Administrativt kontaktutvalg: Deltakelse og ROLLE

Figur 6-3 viser respondentenes svar på om administrativt kontaktutvalg er opprettet i verneområdene de representerer. Siden administrativt kontaktutvalg skal sikre at verneområdeforvaltningen blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, består administrativt kontaktutvalg av forvalter og de relevante administrative nivåene i kommunene. Dette spørsmålet gikk derfor kun til forvaltere og medlemmer av administrativt kontaktutvalg. Vi vet fra innsamlingen av epostlister før utsendelse av spørreskjema at mange områder ikke har opprettet administrativt kontaktutvalg, eller at det kun er snakk om navn på ei liste, men ikke et reelt utvalg som møtes. Når

166

vi da har spurt om administrativt kontaktutvalg er opprettet, er det med bakgrunn i en antakelse at flere områder enten ikke har opprettet dette, eller det ikke er operativt. De resultatene vi ser i figuren er i tråd med dette inntrykket. Totalt svarer 78 prosent at det er opprettet, mens 17 prosent sier at det ikke er det, og 6 prosent ikke vet. Ser vi på hvilke fylker dette gjelder, peker Troms og Finnmark og Viken seg ut vet at henholdsvis 29 og 20 prosent svarer at det er opprettet administrativt kontaktutvalg. På motsatt side finner vi Rogaland, Innlandet, Møre og Romsdal og Vestland hvor over 93 prosent sier at det er opprettet administrativt kontaktutvalg. Det er også interessant at det blant forvalterne er 26 prosent som sier at det ikke er opprettet administrativt kontaktutvalg.

Figur 6-3: Er det opprettet administrativt kontaktutvalg tilknyttet verneområdestyret? Tall i prosent. n=108

Vi stilte de som svarte «ja» på at de hadde opprettet administrativt kontaktutvalg, flere spørsmål om arbeidet i utvalget. I Figur 6-4 ser vi at respondentene fra administrativt kontaktutvalg skårer høyere på alle spørsmålene, og dermed er mer positive til administrativt kontaktutvalg enn forvalterne. De to respondentgruppene plasserer seg ganske likt på at administrativt kontaktutvalg i noen grad bidrar til god integrering av forvaltningen av verneområdene i kommunene. Det er størst uenighet mellom de to respondentgruppene når det gjelder om administrativt kontaktutvalg prioriteres av de berørte kommunene, her mener medlemmene i utvalget at dette gjøres i noen grad, mot forvalterne som hverken er enig eller uenig. På spørsmålet om det bør være obligatorisk å opprette administrativt kontaktutvalg for verneområdestyrene, er forvalterne i noen grad enige i dette, mot medlemmene av administrativt kontaktutvalg som i stor grad er enige i dette.

77,8

167

Figur 6-4: I hvor stor grad vil du si at administrativt kontaktutvalg... (1 = I svært liten grad - 7 = I svært stor grad). Gjennomsnitt. n=108

Vi har også spurt hvor ofte forvaltere og medlemmer av administrativt kontaktutvalg deltar på møtene (Figur 6-5). Vi slo her sammen «svært ofte» og «ofte» til ‘ofte’, og «svært sjelden» og

«sjelden» til ‘sjelden’. Det er tydelig at forvalter i større grad enn administrativt kontaktutvalg deltar på alle møtene. Samtidig har forvalterne i større grad svart at de aldri deltar, og klart flere forvaltere sier at de ikke kjenner til at det har vært møter, noe som kan tyde på at administrativt kontaktutvalg ikke er etablert eller ikke har regelmessige møter.

Figur 6-5: Hvor ofte har du deltatt på møtene i administrativt kontaktutvalg? Tall i prosent.

168

I et åpent spørsmål svarte respondentene på hvilke saker som behandles i administrativt kontaktutvalg. Vi antar at de som har besvart dette spørsmålet representerer administrative kontaktutvalg som fungerer etter intensjonen. Forvaltningsplaner og revidering av disse og besøksstrategier nevnes hyppig som saker som diskuteres. Ellers nevner flere at skjøtsels- og tilretteleggingstiltak med blant annet informasjonspunkt, er tema som tas opp. Noen beskriver også at kommunen bruker møtene til å informere. Respondentene påpeker at saksgangen i kommunene er tema som tas opp, og konkrete eksempler det vises til er kommunale vedtak som kan ha betydning for verneområdene og kommunale sti- og løypeprosjekter. Flere respondenter påpeker at møtene benyttes til å diskutere prinsipielle enkeltsaker og til å etablere felles rutiner / prinsipper på tvers av kommunegrensene. Dette kan også dreie seg om tolkning av lovverket og retningslinjene. Andre saker som trekkes frem knytter seg til motorferdsel, båtvrak, strandrydding, byggesaker, kulturminner og -landskap, byggeskikk, reiseliv og regionale planer.

I tillegg til disse eksemplene, har flere av respondentene kommentert arbeidet i administrativt kontaktutvalg mer overordnet. Det er ulike måter de karakteriserer møtene på, heriblant som faglig støtte/råd, orienteringsmøter, faglig erfaringsutveksling, innspillsmøter og drøftingsmøter. Dette viser at det er variasjoner i hvordan møtene i administrativt kontaktutvalg forstås og gjennomføres.

Videre reflekterer nok også dette at utvalgene fyller ulike roller og funksjoner. Flere beskriver at de har årlige møter, eller møter / kontakt ved behov. Noen fremhever at nettopp på grunn av den løpende kontakten, trenger de ikke ha et administrativt kontaktutvalg.

Respondentene trekker frem en del utfordringer med arbeidet i administrativt kontaktutvalg. Fordi det er så mange ulike fagbakgrunner og ansvarsroller representert, kan det være utfordrende å skape engasjement. En respondent poengterer at de som forvaltere trenger flere ulike administrative kontaktpersoner med kommunene fordi ulike tema krever ulike personer. Ideelt sett bør forvalter ha møte med hver kommune hvert år der alle disse personene er med. Det kan være lite kontinuitet på grunn av hyppig utskifting av folk i kommunen. Samtidig fremheves det som positivt at arbeidet kan bidra til at kunnskapen om verneområdet øker i fylkesadministrasjonen og blant fylkespolitikere.

6.2.2.1 Innflytelse og medvirkning

I spørreundersøkelsen har vi spurt alle respondentene om hvordan de opplever at de har hatt innflytelse og medvirkning i forvaltningen (Figur 6-6). I gjennomsnitt opplever respondentene at det i noen grad er lagt til rette for medvirkning, og at man ha innflytelse. Samtidig ser vi at de skårer lavere på innflytelse, noe som viser at respondentene mener det i større grad legges til rette for medvirkning enn de har reell innflytelse. Ut fra rolle i forvaltningen er forvalterne de mest positive, som også i større grad opplever at de har innflytelse (med en skår på i stor grad) enn at det legges til rette for medvirkning (også tilnærmet i stor grad, men med litt lavere skår enn for innflytelse). Vi ser videre at medlemmene av rådgivende utvalg og grunneier- og interesserepresentantene er de mest kritiske.

169

Figur 6-6: Vurdering av innflytelse og medvirkning. Rolle i forvaltningen og hvem representantene er oppnevnt av. Gjennomsnitt. (1 = I svært liten grad - 7 = I svært stor grad).

6.2.3 INNHENTING AV KUNNSKAP OG SYNSPUNKTER OG RAPPORTERING FRA ARBEIDET I