprosessen er estetiske prosesser, og bygger tre-deling av følelser, opplevelser og analyse (Hohr, H. & Pedersen, K. 1996).
Tolkning av kunst
En tradisjonell metode for å tolke kunst på, er å benytte en formanalyse som systematiserer kunsten. Ved å se på synsvinkel vil en kunne avgjøre hvilke uttrykk som ønskes fremhevet.
Belysning og eventuelle ulike skygger dette vil gi, kan være en vesentlig del av et arbeid.
Ulike teksturer vil også fange lys og skygge på ulikt vis, og tekstur er i seg selv også med på å gi ett arbeid karakter og uttrykk. Formale virkemidler som rom ved å skape dybde, er ett annet element. Overlapping der en del blir plassert foran en annen del, er den metoden som har blitt benyttet lengst. Linjer som fremkommer kan skape bevegelse, ved at blikket dras i en bestemt retning. Alle de nevnte elementer er avgjørende for balanse og komposisjonen, i større eller mindre grad. Det er derfor hensiktsmessig å undersøke ett arbeid ut fra dette, og ut fra de funn en finner kan en komme frem til en karakteristikk av arbeidet (Danbolt, 2002). Plassering innen stilretninger og tendenser i kunsthistorisk sammenheng er også en tradisjonell tolkningmetode. Samtidig er det ikke all kunst som passer inn i en slik fastlagt systematisk gjennomgang, men som krever at en ser på andre elementer som er helt vesentlige for en korrekt tolkning av kunstverket. Spesielt i den senere tids kunst er det et så stort mangfold av elementer som medfører at det ikke lenger er klare kunstretninger, men heller ulike tendenser.
Dette medfører at en må tolke kunst på en mer utvidet måte, og da gjerne med 4 ulike
Master i formgivning, kunst og håndverk, 1/2014
33
bevisst bruk av kilder. Med hovedutgangspunkt i pensumbøker og artikler som inngår som en del av studiet, samt annen anbefalt litteratur fra forelesere i faget.
Estetiske prosesser
I denne sammenheng anser jeg de ulike estetiske prosessene som druene går gjennom ved transformasjon fra original druer til endelig produkt, som vesentlige. Den første skapende prosessen er gjennom dokumentasjon via fotografering. Ett digitalt speilreflekskamera vil ha mange alternative måter en kan fotografere et bilde på. Kreative alternativer må veies opp mot mer dokumentariske avbildninger. Neste steg av transformeringen tar for seg tegning. Her er det ett stor spekter av ulike teknikker, som alle vil gi ulike resultater. Forenkling er vesentlig, og konturer er en teknikk som tar hensyn til dette. Det siste steget av transformasjonen skjer via arbeid med tegningene over til et tredimensjonalt uttrykk, en skulptural extended drawing.
Alle de tre stegene i transformasjonsprosessen er estetiske prosesser, og bygger tre-deling av følelser, opplevelser og analyse (Hohr, H. & Pedersen, K. 1996).
Tolkning av kunst
En tradisjonell metode for å tolke kunst på, er å benytte en formanalyse som systematiserer kunsten. Ved å se på synsvinkel vil en kunne avgjøre hvilke uttrykk som ønskes fremhevet.
Belysning og eventuelle ulike skygger dette vil gi, kan være en vesentlig del av et arbeid.
Ulike teksturer vil også fange lys og skygge på ulikt vis, og tekstur er i seg selv også med på å gi ett arbeid karakter og uttrykk. Formale virkemidler som rom ved å skape dybde, er ett annet element. Overlapping der en del blir plassert foran en annen del, er den metoden som har blitt benyttet lengst. Linjer som fremkommer kan skape bevegelse, ved at blikket dras i en bestemt retning. Alle de nevnte elementer er avgjørende for balanse og komposisjonen, i større eller mindre grad. Det er derfor hensiktsmessig å undersøke ett arbeid ut fra dette, og ut fra de funn en finner kan en komme frem til en karakteristikk av arbeidet (Danbolt, 2002). Plassering innen stilretninger og tendenser i kunsthistorisk sammenheng er også en tradisjonell tolkningmetode. Samtidig er det ikke all kunst som passer inn i en slik fastlagt systematisk gjennomgang, men som krever at en ser på andre elementer som er helt vesentlige for en korrekt tolkning av kunstverket. Spesielt i den senere tids kunst er det et så stort mangfold av elementer som medfører at det ikke lenger er klare kunstretninger, men heller ulike tendenser.
