Jeg har presentert hvordan jeg har delt analysen i Trinn 1 og Trinn 2 i kapittel 4.3.2. Siden analysen består av to trinn, blir dette kapittelet som presenterer funn todelt på samme måte.
Første del er en presentasjon av lærebøkene. Presentasjonen inneholder informasjon om lærebøkenes opphavsmann, kontekst og innhold. Andre del er oppbygget etter
forskningsspørsmålene. Den inneholder ett og ett forskningsspørsmål og dets funn.
Tilslutt vil det komme et avsluttende avsnitt hvor jeg presenterer fire av hovedfunnene i masteroppgaven som jeg synes har vært interessante.
5.1 BESKRIVENDE PRESENTASJON AV
LÆREBØKENE: OPPHAVSMANN, KONTEKST OG INNHOLD
Her gjennomfører jeg Trinn 1, slik det blir beskrevet i kapittel 4.3.2. Hver lærebok vil altså fortløpende bli presentert. Presentasjonen vil blant annet inneholde opplysninger om opphavsmann og kontekst. For hver bok stilles fire spørsmål; disse spørsmålene vil blant annet få frem hvilke sider i boken begrepet ensomhet er brukt på, og hvilke andre relevante begreper som er anvendt. Dette kapittelet vil avslutte med en oppsummerende matrise.
I) Jervell, A (red). (1960). Lærebok for sykepleiere 2. Oslo: Fabritius
& Sønners forlag
Bakgrunnen for denne læreboken er at det i 1926 kom ut en revidert bok: ”Lærebok i
Sykepleien” av Widerø og Grøn. I denne utgaven ble anatomi og fysiologi for første gang skilt ut av boken. Schreiner skrev den separate boken som het ”Menneskets anatomi og fysiologi”
til bruk i sykepleieutdanningen. Disse bøkene ble avløst av ”Lærebok for sykepleiersker”
(Jervell, 1951). Det er et trebindsverk hvor overlege Dr.med. Anton Jervell var hovedredaktør.
Jervell virket ved Ullevål sykehus. I disse bøkene har sykepleiere fått en langt større rolle i utgivelsen enn i tidligere bøker. Redaksjonskomiteen bestod av erfarne sykepleiere fra de fire største undervisningsinstitusjonene. Komiteen samordnet innholdet i lærebøkene og fant frem til felles begreper innen sykepleiefaget. Felles begreper i forhold til klassifikasjons-,
informasjons- og kommunikasjonssystemer bidrar til å fremheve og avgrense det relevante
Jervells bokverk fra 1951 legger spesielt vekt på at sykepleie bør være elevens hovedfag.
Dette er et brudd med tidligere syn på sykepleie. Blant andre Widerø og Grøn mente at sykepleie skulle inngå som en del av den medisinske behandlingen. Jervells tilnærming gjorde at ”Lærebok for sykepleierske” (1951) gir en fyldigere innføring i sykepleiefaget enn tidligere bøker; medisinsk kunnskap og sykepleie skilles fra hverandre som selvstendige emner.
”Lærebok for sykepleiere 2” (Jervell, 1960) er tredje revisjon av boka nevnt over. Verket utkom i åtte gulbrune bind og fikk siden tilnavnet ”Den gule serien”. Nye forfattere er tatt inn, og geriatri er innført som eget fagområde. En viktig forandring er at den spesielle sykepleien igjen ble knyttet til sykdomslæren (Taasen & Lofthus, 2000). Det er i dette bindet begrepet ensomhet først blir nevnt i sykepleieutdanningens lærebøker.
Bokens innhold:
Nevnes begrepet ensomhet?
Ensom nevnes en gang: side 180 Nevnes nært beslektede begreper?
Sosial isolasjon: side 180.
Ligger noe i boka i nærheten av tematikken?
Opplysning om at det må legges til rette for besøk (side 191, side 194).
Er begrepet ensomhet nevnt i bokens stikkordregister?
I bokens stikkordregister er ikke begrepet ensomhet oppført.
