R ESSURSANALYSE

En ressursanalyse skal bidra til å kartlegge SalMars styrker og svakheter for å kunne estimere framtidsutsiktene til selskapet og hvorvidt de har varige strategiske fordeler.

Lokasjon

Sjelden: Lokasjonen til SalMar er primært konsentrert i Midt- og Nord-Norge. Til tross for selskapets høye andel av produksjonen i disse områdene operer det flere større og mindre aktører her. Oppdrettskonsesjonene er i stor grad fordelt på flere produsenter og anleggene ligger i mange tilfeller rundt hverandre i fjordene og utenfor øyene ved kysten. Nye konsesjoner blir sjeldent frigitt. Dette bidrar til å beskytte områdene SalMar operer i. Ressursen er derfor vanskelig å imitere. Til tross for dette kan ikke ressursen sies å være sjelden ettersom flere oppdrettere produserer på de samme lokasjonene.

Ressursen er ikke sjelden.

Viktig: En sentralisert produksjon kan gi ringvirkninger. Selskapet trekker fram at hovedkontoret samt det største slakteriet deres begge befinner seg nærme store deler av oppdrettsanleggene som en viktig del i deres verdikjede. I oppdrettsnæringen er tiden fra fisken blir dratt opp fra havet til den slaktes kritisk. Hver forflytning av fisken fører til økt dødsrate noe som trekker opp kostnadene. Korte avstander øker derfor lønnsomheten. I segment Nord-Norge og i Skottland slaktes fisken av eksterne aktører (SalMar, 2016).

57 Ressursen er viktig.

Ikke-imiterbar: Regjeringen er som nevnt tidligere avventende med å dele ut nye konsesjoner.

De har nylig åpnet for utdeling av enkelte utviklingskonsesjoner for at næringen skal kunne opprettholde innovasjon og teknologisk utvikling. Få nye konsesjoner bidrar til å beskytte SalMars områder fra konkurrenter. Konkurrerende selskaper vil kunne samle aktiviteten sin rundt egne slakteri og dermed dra nytte av tilsvarende lokasjonsfordeler som SalMar. Dette vil ta tid og er kostbar å imitere. SalMars oppdrettskonsesjoner i Midt-Norge ble i større grad utnyttet etter åpningen av InnovaMar (SalMar, 2016). Tilsvarende løsninger vil kunne etableres av andre aktører i næringen.

Ressursen er til en viss grad ikke-imiterbar.

Approprierbar: Verdien av lokasjonsvalget til SalMar må sies å komme selskapet, og ikke andre til gode. Dermed er ressursen approprierbar.

InnovaMar

Sjelden: Storsatsningen InnovaMar åpnet i 2010. Siden den gang har slakteriet bidratt til lavere kostnader og økt lønnsomhet. Marine Harvest og Lerøy har liknende anlegg. Bakkafrost har satt i gang planleggingen av et tilsvarende anlegg. De fire anleggene er blant de største slakteriene i verden. InnovaMar er et høyteknologisk slakte- og videreforedlingsanlegg. Det er lagt til rette for videre implementering av ny teknologi og det fremstår som toppmoderne (SalMar, 2016).

På bakgrunn av dette er ressursen til en viss grad sjelden.

Viktig: Slakteriet utgjorde en betydelig investeringskostnad da det ble bygget i 2010 og har muliggjort en mer effektiv produksjon i regionen. Videre gir det et grunnlag for innovasjon, fremtidsrettet teknologi, sentralisering av kostnadsområder, sporbarhet av fisk, fleksibilitet i produksjon, FoU, osv. InnovaMar er en hjørnesten i SalMar-konsernet og er svært viktig for selskapet. Spørsmålet om de kunne klart seg uten dette anlegget er vanskelig å besvare, men med tanke på volumet som går gjennom anlegget hver dag er det lite sannsynlig.

Ressursen er viktig.

Ikke-imiterbar: Investeringskostnaden tilsier at å kopiere eller imitere anlegget vil være svært kostbart for konkurrentene. Det er kun de største konkurrentene som vil ha mulighet til å bygge tilsvarende anlegg. Til tross for dette er det åpenbart mulig for konkurrentene å anskaffe en slik

58

ressurs, men ressursen klassifiseres som ikke-imiterbar på grunn av de høye utviklingskostnadene som må påberegnes.

Ressursen er imiterbar på lengre sikt, men ikke-imiterbar på kortere sikt.

Mobilisert: SalMar satte i gang produksjonen ved InnovaMar i 2010, men de har ennå ikke oppnådd maksimal kapasitet. De begynte i 2012 å selge noe av kapasiteten til andre oppdrettere.

Dette er positivt ettersom ledig kapasitet er kostbart. Kapasiteten er et potensiale for økt produksjon. Dersom SalMar i fremtiden øker oppdrettsaktiviteten i området rundt InnovaMar vil de kunne utnytte kapasiteten på 150 000 tonn slaktet vekt fult ut. En full kapasitetsutnyttelse vil redusere kostnader som igjen øker lønnsomheten.

