I denne delen av kapitlet vil vi presentere funn fra spørreundersøkelsen som belyser arbeidet i verneområdestyret. Dette inkluderer spørsmål knyttet til vedtakene som fattes og kunnskapsgrunnlaget, innstillingen, og om vedtakene eventuelt påklages. Videre spør vi om innhenting av informasjon, i hvilken grad møtene avholdes digital, om delegering av myndighet fra styret til forvalter, samt habilitet.
5.3.1 ARBEIDET I VERNEOMRÅDESTYRET
I spørreundersøkelsen spurte vi i hvor stor grad en rekke faktorer har preget arbeidet i verneområdestyret (Figur 4-5). Spørsmålene gikk til forvaltere og medlemmer og ledere av
23,6
Stabbursdalen (89) Jostedalsbreen (101) Ytre Hvaler (195) Dovrefjell (257)
135
verneområdestyrene i begge styreperiodene (2015-2019 og 2020-2023). Totalskår er presentert i vedlegg 4.
Det er i gjennomsnitt stor grad av enighet mellom de ulike respondentgruppene om at forvalterens innstilling i stor grad vedtas, selv om forvalterne i størst grad er enige i dette. Dette gjenspeiles i at respondentene i gjennomsnitt i liten grad mener forvalterens innstilling endres. De ulike respondentgruppene svarer alle at de i stor grad opplever at det gis gode begrunnelser for vedtak, men det er større variasjoner mellom respondentgruppene knyttet til om det er gode rutiner for å evaluere konsekvensene av vedtak (her er forvalterne mest negative) og om mange vedtak påklages (dette mener medlemmene av verneområdestyrene i større grad enn andre). Når det gjelder i hvilken grad klagesaker oversendes til Miljødirektoratet, vurderer forvalterne i større grad enn medlemmene av verneområdestyrene at dette gjøres, selv om gjennomsnittet ligger så vidt over «verken eller».
Lederne av styrene oppgir at dette gjøres i mindre grad. Respondentgruppene er i litt større grad enige i at klagesakene i noen grad behandles i verneområdestyret, selv om medlemmene av styret i større grad er enige enn de andre tre gruppene.
På spørsmål om møtene gjennomføres digitalt, svarer respondentgruppene i gjennomsnitt relativt likt, og resultatene viser at møtene i mindre grad gjennomføres digitalt. Når det gjelder vurderingen av i hvilken grad saksbehandlingstiden er for lang, vurderer alle respondentgruppene at den i mindre eller liten grad er det. Forvalterne vurderer i gjennomsnitt i noen grad at de må hente informasjon fra andre enn rådgivende utvalg og administrativt kontaktutvalg, mens de andre respondentgruppene svarer mellom «verken eller» og «i mindre grad». Dette kan bety at respondentene mener de i all hovedsak har nok informasjon for å fatte vedtak.
Forvalterne er i liten grad enig i at det delegeres for mange vedtak fra verneområdestyret til forvalteren, mens lederne av de inneværende verneområdestyrene i gjennomsnitt gir høyest skår på dette spørsmålet, selv om deres gjennomsnittskår er at dette i «mindre grad» gjøres. Samlet vurderer respondentene at det i mindre eller liten grad blir delegert for mange vedtak til forvalterne.
Respondentene mener i gjennomsnitt at de i liten grad bruker mye tid på saker som ikke berører verneområdet, og at de i liten grad opplever spørsmål rundt representantenes habilitet.
Vi har også analysert svarene på disse spørsmålene ut fra hvilket organ representantene i verneområdestyrene er oppnevnt av (se Vedlegg 4). Selv om grupperingene i all hovedsak fremstår ganske likt fordelt, er det en del forskjeller, og svarene fra representantene oppnevnt av Sametinget skiller seg ut sammenlignet med de andre. De er i gjennomsnitt i mindre grad enige i at det gis gode begrunnelser for vedtak og at det er gode rutiner for å evaluere konsekvensene av vedtak. Samtidig er de samlet sett i større grad enige i at det delegeres for mange vedtak til forvalteren, at det brukes for mye tid på saker som ikke berører verneområdet og at det ofte er spørsmål om representantenes habilitet. Vi vil igjen påpeke at det er snakk om små forskjeller, men slik vi så i kapittel 4.3, var respondentene oppnevnt av Sametinget gjennomgående litt mer kritiske enn de andre gruppene.
