Example of transcribed interview in Danish/Norwegian

Samtale med Filip Vest

N: Det hadde vært spennende å høre fra noen som er her for første gang og laver en installasjon spesielt til dette rommet.

F: Ja, altså jeg må si at jeg synes det er et fantastisk rom, det er meget sjenerøst og virkelig flott men det er også et svært rom å utstille i ikk fordi det er det her høye loft og man skal virkelig forholde seg til arkitekturen på et annet sett ikk, i forhold til at det ikke er en klassisk white cube selv om arkitekturen prøver litt på det på en måte. Så det var mye, eller det fikk meg til å tenke mye og jeg kikket mye på bilder. Da jeg ble invitert nådde jeg lige her inn før det hele lukket tror jeg også kunne jeg ikke være her så mye fordi kunsthallen var lukket, så jeg satt mye og kikket på bilder og jeg har vært her før jo så jeg kjenner det godt. Men jeg tenkte mye på hvordan ting kommer ikk til å se riktig små ut i dette rom fordi det er så høyt og det skal noe skala på eller så også skal man nettopp arbeide med noe som er meget smått i stedet. Jeg har ikke forhold meg så mye til at det er en kirke men det er fordi det er på en måte så etablert som et utstillingssted. Så det er altså sånn det eksisterer. Jeg tror at hvis det var første gang man utstilte i en kirke så tror jeg jeg hadde forholdt meg mer til den kontekst eller liksom den betydningen som ligger i bygningen.

Men det selvfølgelig også spennende at det er en kirke med det store orgelet, jeg kan huske i starten da jeg snakke med noen av mine venner og prøvde å få kritikk på mitt prosjekt så var det en som snakket om om man kunne bruke orgelet på en eller annen måte til å spille på, fordi noen ganger, det er jo også fett når man går inn i et sånt her rom at det faktisk er et eller annet, nå vet jeg faktisk ikke om det er et funksjonelt orgel, men i prinsippet at det er den der slags ting og arbeide med dem. Det er også noe jeg har prøver noen ganger når jeg har utstillet noen litt mer alternative steder.

N: Ja, for du har prøvet det før? Hva slags type steder?

F: Jeg har utstillet mange merkelige steder. Jeg laget en gang en utstilling i et sånt forlatt

kontorbyggning-aktig. Det var faktisk to ganger sammen med en masse andre kunstnere. Hvor det var en masse bygninger de ikke kunne finne ut av å leie ut og så fikk vi lov til å låne dem gratis.

Men de var jo egentlig laget til et superlekkert kontorspace med kjempevinduer og alt var i glass, ikke et særlig typisk utstillingsrom, veldig businessaktig, men det var også et riktig spennende

space å gå inn i. Og et annet rom vi fikk lov til hvor det ikke var bygget helt ferdig, fordi det kan også noe når et sånt rom har noe karakter i forhold til et nøytralt rom som heller ikke riktig finnes.

Da blir det lettere å bare kjøre den der illusjon om at man treder inn i et nøytralt rom, men når det virkelig er et rom der har karakter, så legger man også merke til at arkitektur betyr noe, kontekst betyr noe. Det har alltid (aldri???) betyd meget for meg. Jeg kan huske jeg lagde på et tidspunkt en installasjon i et galleri som hadde rett gammeldags, rett fine stukklister, så satte jeg en frisbee oppe i en av de der stukklistene fordi det var noe med å bruke det der som egentlig er noe som er gjemt noen ganger eller som man egentlig ikke legger merke til fordi det bare er en del av arkitekturen, eller her det er jo faktisk ikke et så vilt grep, men det å faktisk være innenfor de søylene og bruke den eksisterende arkitektur. Nå har jeg jo skapt mitt eget rom inne i det, fordi jeg har vært interessert i å skape en fiksjon som skal ta en ut av dette rommet.

N: Det er jo også en måte å arbeide med rommet på, å bevege seg ut av det eller ta avstand fra det.

Det er spennende det du sier om at det er så høyt til loftet og disse arkadene, så har du laget en installasjon hvor man trekkes mot gulvet, og med hårtørreren (F: at man skal tett på.) Det blir på en måte en kontrast til det høye loftet og det gigantiske rommet. I din installasjon så kommer man på en måte inn i et (F: et mer intimt space, det er det jeg er interessert i.) Et meget intimt space ja.

05:10

F: Et mer intimt space, et slags escape. Kirkearkitekturen er jo også skapt til å få en til å føle seg lille. Altså sånn ooh så skal man stå der fordi gud er så stor. Men det er faktisk ganske sjov, jeg har ikke tenkt så mye på det der å komme ned på gulvet og at det relaterer til høyden, men det er helt klart at når jeg arbeider med installasjoner så arbeider jeg mye med hvordan man skal bevege seg i den. Fordi et eller annet sted er det så viktig hvordan den der kropp der skal komme å se det beveger seg. Noen ganger gjør jeg det litt besværlig for folk. Her vil jeg gjerne ha folk til å gjøre noe som mange kanskje ikke har lyst til; å tre ut i installasjonen. Men hvis man gjør det så kan man til gjengjeld også få en meget intim opplevelse med verket. Og en meget behagelig

opplevelse (strekker hånden ut og stryker på teppet). Jeg kan godt like å trekke på noe som krever litt av deg, men samtidig blir man også nødt til å tenke på komfort et eller annet sted fordi hvis du vil ha folk til å sette seg ned å lytte til en performance på 20 minutter blir du også nødt til å ha noe blødt.

N: Det skaper også et annet rom å gå fra dette (stengulv) til dette (gulvteppe)

F: Man skal også ta skoen av så det er også noe sårbarhet og intimitet som jeg synes er spennende, men jeg vet også at alle ikke kommer til å gjøre det selvfølgelig. Men så trer man inn i fiksjonen også kan man plutselig merke (gestikulerer med hendene) tingene.

