3.21 Inneklima
3.21.6 Erfaringer fra Norge
Løvåshagen i Bergen var et prosjekt med 52 lavenergi- og 28 passivhusleiligheter som ble ferdigstilt i 2008. Løvåshagen er et fyrtårnprosjekt, som ble realisert gjennom samarbeidet
mellom ByBo AS,
Arkitektkontoret ABO AS, Husbanken og Sintef Byggforsk.
Leilighetene er bygget på erfaringer med lavenergiboliger og passivhus i Tyskland, Østerrike
og Sverige. Løvåshagen har vært en læringsarena for byggebransjen, og fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. (63)
I disse husene er det to oppvarmingsenheter; gulvvarme på badet og en radiator. Varmen får de blant annet fra solfangerne. Det balanserte mekaniske ventilasjonsanlegget med varmegjenvinning sørger ellers for oppvarmingen. Beboerne regulerer selv temperatur- og ventilasjonsnivå i hver leilighet. (62)
Figur X: Løvåshagen i Bergen. Kilde: www.lovashagen.no Figur 37. Løvåshagen i Bergen. Kilde: www.lovashagen.no
77
Inneklima
Det har blitt utført både intervjuer og spørreundersøkelser blant beboerne. Først i 2010, deretter i
Et problem som gikk igjen uavhengig av leilighetens beliggenhet i huset, var overoppheting om sommeren. «Grusomt» og «drepende» var ord som ble brukt av beboer i en av toppetasjene.
Solavskjerming var noe beboerne selv måtte installere. Dette var det bare èn leilighet som hadde gjort.
Temperaturen om vinteren var beboerne veldig fornøyd med. Temperaturen holdt seg stabil gjennom hele perioden. En beboer de intervjuet sa at det var behagelig varmt i leiligheten, også i kuldeperiodene. Det var heller ikke kaldt å komme hjem dersom man hadde vært bortreist en periode.
Når det gjelder innetemperaturen om sommeren virker ikke beboerne like mye plaget i 2012 som i 2010. Årsaken til dette kan være at flere monterte solskjerming i mellomtiden, justering av lufttilførsel og luftevaner. Det er også en teori at bygninger ofte har litt flere problemer i innkjøringsfasen, som stabiliserer seg etterhvert.
Flere nevnte luftkvaliteten og termisk komfort som de mest positive opplevelsene med å bo på Løvåshagen. De fleste sover med vinudet lukket, men noen har det åpent av gammel vane, selv om de egentlig mener det ikke er nødvendig. En beboers luftveisproblemer hadde forbedret seg etter innflytting i Løvåshagen. (62)
Styringssystem
Gjennom intervjuene viste det seg at ikke alle beoberne hadde all kunnskap riktig om hvordan ventilasjonssystemet fungerte. Dette kan ha sammenheng med informasjonen som ble gitt når de flyttet inn. Det var ulike meninger om denne var god nok. Noen syntes det var lettvint, andre ble sittende igjen med en manual og syns instruksene ble gitt på svært kort tid.
Figur 38. Løvåshagen i Bergen. Kilde: www.lovashagen.no
78 Dette viser igjen i tilfredsheten med styringssystemet, som er varierende blant beboerne. Der er en på/av-knapp som skal slå av strømmen når beboerne forlater leiligheten, med unntak av utstyr som trenger strøm gjennomgående. Det er noen som føler at de ikke har kontroll over hva de skrur av, og kunne ønsket seg flere muligheter over hva man slår av. Andre som bruker knappen er fornøyd med hvordan den fungerer.
Det kommer frem at vedlikeholdet av ventilasjonsanlegget ikke er så veldig brukervennlig. Det er tungvint og man må helst være to for å skifte filter.
De fleste beboerne tenkte over lyden av ventilasjonsanlegget da de flyttet inn, men ble etterhvert vant til den. Beboerne kunne tenkt seg å i større grad å kontrolle energiforbruket sitt, og slik bli mer bevisst på hvordan de aktivt kunne redusere bruken. (62)
Resultat
Tabellen/Figuren nedenfor viser på en skala fra 1-6 hvor tilfredse beboerne i Løvåshagen er med å bo i lavenergi- eller passivhus. 1 er svært lite tilfreds og 6 er svært tilfreds.
Figur 39. Generell tilfredshet med å bo i lavenergi- eller passivhus. Kilde: Rapport nr. 113
Cirka 80 % av beboerne er tilfreds eller svært tilfreds med å bo i lavenergi- eller passivhus.