II) Lerheim, K. (red.) (1975). Lærebok for sykepleierskoler VII. Oslo:
Fabritius & Sønners Forlag
Forhistorien til denne læreboken er at nye vilkår i 1962 la større vekt på den teoretiske undervisningen, og det førte til at det vokste frem et behov om mer omfattende kunnskap i sykepleiefaget. Norsk Sykepleie Forbund (NSF) satte ned en komité i 1964 som skulle arbeide med nye lærebøker derfor kom da ut den nye serien på 12 bind i 1967 under navnet ”Lærebok for sykepleierskoler”. Serien ble utgitt på ny med få endringer i 1975. Det er denne nye utgivelsen i 1975 som er kilden for masteroppgaven. Denne 12 bindserien representerte noe nytt innen sykepleiefaget i Norge, både i omfang og innhold. Initiativet var fra sykepleiere
som hadde ansvar for den daglige undervisningen av sykepleieelevene, flere lærere ved Ullevål var bidragsytere. Serien fikk tilnavnet ”Blåbøkene” eller ”Den blå serien” på grunn av at den bestod av blåfargede bøker. I disse nye lærebøkene ble det lagt vekt på at det syke menneske fremfor alt vil ha behov for å møte medmenneskelig innstilling. Pasienten kom igjen i fokus for sykepleiernes oppgaver (Taasen & Lofthus, 2000). Jeg undersøker boken
”Lærebok for sykepleieskoler VII” fordi det bare er i denne serieboken geriatri bli omtalt.
Bokens innhold:
Nevnes begrepet ensomhet?
Ensom nevnes tre ganger: side164, side173 og side 182.
Nevnes nært beslektede begrep?
Sosial isolasjon: side 108 og side 173.
Alene: side 183, side 185 og side 186.
Sosialt behov: side 101, side 161, side 177, side 182 og side 186.
Ligger noe i boka i nærheten av tematikken?
Det å bli satt utenfor beskrives i boken (side 106 og side 180) Er begrepet ensomhet nevnt i bokens stikkordregister?
I bokens stikkordregister er ikke begrepet ensomhet oppført.
III) Smebye, K. L. & Karoliussen, M. (1985). Eldre, aldring og sykepleie. Oslo: Univeristetsforlaget
Denne læreboken kom på pensumlitteraturlistene til sykepleieutdanningen i Norge skoleåret 1986/-87. Boken har vært på pensumlitteraturlistene hvert år helt frem til skoleåret 1996/-97.
Skoleåret 1997/-97 ble denne boken byttet ut med en revidert utgave. Hele denne boken handler om geriatri.
Både Smebye og Karoliussen er sykepleiere og høgskolelektorer. I forordet i boken påpeker de at det i årene fremover vil bli et økt behov for offentlig hjelp til eldre. Hjertesaken for Smebye og Karoliussen er helhetlig sykepleie; hele strukturen på boken bærer preg av dette.
Den er bygget opp rundt helseproblemene og ikke rundt sykdommer, for eksempel. Smebye
og Karoliussen opplyser selv i forordet at de har bearbeidet stoffet i boken på en slik måte at det ikke kan overføres til andre disipliner. Forfatternes opplyser også i forordet at synet deres på sykepleie bygges på Orems sykepleiemodell om egenomsorg, og at betingelsen
”normalitet” er utelatt i boken.
Det er en viss likevekt mellom det teoretiske og det praktiske i boken. Før boken ble skrevet, sendte Smebye og Karoliussen et spørreskjema til medlemmer av NSFs landsgruppe av sykepleiere i eldreomsorgen for å vite hva de mente var viktig å få med. Det er dette de selv mener har gitt et grunnlag for sammenhengen mellom teori og praksis i boken. Likevel ser forfatterne at ulike rammefaktorer fører til et gap mellom idealer og realiteter. Som en
konsekvens av dette forklarer forfatterne i forordet at de forsøker å vise til hovedtendenser og presentere de sentrale kunnskapene.
Hele boken handler om geriatri, et av kapitlene i boken handler om sosial kontakt (s.401). Jeg ser at det er dette kapittelet i boken som hjelper meg mest med å besvare masteroppgavens problemformulering, selv om begrepet ensomhet også brukes andre steder i boken.
Bokens innhold:
Nevnes begrepet ensomhet?
