En kommentar til min bruk av ordet (seksual)drifter

Ordet seksualdrift blir ikke nevnt i noen av tekstene mine, men det er et begrep jeg mener kan fungere som en slags paraply for den delen som omhandler seksuelle lyster, følelser, m.m.

Seksualdrift er et sammensatt ord. Det første ordet, seksual, kan knyttes til ordet seksuell i betydning ‘som gjelder kjønnslivet; kjønnslig’ (NAOB under seksual). Det andre leddet er drift, som kommer av ordet drive og har flere betydninger: ‘1 det å holde en virksomhet i gang’, ‘1.2.1 naturlig behov som fremkaller sterk trang til å tilfredsstille det’, ‘2.1 flokk av dyr som drives eller beveger seg samlet’ og ‘3 det å drive, føres av sted av strøm eller vind’

(NAOB under drift). Det som går igjen i alle disse betydningene, er at det er snakk om en bevegelse, eller et behov som kan føre til bevegelse.

35

Jeg kommer til å bruke ordet drift(er) som samlebetegnelse på det som handler om lyster, begjær, tilbøyelighet o.l., både i analysekapitlet og i drøftingskapitlet, med følgende

begrunnelse: Lyster kunne også bli brukt som en samlebetegnelse, men ettersom dette ordet dukker opp i analysetekstene, er det mer ryddig å bruke drift(er). Alle ordene som blir samlet under drifter, kan på en eller annen måte koples til det begrepet, og det virker derfor naturlig å bruke drift som en samlende betegnelse for dette i oppgaven, til tross for at ordet ikke dukker eksplisitt opp i tekstene. Det man ser, er at også handlinger kan knyttes til drift. Når man velger å tilfredsstille behovene, og handler ut ifra behovene man har, kan man si at man holder virksomheten, her kroppen, i gang (jf. betydning 1). Likevel blir handlinger som oftest begrepsliggjort nettopp med ordet handlinger, og noen ganger atferd/oppførsel. Delen som omhandler følelser, lyster og liknende har såpass mange ulike ord som beskriver helt eller delvis det samme og det er derfor mest ryddig med en samlebetegnelse. Jeg har derfor valgt å kalle denne delen for «Homoseksualitet i form av seksuelle drifter» og delen som omhandler handlinger har jeg kalt «Homoseksualitet i form av handlinger».

4.6 Oppsummering

I dette kapitlet har jeg presentert analysematerialet mitt, samt. kommet med begrunnelse for hvorfor jeg har valgt nettopp dette materiale og hvilke kriterier som lå til grunn da jeg skulle velge tekster. Jeg har også presentert hvilke kriterier som har lagt til grunn når jeg har bestemt hvilken språklige virkemidler som blir tatt med i analysen. I tillegg har jeg redegjort for fremgangsmåten min, og som det kommer frem i 4.4 vil analysekapitlet og drøftingskapitlet ha følgende innhold: I analysekapitlet gjør jeg en analyse av de språklige virkemidlene og synspunktene som kommer til uttrykk i teksten. I drøftingskapitlet gjør jeg en kritisk (og retorisk) analyse av både funnene fra analysen, men også funn som jeg presenterer først i drøftingskapitlet. Det en ser er at analysen i all hovedsak er kvalitativ ved at et av

hovedfokusene er hvordan de ulike virkemidlene og synspunktene kan forståes, og

konsekvensen av språkvalg i tekstene i tillegg til faktorer som ikke ligger i selve teksten selv, men rundt teksten (som f.eks. avsender og mottaker). Som det fremgår i både teorikapitlet og metodekapitlet, er det perspektiver fra KL og retorikk som er sentrale for min forståelse og utførelse av denne kritiske diskursanalysen.

36

5. ANALYSEKAPITTEL

I dette kapitlet vil jeg presentere funnene mine fra primærmaterialet. De vil presenteres sortert på synspunkter, med underkategorier. Underkategoriene består av en spisset formulering eller et aspekt ved synspunktet. I noen av tilfellene presenterer jeg alle funnene knyttet til det aktuelle teamet, men noen tema har så mange funn at jeg ikke kan presentere alle.

Primærtekstene ligger som vedlegg til oppgaven, og en vil se flere eksempler på de ulike synspunktene når en leser igjennom vedleggene. Jeg har tatt ut utdrag fra disse tekstene og tatt de inn som eksempler i selve oppgaven. De ordene/uttrykkene som er grunnen til at jeg har plassert sitatet under det enkelte synspunktet er uthevet. I noen eksempler er ingen ord uthevet, det betyr at hele sitatet er like viktig for hvorfor jeg tok det med. Flere steder i analysekapitlet vil det være bibelsitater. Sitatene er hentet direkte fra primærmaterialet, og de kan derfor være noe forskjellige fra slik de står i Bibelen. Jeg vil på nytt presisere at når jeg bruker navnet Bibelen, er det snakk om Ny Verden-Oversettelsen av De hellige skrifter (jf.

2.2).

Underveis vil det være nødvendig å referere til ulike kilder, og jeg har derfor ulike koder for dette. Når jeg skal referere til kapitler og avsnitt skrevet i denne oppgaven, vil jeg bruke X.Y.

Det vil også være nødvendig for meg å referere til ulike steder i Bibelen, og da vil jeg bruke den metoden som er vanlig når en refererer til Bibelen: kapittel:vers, f.eks: 3. Mos 18:24.

Foran hvert eksempel vil det være et tall i hakeparentes, slik at når jeg skal henvise til eksempler jeg har gitt, vil f.eks. eksempel 1 bli ført opp som [1]. Dersom jeg refererer til tekstutdrag fra primærmaterialet, vil jeg bruke X/Y-Z, hvor X er nummeret på vedlegget og Y-Z viser til linjen(e) tekstutdraget finnes på. Linje 15-17 i vedlegg 1 vil derfor bli ført opp som 1/15-17. Funnene presentert i tekstboksene vil være direkte sitat fra analysematerialet.

Her vil jeg skrive eksempelnummer, etterfulgt av vedlegg- og linjenummer før selve sitatet.

Analysekapitlet består av fire overordnete tema: 5.1 Liknelser og bibelsitater, 5.2 Homoseksualitet blir omtalt som umoralsk og unormalt, 5.3 Homoseksualitet blir

begrepsliggjort i form av seksuelle drifter og 5.4 Homoseksualitet blir begrepsliggjort i form av handlinger. I 5.1 Liknelser og Bibelsitater presenterer jeg liknelser og bibelsitater som blir brukt i mitt materiale for å begrunne hvorfor Jehovas Vitner tror og mener som de gjør. Det vil komme bibelsitater også i andre deler av analysen dersom de går direkte inn på temaet homoseksualitet. Liknelsene og bibelsitatene i 5.1 er tatt med først og fremst for å vise hvor forfatterne av primærmaterialet henter kunnskapen og informasjonen fra, men vil i neon tilfeller kunne være grunnlag for videre diskusjon i drøftingskapitlet. I 5.2 Homoseksualitet

37

blir omtalt som umoralsk og unormalt har jeg samlet de stedene hvor homoseksualitet blir direkte verdivurdert ved hjelp av omkringliggende beskrivende ord. I 5.3 Homoseksualitet blir begrepsliggjort i form av seksuelle drifter presenterer jeg ulike språklige funn som fremhever ulike synspunkt knyttet til homoseksuelle drifter. 5.4 Homoseksualitet blir begrepsliggjort i form av handlinger dreier seg om homoseksuelle handlinger og hvordan dette blir framstilt.

Avslutningsvis vil jeg kort oppsummere funnene og hvordan en kan se dem i sammenheng.