En annen ting jeg har tenkt mye på når man går inn i den her slags rom så prøver jeg å forholde meg til noen dimensjoner så at rommet også kommer til å definere (forklarer og peker på hvordan installasjonen forholder seg til for eksempel arkaden) som du sier så er det (installasjonen) måske et litt kontrastfylt rom i forhold til det her rom (nedre galleri), så allikevel forholder man seg til noen dimensjoner og bruker dem til å bygge videre på rommet, så egentlig så kobler den seg på som en parasitt, den (installasjonen) later som om den henger sammen med proporsjonene. Eller for eksempel på baksiden av gardinen der så er det laget den her midlertidige vegg som ikke er en midlertidig vegg men so e laget på den samme måte som dere normale midlertidige vegg er laget med den her trebjelkekonstruksjon, men som jeg også har latt være der for å sette et fokus på den der konstruksjon det her er den der illusjon, fordi det verk som jeg responderer på som skal bli vist på baksiden også handler mye om scenografi og hvilken fiksjon film og teater er. Så det synes jeg er rett spennende å ha en backstagesituajosn hvor man kan se hvordan det hele er konstruert og man blir oppmerksom på midlertidigheten i de her slags konstruksjoner fordi det er også det som er så spesielt med en sånn kunsthall som den her man har kirken som er denne supergamle, 100 år gamle, og så er det de her midlertidige vegger som hele tiden blir bygget, den her arkitektur som (gestikulerer og lager lyder) blir rykket rundt og ravet ned og bygget opp, så det er en sjov tidlighet i det som jeg synes er spennende og arbeide med at man godt kan se at det er noe som står der kun midlertidig og svosj kan det hele pakkes sammen igjen. Nå er det her en litt større konstruksjon. Men det peker på det (midlertidige) og den står bare holdt av den her ramme. Den later bare som om den er en vegg. Eller fra den her siden later den som om det er et vindu på den andre siden. Og fra den andre siden vet man ikke helt hva som skjer, er de ved å bygge noe opp?

N og F: Tango blir projisert på baksiden av den rød på en mdf-plate.

F: Tango blir baksiden av mitt verk og jeg blir baksiden av den. Jeg synes at det er noe sjovt i at hvis man skal forholde seg til et verk, så har jeg inkorporert det litt, men jeg vil helst ikke ha de helt ved siden av hverandre, for jeg synes også at det kan bli litt for didaktisk. Jeg har også prøvd å ikke ha noen elementer med som er med i tango direkte for det kan bli for illustrativt. For da så whoom så kommer man inn. Men jeg har skapt et rom som er et annet take på det som arbeider med noen av de samme stemninger, det med ensomheten, den stemning som er i tango har jeg tatt med. Nå er det istedenfor bare et rom hvor det kun er en person, men det er allikevel alle mulige

andre mennesker som er der, ja fordi, det er jo ganske banalt men som når vi sitter med våres telefoner, den der måten man kan føle seg ensom når man egentlig er i kontakt med alle mulige folk, men de ikke er der, men de også er der. En meget moderne form for isolasjon og ensomhet.

N og F: snakker om hvordan prosjektet ikke handler om korona men er aktuelt nå.

N: Starter du med manus og performance og så kommer installasjonen?

12.00

F: Det var litt en kombi faktisk. Normalt starter jeg med å skrive et manus fordi jeg er meget interessert i tekst. Mange av mine prosjekter starter med tekst og senere får de en kropp. Men den her gang startet jeg, jeg startet det her prosjektet en lille smule før jeg ble invitert, jeg hadde en lille smule oppstart men så syntes jeg det passet så godt sammen. Men da var det bare dette bildet av et hotellrom, jeg har alltid vært meget opptatt av hotellrom og i starten var det en hotellobby.

Så jeg kikket på mange hotellrom og hotellobbyer, så arbeidet jeg veldig visuelt med det og hadde en ide om slags stemning jeg gjerne ville ha, og så begynte jeg å skrive en masse tekst og plutselig så materialiserte den her karakteren seg, som venter på en annen på et hotellværelse. Så gikk jeg meget inn i teksten og så gikk jeg litt ut av teksten igjen og gikk inn i hva er det for noen ting, og prøvde mange forskjellige gulvtepper, og jeg ville gjerne ha strippet det ned til at det var et rom, men at det ikke var for mye et rom, jeg ville ikke lave det hele her inne, det er jo heller ikke noen seng eller noen møbler, det er mer sånn en dogme-aktig ting om et rom, at hvis man har en gardin og et teppe så har man et rom. Og alle objektene her de peker på den kropp som ikke er der og selvfølgelig også på de møbler som ikke er der. Jeg vet ikke, jeg har tenkt mye på hvorfor det ikke er noen møbler, jeg forestiller meg måske at man har tømt hele rommet for å gjøre rent og så ligger alle de der ting som folk glemmer i hotelværelser. Jeg har tatt med noen av de typiske ting som folk glemmer som ur og briller og skrald, men som også forteller noe om hvem som har vært der og hva de har gjort. Det tingene peker også på den tid hvor den her personen har oppholdt seg i rommet, fordi når man hører lydverket vil man også høre at på et tidspunkt er det også som om man ikke vet hvor lenge man har vært der. Det hele har gått i oppløsning, på samme måte som i tango hvor tiden også går i oppløsning, hvor lenge har jeg gjort det her, har jeg vært her i flere dager eller?

F: Om hvordan performance og lydverk og installasjon blir tre forskjellige verker.

Om hvordan mennesker kommer inn i verket forskjellig, og de forskjellige dimensjonene i verket.