Ensom nevnes 49 ganger: side 47, side 49, side 50, side 374, side 402, side 420, side 454, side 460, side 463, side 496, side 497, side 498, side 499, side 500, side 512, side 522, side 572 og side 573.
Nevnes nært beslektede begrep?
Sosial isolasjon: side 45, side 46, side 47, side 374, side 402, side 411, side 420, side 436, side 441, side 444, side 473, side 497, side 500, side 572 og side 573.
Alene: side 45, side 46, side 50, side 402, side 449, side 453, side 460, side 492, side 496, side 497 og side 499.
Sosialt behov: side 410, side 420, side 445, side 451, side 465, side 471, side 473 og side 522.
Ligger noe i boka i nærheten av tematikken?
Det diskuteres utførlig om kontakt: Miste kontakt, ønske kontakt, færre kontakter, lettere kontakt, mangel på sosial kontakt, vegre seg for kontakt, kontaktbehov, knytte kontakt, tvungen kontakt, fysisk kontakt, et rop om kontakt osv.
Ensomhet i forbindelse med døden (s.572).
Er begrepet ensomhet nevnt i bokens stikkordregister?
I bokens stikkordregister står det at begrepet ensomhet står på følgende sider: side 47, side 50, side 402, side 420, side 454, side 496, side 499, side 512, side 522 og side 572.
IV) Smebye K. L. & Karoliussen, M. (1997). Eldre, aldring og sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget
Denne læreboken er en revidert utgave av den boken som er beskrevet over. Den kom på pensumlitteraturlisten allerede samme året boken ble utgitt, altså skoleåret 1997/-98. Det er flere grunner til at boken ble revidert. Utviklingen i befolkningen hadde medført at det var en overvekt av de aller eldste gruppene i samfunnet. Den medisinsk-teknologiske utviklingen gjorde det ble mulig å behandle alvorligere tilstander hos stadig eldre mennesker. Dette skaper nye etiske problemstillinger i eldreomsorgen, dermed kom Smebye og Karoliussen med en revidert utgave.
Forskjellen på den reviderte utgaven og den gamle er det at den reviderte utgaven er ajourført med den nyeste forskningen og fagutviklingen på området. Offentlige dokumenter i Norge er trukket inn for å vise til den politiske sammenhengen eldreomsorgen står i. Ellers er
målgruppen, tenkningsgrunnlaget, innholdet og bruken stort sett samme. Boken står på pensumlitteraturlisten for grunnutdanningen helt frem til skoleåret 2006/-07.
Den reviderte utgaven har også et helt kapittel som handler om ”Sosial kontakt” (s.623). Jeg ser at det er fra dette kapittelet i boken som blir mest brukt for å besvare masteroppgavens problemformulering, selv om begrepet ensomhet også brukes andre steder i boken. Kapittelet som heter ”Sosial kontakt” er i den reviderte boken bygget opp på en helt annen måte enn kapittelet i den eldre boka, likevel er det store tekstavsnitt som er identiske for begge bøkene.
Bokens innhold:
Nevnes begrepet ensomhet?
Ensomhet nevnes 56 ganger: side 630, side 631, side 632, side 655, side 698, side 714, side 737, side 738, side 739, side 740, side 741, side 742, side 745, side 860 og side 861.
Sosial isolasjon: side 655, side 690 og side 788.
Alene: side 624, side 629, side 630, side 631, side 655, side 684, side 691, side 708, side 739, side 740, side 743, side 745 og side 788.
Sosialt behov: side 626, side 632, side 640, side 670, side 673, side 680, side 686, side 689, side 708, side 709, side 710, side 714, side 715, side 717, side 738, side 742, side 743, side 745, side 746, side 747 og side 789.
Ligger noe i boka i nærheten av tematikken?
Sosial tilbaketrekking i forbindelse med sosial aldringsteori (s.155).
Boken formidler mye om eldres tap av roller, og noe om konsekvensene dette får på for eksempel sosial kontakt.
Ensomhet i forbindelse med døden (s.848).
Er begrepet ensomhet nevnt i bokens stikkordregister?
I bokens stikkordregister står det at begrepet ensomhet står på følgende sider: side 737, side 738 og side 739.