Dette medfører at en må tolke kunst på en mer utvidet måte, og da gjerne med 4 ulike utgangspunkter; Kunstneren, verket, tilskuer og ikke minst omgivelsene som verket er stilt ut i (Danbolt, 2014).
7
Tegning: linje, kontur
Tegning er i utgangspunktet sterkt knyttet sammen med vårt syn og tanker for grunnleggende egenskaper ved de ting som er rundt oss. Tegning skjer ved at en lager spor på en flate, og er en form for visuelle tanker. Emn kan abstrahere, analysere og syntetisere inntrykk, det blir da hver enkelt person sitt utgangspunkt som avgjør hva som trekkes frem som det vesentlige, hva som undersøkes og hva som sammenfattes.
Linje er tegningens sterkeste virkemiddel, og er i realiteten endimensjonal da den har en lengde, men ingen bredde eller dybde. Øyet oppfatter de konturer som fremkommer som linjer, og linjer er det mest benyttede virkemiddelet ved tegning til å formidle flater og former (Ching, F.D.K., 1994).
Tegning kan i dag skilles mellom mer tradisjonell tegning og extended drawing, som er en videreutvikling av tegnekonseptet utover det rent grafiske (Sale, T. & Betti, C., 2007). I skillet mellom 1960-tallet og starten av 1970-tallet, løsrev tegningen seg fra det todimensjonale arket, til også å kunne omfatte tredimensjonale former av bevegelse og/eller intellektuelle standpunkter gjennom synlige spor på ulike materialer (Kovats, T., 2007). Extended drawing refererer til spor av den tegnede linjen som grunnlag for formelle og konseptuelle
undersøkelser av optiske opplevelser (Gold, L., 2009).
Praktisk-estetisk forskningsmetoder
Praktisk-estetisk forskning der eget skapende arbeid danner grunnlag for empiri, er en relativt ny forskningsmetode. Fenomenologien vektlegger førstehåndskjennskap, noe som forskning på eget arbeid tilrettelegger for. Det er videre viktig at forskeren har både ett innenfra perspektiv og ett utenfra perspektiv, slik at empiri kan sees på fra en avstand og dermed trenge inn i dens kjerne. Dobbeltrollen som forskeren innehar, skaper både en unik nærhet, og en trang til å kunne distansere seg for å se helheten. Validiteten på forskningsresultatet avhenger av at forsker klarer å skille mellom de ulike roller som han innehar i de ulike faser i arbeidet (Halvorsen, E. M. 2007).
Kunstverk
Som inspirasjonskilder har jeg sett på et utvalg av kunstner som benytter plexiglass på ulike måter i sine kunstneriske arbeider. Sevenster bruker plexiglass i sine skulpturale arbeider ved å sette sammen flere lag som er dekorerte (Sevenster, K.G.). Botero benytter foto-overføring i sine plexiglassarbeider (Botero, Y), noe som også Nakanishi har benyttet i sin serie Layered Drawings (Nakanishi, N.).Kotter arbeider mye med plexiglass, speil og LED-lys i sine tredimensjonale arbeider (Kotter, H.). I norsk
8
sammenheng er Philipp Dommen en kunstner som også har benyttet plexiglass i noen av sine skulpturale uttrykk (Dommen, P.).
Metode
Valg av uttrykksform
Jeg hadde to faste kriterier som var avgjørende for valg av uttrykksform; forenklet kontur og formforandring. Det var viktig å ta hensyn til hvilke uttrykksform som kunne være med på å fremheve dette. Ved å arbeide tredimensjonalt, i en form for layering (lag-på-lag) (Gude), ønsker jeg å utforske formforandring gjennom konturer. Ved å arbeide i tre ulike varianter over samme utgangspunkt, vil dette vise et utvalg av mulige variasjoner.