Det er også verdt å merke seg at grunneierrepresentantene i størst grad er uenige i at det er for lang saksbehandlingstid, at det brukes for mye tid på saker som ikke berører verneområdet og at det er spørsmål om representantenes habilitet.
Respondentene fikk i et åpent spørsmål muligheten til å skrive en kommentar til hvem som klager på vedtak i verneområdestyret. Dette benyttet 135 respondenter seg av muligheten til. Vi vil nå kort
136
redegjøre for hva som kom frem her. I kommentarene gikk respondentene også ut over spørsmålet om hvem som klager, og inkluderte en god del kommentarer om hva det klages på.
Den gjennomgående kommentaren er at det klages på avslag på søknader om dispensasjon fra verneforskriftene. En av respondentene skriver at den som klager er «i 99 prosent av tilfellene den som har søkt og fått avslag». Andre sier at noen klager skyldes at det ikke er gitt god nok informasjon i søknaden eller at det skjer endringer av tiltaket eller aktiviteten i løpet av prosessen. Resultatet er, ifølge respondenten at det blir «behandlet som en klagesak, selv om bedre informasjon i søknadsfasen kunne ha unngått en ‘klage’».
Mange klager gjelder avslag på/innvilga søknader om dispensasjon til motorferdsel. En av respondentene skriver at det «i hovedtrekk er søknader om motorferdsel som genererer flest klager». Det poengteres at dette kan være bruk av snøscooter, jernhest for å ta ut vilt, helikopter med mer, og at det er snakk om både privatpersoner og foreninger. Dispensasjonssøknadene kan komme fra en lang rekke av aktører: forsvaret, private utbyggere, fotografer som ønsker å bruke droner, enkeltpersoner, grunneiere, Finnmarkseiendommen, Statskog, Naturvernforbundet, DNT, hytteeiere med mer.
137
Figur 5-27 I hvor stor grad kjennetegner følgende faktorer arbeidet i verneområdestyret... (1 = I svært liten grad - 7 = I svært stor grad). Etter rolle i forvaltningen. Gjennomsnitt. n=242
138
Noen respondenter skriver at Naturvernforbundet gjerne kan klage på vedtak som er gjort vedrørende beitenæringer eller ferdsel, og at Naturvernforbundet stiller spørsmål ved ivaretakelsen av nærings- og kulturaktiviteten for primærnæringene når dette går på bekostning av verneverdiene.
En annen respondent skriver om at de har fått tilbakemelding fra en naturvernorganisasjon på at delegasjonsvedtaket til forvalter kan gå på bekostning av saksbehandlingstiden
: «
det ikkje er reell klagehandsaming på hastevedtak når tiltaket vert gjennomført umiddelbart. Saka vart diskutert i rådgjevande utval og i styret i ettertid. Styret har vedteke delegasjonsreglement til forvaltar for å effektivisere sakshandsaminga. Det er viktig både av omsyn til bruk av tida til styremedlemmane og forvaltar si tid (svært krevjande og omfattande arbeidsoppgåver)». Noen av respondentene påpeker at Fylkesmannen også har klaget i saker der verneområdestyret har «snudd forvalters innstilling». I spørreundersøkelsens siste spørsmål poengterer et medlem av rådgivende utvalg (som også skriver at hen representerer Fylkesmannen) at «det er viktig for å sikre verneinteressene og formålet med vernet på sikt at Fylkesmannens klagerett og rett til å delta på møter i styrene opprettholdes. Men:det er kun i en svært liten del av vedtakene i styrene at Fylkesmannen griper inn/klager. Slik sett fungerer modellen relativt godt og visse svakheter i noen få vedtak oppveies av bedre lokal forståelse og forankring og dermed mindre konflikter».