På spørsmål om hvordan fraværet var i timene med intensivopplæring, svarte omtrent 40 prosent av lærerne at det stemte svært godt eller ganske godt at fraværet hadde avtatt (se figur 6.16). Omtrent 10 prosent av lærerne opplevde at fraværet trolig hadde økt, mens hele 74 prosent av lærerne mente at fraværet stort sett var uendret.
Figur 6.16 Læreres svar på spørsmålet: Hvordan er fraværet i de timene det gis intensivopplæring?
Stemmer svært godt Stemmer ganske godt Stemmer ganske dårlig Stemmer svært dårlig
Skolelederne rapporterte hvor mange som sluttet i intensivopplæringen, fordelt etter lesing/skriving og regning. Fra de som svarte på dette, ser det ut til at få elever som begynner i Ny GIV-tiltaket slutter underveis (se tabell 6.9).
Tabell 6.9 Skolelederes svar på spørsmålet: Hvor mange elever har sluttet med intensivopplæring underveis i regning og/eller lesing/skriving
Lesing/skriving Regning
Antall elever som slutter på
skolen Antall
Det var noen flere elever som sluttet i regning enn i lesing/skriving. Totalt oppga nesten 74 prosent av skolelederne at ingen elever sluttet i lesing/skriving mens nesten 70 prosent rapporterte at ingen sluttet i regning. Av totalt 69 skoleledere som svarte, var det bare fem som oppga at to eller flere elever hadde sluttet med intensivopplæring i lesing/skriving. I regning var det seks skoler som rapporterte at to eller flere elever hadde sluttet underveis.
Skolelederne fikk også anledning til å angi mulige årsaker til at elever sluttet i Ny GIV-gruppene. Det var 37 skoleledere som benyttet seg av dette, og majoriteten av disse oppga manglende motivasjon som den viktigste årsaken til at elevene sluttet (se vedleggstabell V6.1 for hele oversikten). Flere elever mistet tydeligvis motivasjonen underveis, en skoleleder skriver: Tror eleven har mistet
motivasjonen utover våren. Venner som ikke har intensivopplæring ''drar'' eleven ut av gruppa. Den andre begrunnelsen som trer fram er høyt fravær. En del intensivelever har tydeligvis høyt fravær fra før, og dette vedvarer i intensivopplæringen. Dette er elever som i stor grad har droppet ut av hele skolen, ikke bare NyGiv, skriver en skoleleder. Flere oppgir også utfordringer med organiseringen.
Noen skoler legger Ny GIV timene utenom ordinær undervisning, noe som fører til at en del av elevene faller fra fordi de ikke orker lengre skoledager eller å stå tidlig opp om morgenen. For lite faglige utfordringer blir også nevnt av tre skoleledere. Elever som trolig ikke var i målgruppen for Ny GIV opplevde at de lærte mer i de ordinære timene, og sluttet derfor med intensivopplæringen. Bare en skoleleder rapporterte at eleven var redd for å bli stigmatisert: Ingen venner i gruppen. Redd for stigmatisering. Tre skoleledere rapporterte at eleven sluttet fordi eleven ønsket å være sammen med vennene sine. Ellers ble det også rapportert noe kronisk sykdom og barnevernssak/flytting.
6.5 Oppsummering
Både elever og lærere hadde forholdsvis høye forventninger til Ny GIV-opplæringen. Alt i alt var også elever, lærere og skoleledere fornøyde med gjennomføringen av intensivopplæringen. Elevene syntes både at Ny GIV-lærerne var flinkere til å forklare og at disse lærerne hadde høyere forventninger til dem enn andre lærere. Elevene oppga også at det var lettere å konsentrere seg i Ny GIV-timene.
Naturlig nok var det elever som hadde ønsket å være med selv og som var fornøyde med å bli valgt ut som også var mest fornøyde med Ny GIV. Videre var elever som opplevde å bli ertet eller mobbet fordi de deltok i tiltaket, mindre fornøyde med intensivopplæringen. Vi fant ingen kjønnsforskjeller blant elevene på vurderingen av tiltaket.
Da lærerne ble bedt om å svare på hva de syntes hadde fungert godt og dårlig i intensivopplæringen, var det organiseringen av tiltaket som ble beskrevet som den største suksessfaktoren og samtidig den største utfordringen for Ny GIV. Grundig timeplanlegging, gode romløsninger og ikke for store grupper ble nevnt av flere lærere som helt essensielt for at tiltaket skulle fungere godt.
Karakterutviklingen fra 1. termin til standpunkt for Ny GIV elever var positiv for elevene med de to laveste karakterene, mens elever med karakterene fire og fem etter 1. termin hadde en negativ karakterutvikling. Vi kan imidlertid ikke si noe om Ny GIV-tiltaket har en positiv eller negativ effekt på karakterutviklingen til intensivelevene basert på disse analysene. Til det trenger vi en kontrollgruppe med elever som ikke har deltatt i Ny GIV som vi kan sammenligne med. Vi vet med andre ord ikke om karakterutviklingen vi her har skissert er den samme som for ikke-Ny GIV-elever.
Elevenes karakterutvikling ble hverken påvirket av hvor fornøyde elevene var med å bli valgt ut til intensivopplæring, hvor fornøyde de var med Ny GIV-tiltaket eller egenrapportert innsats. Heller ikke hvorvidt intensivelevene ble ertet eller mobbet, eller hvilke ferdigheter de hadde fått opplæring i så ut til å ha noen betydning for karakterutviklingen. Vi fant bare signifikante kjønnsforskjeller for
karakterutviklingen i norsk hovedmål, der jenter gjorde det noe bedre enn gutter i både muntlig og skriftlig.
Samlet tyder disse resultatene på at ulike faktorer som hadde betydning for hvor nyttig elevene opplevde intensivundervisningen, ikke påvirket karakterutviklingen. Det er mulig at dette bildet ville endret seg over tid, men det har vi ikke mulighet til å undersøke innenfor denne studien
Lærerne var delte i synet på hvor fornøyde de var med foreldrenes involvering, og flertallet syntes heller ikke intensivopplæringen hadde forbedret samarbeidet. Videre rapporterte skoleledere at få elever sluttet underveis, på de fleste skolene sluttet bare en elev. Skolelederne oppga at de vanligste årsakene til at elever sluttet var manglende motivasjon og stort fravær.
7 Sommeraktiviteter
Informasjon om sommeraktiviteter har vi fått fra de fylkeskommunale prosjektlederne. Samtlige besvarte vår elektroniske undersøkelse, som var åpen fra midten av september til begynnelsen av oktober 2012.
Undersøkelsen handlet om hvilke aktiviteter som var planlagt og gjennomført for årets Ny GIV-elever i løpet av sommeren etter at elevene var ferdige med ungdomsskolen og i starten av videregående opplæring. Utbredelse av ulike typer aktiviteter, varigheten av dem, samt i hvilken grad prosjektlederne vurderer dem som vellykkede, er temaer som tas opp. Det ble også stilt egne spørsmål til slutt om hva som fungerte godt og hva som eventuelt ikke fungerte så godt, noe vi gjennomgår til slutt i kapitlet.