Materialvalg
Ved planlegging og utprøvinger har jeg vurdert flere ulike alternativer for materialer. Det første som har vært viktig, er hvordan jeg få frem formforandring gjennom en forenklet kontur? Ved å definere hva jeg er ute etter, har jeg kom frem til at å arbeide med materialer som er transparente kan være hensiktsmessig i denne sammenheng. Det transparente aspektet vil være med på å synliggjøre formforandringen gjennom layering. Det neste som var avgjørende var egenskapene til de ulike transparente materialene. Det jeg da stilte spørsmål ved var følgende: Hvor lett er de å skjære i, smeltepunkt, stabilitet, tilgjengelighet, format, både bredde, høyde og tykkelse, samt priser. Ut fra den informasjonen jeg innhentet på disse punktene, endte jeg opp med Polymetylmetakrylat, bedre kjent som Plexiglass, i format 300x300x5 mm. Plexiglass lar seg omforme ved både saging, fresing, laserskjæring og vannskjæring. Smeltepunktet er på 115,5°C, så ved utskjæring er smelting noe en må ta hensyn til. Det finnes ulike former for plexiglass; farge, grad av gjennomsiktighet, format og overflate (Bryne plast). Formatet på 300x300 mm. er egendefinert, da det ikke var
begrensinger på tilgjengelighet i størrelse. Tykkelsen på 5 mm. er gitt ut fra tilgjengelighet og pris. Stabiliteten vil være god, da tykkelsen er mer enn nok til at hver plate er helt stive.
Sammenføyningsmaterialer er avgjørende for det endelige resultatet, både med tanke på stabilitet og utseende.
Master i formgivning, kunst og håndverk, 1/2014
35
sammenheng er Philipp Dommen en kunstner som også har benyttet plexiglass i noen av sine skulpturale uttrykk (Dommen, P.).
Metode
Valg av uttrykksform
Jeg hadde to faste kriterier som var avgjørende for valg av uttrykksform; forenklet kontur og formforandring. Det var viktig å ta hensyn til hvilke uttrykksform som kunne være med på å fremheve dette. Ved å arbeide tredimensjonalt, i en form for layering (lag-på-lag) (Gude), ønsker jeg å utforske formforandring gjennom konturer. Ved å arbeide i tre ulike varianter over samme utgangspunkt, vil dette vise et utvalg av mulige variasjoner.
Materialvalg
Ved planlegging og utprøvinger har jeg vurdert flere ulike alternativer for materialer. Det første som har vært viktig, er hvordan jeg få frem formforandring gjennom en forenklet kontur? Ved å definere hva jeg er ute etter, har jeg kom frem til at å arbeide med materialer som er transparente kan være hensiktsmessig i denne sammenheng. Det transparente aspektet vil være med på å synliggjøre formforandringen gjennom layering. Det neste som var avgjørende var egenskapene til de ulike transparente materialene. Det jeg da stilte spørsmål ved var følgende: Hvor lett er de å skjære i, smeltepunkt, stabilitet, tilgjengelighet, format, både bredde, høyde og tykkelse, samt priser. Ut fra den informasjonen jeg innhentet på disse punktene, endte jeg opp med Polymetylmetakrylat, bedre kjent som Plexiglass, i format 300x300x5 mm. Plexiglass lar seg omforme ved både saging, fresing, laserskjæring og vannskjæring. Smeltepunktet er på 115,5°C, så ved utskjæring er smelting noe en må ta hensyn til. Det finnes ulike former for plexiglass; farge, grad av gjennomsiktighet, format og overflate (Bryne plast). Formatet på 300x300 mm. er egendefinert, da det ikke var
begrensinger på tilgjengelighet i størrelse. Tykkelsen på 5 mm. er gitt ut fra tilgjengelighet og pris. Stabiliteten vil være god, da tykkelsen er mer enn nok til at hver plate er helt stive.
Sammenføyningsmaterialer er avgjørende for det endelige resultatet, både med tanke på stabilitet og utseende.