V) Kirkevold, M., Bordtkorb, K., Ranhoff, A. H. (2008). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasient. Oslo: Gyldendal Akademisk
Denne læreboken markerer et nytt skille innenfor lærebøkene. Kirkevold, Bordtkorb og Ranhoff har et bestemt kunnskapssyn: Vitenskapelig kunnskap er viktig for at gamle mennesker skal få ivaretatt sine behov for god medisinsk behandling, sykepleie og andre behandlings- og omsorgstilbud på en fullverdig måte. Bokens innhold er grunnlegende basert på forskningsartikler. Den eldre pasient er utgangspunktet for boken. Boken beskriver
prinsippene og særtrekkene ved geriatrisk sykepleie. Det er egne kapitler om den geriatriske pasienten i hjem, sykehjem og sykehus. En egen del i boka omhandler de vanlige
sykdommene og plagene eldre er utsatt for, og siste del av boka handler om livet slutt. Å kunne utøve integritetsbevarende sykepleie blant annet ved å ta pasienten med i beslutningene står sentralt i boken, det å se pasienten som mer enn gammel og syk. Helsefremmende og forebyggende arbeid blir også fremhevet som viktig i arbeidet med den eldre pasient. Boken ble lærebøker skoleåret 2008/-09 og er det fortsatt i dag.
Hele denne boken faller innenfor det geriatriske fagfeltet. Denne boken har ikke et eget kapittel som ligger i nærheten av temaet ensomhet som sådan, likevel blir begrepet ensomhet sporadisk brukt gjennom hele boken.
Bokens innhold:
Nevnes begrepet ensomhet?
Ensomhet nevnes 7 ganger: side 117, side 132, side 139 og side 214.
Nevnes nært beslektede begreper?
Sosial isolasjon: side 43, side 133 side 139, side 214, side 135og side 413.
Alene: side 214, side 215 og side 227.
Sosialt behov: side 92, side 94, side 95, side 96, side 99, side 116, side 117, side 124, side 171, side 214, side 215 og side 231.
Ligger noe i boka i nærheten av tematikken?
Boken snakker om sosial integritet (s.94) og meningsfulle fellesskap (s.231).
Sosial tilbaketrekning i forbindelse med aldringsteori (s.60).
Er begrepet ensomhet nevnt i bokens stikkordregister?
I bokens stikkordregister står det at begrepet ensomhet står på følgende sider: side 132, side 139 og side 231.
5.1.1 MATRISE
Her er de fire spørsmålene plassert inn i en oppsummerende matrise sammen med alle lærebøkene masteroppgaven inneholder:
Tallene i matrisen er bare brukelig i kvalitative diskusjoner siden telleteknikk ikke er vektlagt i denne masteroppgaven.
5.2 SVAR PÅ FORSKNINGSSPØRSMÅLENE
Her gjennomfører jeg Trinn 2, slik det blir beskrevet i kapittel 4.3.2. Et og et forskningsspørsmål vil altså bli stilt, og deres svar vil bli presentert. Lærebøkene i presentasjonen vil bare bli referert til med utgiverårstall.
5.2.1 HVILKEN TEKSTLIG SAMMENHENG ER BEGREPET ENSOMHET PLASSERT INN I?
PRESENTASJON AV FUNN
1960:
Matrisen som er presentert tidligere i masteroppgaven viser at begrepet ensomhet bare er brukt en gang i denne boken. I følgende setning blir begrepet brukt:
”Mange eldre blir ensomme og isolert fra det øvrige samfunn fordi flere og flere av deres nærmeste faller bort, og fordi båndene mellom generasjonene er blitt langt færre i vår tid enn de var tidligere” (s.180, min understreking).
I setningen settes begrepet ensomhet sammen med begrepet isolert fra. Målsettingen i
eldreomsorgen er overskriften til avsnittet hvor setningen står. Avsnittet er bare en side langt, og handler generelt om både å bekjempe sykdommer og forebyggende helsearbeid. Det ser ut til at begrepet ensomhet plasseres inn i det forebyggende helsearbeidet, på grunn av følgende setning i samme avsnitt:
”Oppgaven er for øvrig ikke bare å forhindre den for tidlige fysiske død, men også den åndelige død (alderdomssløvheten) og den sosiale død, dvs. at man er død for
samfunnet. Forebyggende helsearbeid spiller her like stor rolle som den behandlende medisin” (s.180, min understreking).