Legger man til de 14,7 % som er noe tilfreds, blir det 94% som er fornøyde. 5,8 % er lite tilfreds eller svært lite tilfreds. Grunnen til misnøyen var at forventningene til lavt energibruk, termisk komfort og luftkvalitet ikke var innfridd. (64)
79 Det viser seg at innekomforten avhenger av installasjon av solskjerming, kvaliteten på de tekniske installasjonene, kompetansen til de som drifter systemene og kunnskapen til beboerne om hvordan man best bruker et passivhus. Andre faktorer som spiller inn er orientering av leilighetene, størrelse på uavskjermede glassflater og norske bovaner (eller uvaner). (62)
Myhrerenga borettslag
Myhrerenga borettslag i Skedsmo kommune ble etablert i 1967, og er Norges
første rehabilitering med
passivhuskomponenter. Det var i utgangspunktet planlagt en konvensjonell rehabilitering, men Husbanken og SINTEF foreslo høyere ambisjoner. Sammen med boligbyggelaget USBL, lette de etter potensielle pilotprosjekter i EKSBO, som er et forskningsprosjekt om energieffektiv rehabilitering av eksisterende boliger. (62) Oppstart var i 2010 og prosjektet med 168 leiligheter sto ferdig i 2011. Blokkene ble tilleggsisolert med 20 cm isolasjon, og det var stort fokus på damp, vindtetting og eliminering av kuldebroer. Det ble installert nytt ventilasjonssystem med varmegjenvinning, varmepumper i fyrrommet og solfangere på taket til den ene blokken. (65)
Inneklima
Brukerintervjuer etter første hele oppvarmingsperiode viste at beboerne var svært fornøyde med innetemperatur og inneklima. Det var ingen klager på dette, og inneklima ble opplevd som svært positivt. Temperaturen på vinterstid var god, og flere var overrasket over hvor lite radiatoren trengte å stå på for å holde det varmt. Inneluften opplevdes ikke som tørr, heller ikke på vinteren. Beboerne syntes ikke at temperaturen på sommerstid var problematisk. På
Figur 40. Myhrerenga borettslag før rehabilitering.
Kilde:Systematisering av erfaringer med passivhus – nr.
113
Figur 41. Myhrerenga borettslag etter rehabilitering.
Kilde:Systematisering av erfaringer med passivhus – nr.
113
80 styringssystemet var det stort sett termostaten som brukerne kunne stille på, og det fungerte godt. Beboerne savnet imidlertid litt bedre informasjon. (62)
Etter to hele kuldeperioder ble det utført oppfølgingsintervjuer med driftsansvarlig/
vaktmester og utvalgte beboere. Driftsansvarlig sier at det er gjennomført to innreguleringer på varmeanlegget og noen flere med ventilasjonsanlegg. Solfangerne fungerer godt. I kuldeperioder kommer det ukentlig inn 4-5 klager på ulike forhold. Klagene er mest knyttet til støy i radiatorer og stigeledninger, hodepine, tett nese, støv og spredning av lukt fra andre leiligheter. Det er nesten ingen klager om sommeren. (64)
I beboerintervjuene var det ingen som hadde opplevd verken sjenerende lukt eller støy. De opplever fortsatt høy komfort med jevn temperatur både vinter og sommer. En beboer syntes at luften var for tett i leiligheten, spesielt om natten. Noen opplevde at luften var litt tørr på vinteren. At det samlet seg støv rundt tilluftsventilen i stuen, var det flere som hadde merket seg. De største forbedringene beboerne erfarer er jevn temperatur og lavere energiforbruk. (64) I dette prosjektet var det betydelig forandring for beboerne fra før og etter rehabiliteringen.
Kontrasten var enorm, og dette kan gi utslag på hvorfor brukerene var så fornøyde. Ved innflytting i nye boliger er forventningene ofte svært høye. Samtidig var prosjektet godt planlagt, med brukervennlige systemer og gode løsninger. I prosjekterings- og byggeprosessen hadde de god erfaring med godt formulerte og presise krav, samt detaljerte tegninger. God og jevnlig oppfølging på byggeplassen var også veldig nyttig. Nye tekniske løsninger gjorde at ikke alle komponentene var tilgjengelig i Norge, noe som gjør planleggings-/optimaliseringsprosessen mer komplisert enn i sentraleuropeiske land. (62)
Enebolig på Skøyen i Oslo
Figur 42. Passivhus på skøyen i Oslo. Kilde: Rapport 113
Eneboligen på Skøyen i Oslo sto ferdig i 2009 og ble Oslos første passivhus. Målet med prosjektet var å utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på heltre.
81 Ekstra isolasjon, reduksjon av kuldebroer, vindusplassering i forhold til himmelretningene, bruk av vakuum-solfangere, energieffektiv belysning og et avansert energistyringssystem er løsninger som er valgt, for å redusere boligens energibehov til det minimale. Balansert ventilasjon, varmeveksler og varmepumper skal bidra til at tilført energi blir utnyttet maksimalt. (66)
Eier sier at dersom han skulle bygge på nytt ville han hatt litt flere vindu for å få bedre kontakt med hagen utenfor. Familien er opptatt av energi, klima, god inneluft og en behagelig temperatur. Det var opprinnelig planlagt å sette opp solavskjerming, men eier fant ut at det ikke var behov for det. De er fornøyd med innetemperaturen på sommeren. Dersom det har blitt for varmt har temperaturen normalisert seg ved å åpne opp vinudene. Det har heller ikke vært for kaldt om vinteren. De har senere installert en vedovn, men bare for «kosen og stemningen sin skyld».
De er også fornøyd med innemiljøet. Det er ikke trekk, og eier mener at luftkvaliteten er litt bedre enn der de bodde tidligere. I følge eieren har luftfuktigheten ligget mellom 40-70 %, men har sunket ned i 30 % i kaldere perioder. De har hatt litt problem med varmefordelingen mellom rommene. Spesielt på en sovehems blir det varmt om sommeren.
Huset demper også mye støy utenfra, og det oppleves som svært stille. Utenom avtrekket på badet hører de ikke ventilasjonsanlegget. Filtrene i ventilasjonsanlegget skal skiftes ut en gang i året, men eieren bruker å gjøre det oftere når han mener at de har samlet nok smuss og støv.
Solfangerne har ikke fungert tilfredsstillende. (64)