9
3-2-3
Druene som jeg observerte over lengre tid, var tredimensjoanle. Ved å dokumentere endring ved fotografering omgjorde jeg de til ett todimensjonalt uttrykk. Dette forsterket jeg videre ved å omgjøre foto til kontur. Druene i seg selv ble ikke lengre hovedfokus, men den flate konturen og dens endringer fra dag til dag ble fokus. I dett videre arbeidet vil jeg benytte konturen til å skape ett nytt tredimensjonalt uttrykk, men med utgangs i det todimensjonale.
Empiri
Skapende arbeid
Med utgangspunkt i fotodokumentasjon av druer over om lag 3 uker, har jeg tatt ut 6 foto til videre bruk. Valg av foto er systematisk og kronologisk, slik at det første og siste foto er benyttet, samt 4 foto jevnt fordelt i tidsperioden mellom. Konturen av druene ble så overført til overhead ark med tusj, for å kunne benytte dette ved ulike utprøvninger opp mot størrelse, plassering og rekkefølge. Konturen ble videre scannet inn og behandlet om til digitale tegninger. Jeg forsøkte først med å overføre fra jpeg.-fil, men dette formatet var ikke lesbart for de maskiner som skulle foreta utkutting. Både Illustrater sine ulike formateringer som ait, pd, svg og ai kunne heller ikke leses av skjære-program, heller ikke Photoshop sine formater lot seg åpne. Løsningen ble å levere inn skissene og få de tegnet i AutoCAD, og lagret i enten DxF eller DwG format. Videre arbeid var å definere størrelse, antall, samt plassering av de ulike skisser på platene. Jeg valgte samme format på alle plater, der hver kontur blir skjært ut på to plater. Alle plasseringene er identiske, med 60 mm. i nedre kant, samt om lag 30 mm. på hver side, men med midt sentrering. Hvert motiv skal skjæres ut 2 ganger, men med en liten variasjon. Utskjæring nr.1 skal være rundt hele konturen, slik at den midtre delen blir en løs, selvstendig del. Utskjæring nr. 2 skal være av samme kontur, samme format og plassering
10
som nr. 1, men her skal det ikke være en utskjæring rundt hele konturen. Det skal stå to punkter igjen i nedre kant av kontur, slik at midtre del ikke løsner. Dette er malen for alle.
Videre arbeid er å sette sammen de ulike utskjærte konturer til 3 selvstendige extended drawings, der alle skal bestå av 6 deler. En blir satt sammen av alle de midtre delene, en av ytterrammene som den forrige er skjært ut fra, og en er satt sammen av konturene som ikke er skjært helt ut. Rekkefølgen er kronologisk, og gjenspeiler formforandringen som druene gikk gjennom over tid. Hver utskjæring gir en hvit kant som danner konturer, og konturene sett sammen danner ett nytt inntrykk bestående av konturer fra samme objekt, over ett bestemt tidsperspektiv. Sammenføyning av de kvadratiske utskjæringer ble foretatt ved å bore to hull, ett i hvert hjørne nede, og sette sammen med en gjengestang. Det ble benyttet endemutter i hver ende, og ett avstandsstykke på 15mm. mellom hver plexiglassplate. Sammenføyning av de utskjærte deler, ble foretatt ved liming av ett mellomstykke, sentrert på hver utskjæring, og med en lengre stang i midterste lag. Denne stangen ble så montert ned i to plexiglassplater som var satt sammen med 4 mellomstykker. Bredden på platene er 300 mm., det samme som kvadratene som er skjært ut.
Analyse
Gjennomgang av eget arbeid
Master i formgivning, kunst og håndverk, 1/2014
37
som nr. 1, men her skal det ikke være en utskjæring rundt hele konturen. Det skal stå to punkter igjen i nedre kant av kontur, slik at midtre del ikke løsner. Dette er malen for alle.