Ressursen er mobilisert, men maksimal kapasitet er ennå ikke utnyttet.

Approprierbar: Selskapet sitter igjen med de økonomiske fordelene slakteriet genererer.

Ressursen er approprierbar.

Oppsummering InnovaMar: InnovaMar vil gi SalMar et kortvarig konkurransefortrinn overfor de andre selskapene i bransjen. Ettersom det er mulig for andre konkurrenter å imitere et slikt anlegg på lang sikt oppfyller ikke ressursen kravet til å være et vedvarende konkurransefortrinn.

Innovasjonsevne

Sjelden: Innovasjonsevnen til SalMar er viktig i hele organisasjonen. Selskapet hevder at de har et fortrinn med tanke på innovative løsninger overfor øvrige selskaper i næringen. Ettersom næringen står overfor en usikker framtid med utfordringer knyttet til vekst satses det i stor grad på innovasjon. Det er vanskelig å slå fast hvorvidt SalMars innovasjonsevne er sjelden.

Ressursen er ikke sjelden.

Viktig: SalMars særskilte fokus på å være det mest kostnadseffektive oppdrettsselskapet i verden fører til at de hele tiden må tenke nytt. Innovasjon og økt lønnsomhet henger sammen.

Visjonen, «passion for salmon» innebærer at dersom fisken har det godt, øker produksjonsraten.

Fiskevelferd er derfor viktig for selskapet. Innovasjon bidrar til at SalMar er en utfordrer til de aller største selskapene. Dersom en ikke kan konkurrerer på volum, kan en bidra til å være en veiviser i framtiden for bransjen.

Ressursen er viktig.

59

Ikke-imiterbar: Innovasjonsevne er på et generelt grunnlag vanskelig å vurdere som ikke-imiterbar. Øvrige selskaper i bransjen vil kunne investere i innovasjon. Derimot henger evnen til å tenke nytt sammen med selskapets kultur. Ledelsens og ansattes kompetanse, sammen med økonomisk vilje, leder til innovasjon. Selskapene i bransjen satser som nevnt tidligere på å finne løsninger på vekstproblematikken. Det foreligger per 19. mai 2017 hele 43 utviklingskonsesjonssøknader hos Fiskeridirektoratet. Hittil har kun SalMar, Nordlaks og MNH Produksjon AS fått tilsagn om utviklingstillatelser som vist i tabell 5 overfor (Fiskeridirektoratet, 2017).

Ressursen er imiterbar.

Mobilisert: SalMar anvender innovative løsninger. Ocean Farming, et datterselskapet til SalMar, driver med utvikling og forskning på havbasert oppdrett. Ocean Farm 1 er verdens første oppdrettsanlegg til havs. Havmerden knytter offshorenæringen og oppdrettsnæringen sammen. Den er under bygging i Kina, og er forventet plassert i Frohavet utenfor Trøndelag i Midt-Norge tidlig i andre halvår av 2017. Pilotprosjektet er utrustet for å utøve ulike forhold innenfor FoU særlig rettet inn mot biologiske forhold og fiskevelferd. Prosjektet vil, hvis det lykkes kunne være begynnelsen på løsningen av næringens ekspansjonsutfordring. Ettersom anlegget skal kunne opereres daglig av en bemanning på 3-4 personer vil dette kunne bidra til reduserte lønnskostnader. SalMars pionerrolle innenfor havbasert oppdrett vil kunne gi dem et.

Satsningen er et testament på deres vilje til å utnytte teknologifremskritt.

Ressursen er mobilisert.

Approprierbar: Som nevnt, anses SalMarsom veiviser i bransjen. De implementerer nye løsninger. Konkurrentene vil enkelt kunne ta nytte av arbeidet SalMar legger ned på dette området og dermed faller noe av den økonomiske verdien også til resten av næringen.

Ressursen er approprierbar, men verdien tilfaller også andre aktører i næringen.

Oppsummering Ressursanalyse

Ressursanalysen viser at SalMar har midlertidige konkurransefortrinn i både InnovaMar og evnen deres til å investere i innovasjon. Ocean Farming 1 vil potensielt bidra til reduserte kostnader og økt lønnsomhet hvis framtidsutsiktene for havmerden innfrir. De analyserte ressursene vil bidra til vekst i SalMar-konsernet, men det er knyttet usikkerhet til hvor lenge fordelen ressursene gir vil vare. Ressursanalysen er oppsummert i tabellen nedenfor.

60

Ressurs Sjelden Viktig Ikke-imiterbar Mobilisert Approprierbar Grad

Lokasjon Nei Ja Nei Ja Ja Paritet

InnovaMar Ja Ja Nei Ja Ja Midlertidig fortrinn

Innovasjonsevne Nei Ja Nei Ja Ja Midlertidig fortrinn

Tabell 9: Oppsummering av ressursanalyse i SVIMA-rammeverket