Her kan det se ut til at den sosiale død har nær sammenheng med ensomhet, fordi det ser ut til at begge deler betegner en adskillelse fra samfunnet. Det kan derfor oppleves som at den sosiale død blir brukt for å beskrive begrepet ensomhet.
Begrepet ensomhet har ikke den sentrale plassen i avsnittet. Avsnittet beskriver målsettingen i arbeidet for de eldre. Begrepet pasient blir aldri brukt i avsnittet, det brukes uttrykk som eldre og personer på 50 år og over.
Det er nevnt i kapittel 5.1 i masteroppgaven at det opplyses om viktigheten av å legge til rette for at eldre kan opprettholde kontakt med familie og venner, i denne sammenhengen brukes ikke begrepet ensomhet i det hele tatt, for eksempel:
”Aldershjemmet må ligge sentralt, slik at pensjonærene selv lett kan komme ut, og få besøk fra slekt og venner” (s.191)
Selv om det kan se ut til at setningen omhandler tematikk som ligger opptil det tidligere forskning har sagt om begrepet ensomhet, tilsier ingenting i boken at det er en sammenheng mellom disse tingene.
1975:
Den tidligere matrisen i masteroppgaven viser at begrepet ensomhet bare er brukt tre ganger i denne boken. Hver gang brukes ensomhet i avsnitt med ulike overskrifter. Jeg velger å
presentere alle disse gangene, siden det ikke er flere enn tre. Jeg vil også presentere navnet på de tre ulike kapitlene. Videre vil jeg sitere to sitater som bruker nærliggende begreper, disse sitatene er i andre avsnitt med annerledes overskrifter enn de tre første sitatene som inneholdt begrepet ensomhet. Med andre ord er sitatene som beskriver den tekstlige sammenhengen som ensomhet er plassert inn i, spredt rundt på fem steder i boken. Jeg vil fortløpende redegjøre for overskrifter og kapitler sitatene er hentet fra.
”Sosialkurator bør for de fleste pasienters vedkommende komme inn i bilde nokså tidlig. Relativt ofte vil sosiale forhold – særlig dårlig boforhold og ensomhet – veie tungt når det gjelder spørsmålet om hvor det skal bli av pasienten” (s.164, min understreking).
Her er begrepet plassert inn i et avsnitt som strekker seg over flere sider, og avnittet har følgende overskift: Institusjoner for eldre. En sosialkurator er en yrkesbetegnelse på en sosialarbeider som gir råd, veiledning og praktisk hjelp i spørsmål av sosial art. Med andre ord gir en slik fagutdannelse rett til tittelen sosionom. Verken setningen i seg selv eller den sammenhengen den står i, gir opplysninger om hvordan begrepet er forstått. Begrepet er listet opp som en faktor som veier tungt og må tas hensyn til når pasienten skal flytte hjem.
Begrepet ensomhet brukes også i avsnittet med overskriften Omsorgen for hjemmeboende eldre. Følgende setning står begrepet i:
”7. Sysselsetting, klubbvirksomhet, kino eller hyggeaftener, ferie – eller dagsturer:
Ensomhet og isolasjon og derav følgende vantrivsel er ofte en følge av alderdom.
Enhver avveksling som kan ruske litt opp i tilværelsen, er av det gode” (s.173, min understreking)
Setningen er ett av i alt åtte punkt som beskriver hvilken hjelp som kan eller bør ytes for at den eldre greier seg best mulig hjemme. Setningen viser at ensomhet knyttes opp mot begrepene isolasjon, vantrivsel og følge av alderdom.
Tredje gang ensomhet nevnes i denne boken, er ensomhet satt sammen med begrepet følelse:
”Det er fastslått ved flere undersøkelser at ensomhetsfølelsen er karakteristisk for de fleste eldre” (s.182, min understreking)
Dette er en beskrivelse av en pasienttilstand, og står i et avsnitt med følgende overskrift: De eldres følelser, behov og konflikter. Ensomhet er knyttet nært opptil begrepet følelse, så nært at det har blitt et ord. Det kan oppleves som at ensomhet brukes for å skildre de fleste eldre.