Videre arbeid er å sette sammen de ulike utskjærte konturer til 3 selvstendige extended drawings, der alle skal bestå av 6 deler. En blir satt sammen av alle de midtre delene, en av ytterrammene som den forrige er skjært ut fra, og en er satt sammen av konturene som ikke er skjært helt ut. Rekkefølgen er kronologisk, og gjenspeiler formforandringen som druene gikk gjennom over tid. Hver utskjæring gir en hvit kant som danner konturer, og konturene sett sammen danner ett nytt inntrykk bestående av konturer fra samme objekt, over ett bestemt tidsperspektiv. Sammenføyning av de kvadratiske utskjæringer ble foretatt ved å bore to hull, ett i hvert hjørne nede, og sette sammen med en gjengestang. Det ble benyttet endemutter i hver ende, og ett avstandsstykke på 15mm. mellom hver plexiglassplate. Sammenføyning av de utskjærte deler, ble foretatt ved liming av ett mellomstykke, sentrert på hver utskjæring, og med en lengre stang i midterste lag. Denne stangen ble så montert ned i to plexiglassplater som var satt sammen med 4 mellomstykker. Bredden på platene er 300 mm., det samme som kvadratene som er skjært ut.
Analyse
Gjennomgang av eget arbeid
I etterkant av arbeid med dette prosjektet, er det noen deler av prosessen som fremhever seg selv. Det først og kanskje mest fremtredende er tidsbruk. Det viste seg at tidsbruken har blitt forskjøvet kraftig i forhold til hva jeg i forkant hadde antatt. Det er gått uforholdsmessig mye
11
tid til praktiske ting som jeg antok ville være en liten bi-del av prosjektet. Å få tegningene av omrisse overført til ett digitalt format som lot seg benytte i maskiner som kunne utføre selve utskjæringen, har tatt veldig mye tid.
Innhenting av kunnskap og inspirasjon fra andre er en annen del som fremhever seg. Det er en balansegang av hvor mye og hva en skal sette seg inn i. Ved å se på andre verk utført av ulike kunstnere, må det vurderes om det er nok å hente inn denne informasjonen gjennom digitale nettsider, eller om det er behov for å se arbeidene i reell form. Ved gjennomgang av denne prosessen har jeg derfor stilt spørsmål til om det er nok kunstverk jeg har sett på, og om det er tilfredsstillende å ikke ha oppsøkt verker og sett de i den settingen de er presentert. I den sammenheng har jeg komt frem til at fordelen med å benytte internett til innsamling, er at en får tilgang til verker som befinner seg sprett over ett stort geografisk område, og som derfor viser en større bredde. Ulempen er at det er bare en vinkel av verket som vises, og at faktorer som størrelse, utførelse, reelle kulører og valører ikke fremkommer på same måte som ved en direkte besiktelse. Tidsmessig er det også begrenset på hvilke utstillinger som er tilgjengelig i mitt nærområde, og jeg har derfor valgt å bare benytte internett i denne oppgaven. Samtidig er jeg bevisst på hvilke begrensinger dette setter, og har tatt det med som en underliggende forståelse når jeg har studert kunstverkene som jeg har funnet relevante i denne sammenheng.
Opp mot faglitteratur er det store mengder tilgengelig, og også her er foretatt en begrensing ut fra hva som antas som hensiktsmessig. Når jeg har startet å lese innen ett felt, og ny kunnskap har blitt ervervet, har nye tanker og ideer sprunget frem. Det har da vært en viktig del av arbeidet å forsøke å holde en noe smal tilnærming, slik at oppgaven ikke forsøker å omfavner mer enn det den skal, selv om det er mye informasjon som kunne vært undersøkt videre i ulike retninger.
Selve prosessen med tegninger, overføring til plexiglass og til slutt sammensetninger av de ulik deler, har vist seg å være en lærerik reise. Mine ideer har endret seg underveis, både fordi det har vært flere involvert i prosessen med utførelse, men også fordi materialet undervise har ville gått litt i sine egne retninger. Formforandringen i ett forenklet perspektiv har vært en rød tråd som arbeidet hele tiden har fulgt, og hvilke ulike alternativer dette har gitt, har vært
Selve prosessen med tegninger, overføring til plexiglass og til slutt sammensetninger av de ulik deler, har vist seg å være en lærerik reise. Mine ideer har endret seg underveis, både fordi det har vært flere involvert i prosessen med utførelse, men også fordi materialet undervise har ville gått litt i sine egne retninger. Formforandringen i ett forenklet perspektiv har vært en rød tråd som arbeidet hele tiden har fulgt, og hvilke ulike alternativer dette har gitt, har vært