Tidligere er begrepene ensomhet og isolert knyttet sammen. Ved en annen anledning i boken blir begrepet sosialt isolert brukt, og selv om ikke begrepet ensomhet blir nevnt i samme avsnitt, vil jeg sitere sammenhengen. Det står i et avsnitt med overskriften De mentale aldersforandringene:
”De har imidlertid ikke lett for å knytte nye vennskap når de, så som ofte hender, mister mange av sine jevnaldrende venner og sletninger. I så fall har de lett for å bli sosialt isolerte, særlig om de samtidig er barnløse” (s.108, min understreking).
Ved denne setningen knyttes følgende relasjoner til begrepet: Vennskap, slektninger og barn.
Boken har et fokus på at sykepleieren har en rekke arbeidsoppgaver angående slikt:
”Dessuten vil i geriatrien pasientenes sosiale forhold spille en stor rolle og bør utredes i hvert enkelt tilfelle” (s.161).
”4. kunnskap om sosiale hjelpetiltak” (s.177)
Sistnevnte sitat står som et punkt i innledningen til et avsnitt med følgende overskrift:
Geriatrisk sykepleielære. Den enslige eldre blir også beskrevet i denne boken, og det blir knyttet opp mot begrepet sosialt fellesskap. Tidligere har masteroppgaven vist at fellesskap ikke er motstykket til ensomhet, likevel viser det seg at fellesskap sier noe om hva ensomhet er:
”De enslige eldre er mest utsatt for å bli passive, og trenger derfor å være ekstra oppmerksomme på denne faren. (…) En hobby er ikke bare et tidsfordriv, men de eldre kommer bort fra den egoistiske kretsing om seg selv. De opplever sosialt fellesskap og vennskap og blir mentalt stimulert” (s.186, min understreking)
1985:
I denne boken er begrepet ensomhet nevnt hele 47 ganger. Begrepet er nevnt i flere av
kapitlene boken har, og da også i mange forskjellige avsnitt med ulike overskrifter. I tillegg til dette er nært beslektede begreper nevnt 54 ganger andre steder i boken. Dette gir et rikt datagrunnlag. De utvalgte sitatene er setninger som viser et representativt utvalg av
sammenhenger begrepet ensomhet er plassert inn i. Enkelte setninger vil også bli sitert på det grunnlaget at de viser noe særegent i bokens fremstilling av begrepet ensomhet. Flesteparten av sitatene er hentet fra kapittelet som heter Sosial kontakt, men sitater er også hentet fra to andre kapitler i boken. Det er totalt syv avsnitt med ulike overskrifter som alle sitatene er hentet fra, disse blir nevnt forløpende.
Begrepet ensomhet nevnes flest ganger i bokens kapittel med overskriften Sosial kontakt.
Begrepet nevnes allerede i innledningen av dette kapittelet:
”Å være alene innebærer derimot sosial isolasjon med mangel på kontaktmuligheter.
Rent objektivt er det ikke vanskelig å registrere at en person har få kontakter. Å være alene kan også bety at en subjektiv opplever ensomhet med en følelse av mangel på kontakt. For mange er det en sammenheng mellom sosial isolasjon og ensomhet, men det er ikke nødvendigvis slik. Noen føler seg ensomme selv om de har mange rundt seg; andre er ikke ensomme selv om de er mye alene” (s.402, min understrekning).
Her blir begrepet ensomhet plassert i en sammenheng. Dette er synlig for alle leserne, det skjer eksplisitt i teksten. Ved å lese teksten oppleves det som at alene, sosial isolasjon, mangel på kontaktmuligheter, få kontakter og mangel på kontakt er uttrykk som beskriver
begrepet ensomhet. Det er lite i teksten som viser at begrepet ensomhet beskriver noe, det er ensomhet som blir tillagt betydninger.
Et helt avsnitt i dette kapittelet handler bare om begrepet ensomhet. Avnittet har Ensomhet
Et helt avsnitt i dette kapittelet handler bare om begrepet ensomhet. Avnittet har Ensomhet