I Meld. St. nr. 9 (2011–2012) står det blant annet at: «Dyrevelferden vurderes samlet sett som god i Norge. I internasjonal sammenheng er norsk regelverk for dyrevelferd på et høyt nivå. Til tross for dette er det fremdeles noen utfordringer knyttet til dyrevelferd i landbruksproduksjon. Det er bl.a. rapportert stigende tapstall for både sau og rein på beite, og det er en rekke utfordringer knyttet til driftsformer og infrastruktur i norsk husdyrproduksjon».
Det er et stadig økende antall dyr som holdes i løsdrift, og det er et krav i regelverket om at alt storfe skal gå i løsdrift fra 2024, jfr. Forskrift om hold av storfe. Dette gir kyrne mulighet for bevegelse og sosial adferd, og er således en positiv utvikling i tråd med vurderingene som ligger til grunn. Mattilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften og sette vilkår for dispensasjonen.
Hold av verpehøns i tradisjonelle bur ble forbudt fra og med 1. januar 2012.
Status på området er at næringen har omstilt seg for å tilfredsstille de nye kravene.
Dette er positivt. Mattilsynet har også hatt en restriktiv holdning til dispensasjoner i denne forbindelse.
Blant dyrevelferdsutfordringene i norske dyrehold ser Mattilsynet blant annet på hold av slaktekylling, hvor det er avdekket dyrevelferdsmessig utfordringer i produksjonen. Ekstensiv drift med hold av dyr utendørs har også lenge vært vurdert som en risikofaktor for dyrevelferden. Slikt dyrehold blir ofte oppfattet som en lettvint måte å holde dyr på, og i mange tilfeller får dyrene dermed for dårlig stell og for lite tilsyn.
Tapstall for beitedyr viser at det fortsatt er betydelige utfordringer med velferd for sau på beite18. Mattilsynet har gjennomført et tilsynsprosjekt i norsk sauehold i
regionene Nordland, Trøndelag/Møre og Romsdal, Hordaland/Sogn og Fjordane og Hedmark/Oppland19. Hensikten med tilsynsprosjektet var å forbedre dyrevelferden for sau på utmarksbeite. Konklusjonen i prosjektet er at det ses i liten grad sammenheng mellom stellfaktorer som røkter/eier kan påvirke og dårlig velferd / tap på utmarksbeite, og velferdsutfordringene på utmarksbeite er ikke blitt mindre siden prosjektstart i 2007. Prosjektgruppa anbefalte at Mattilsynet må prioritere tilsyn med velferd for sau på utmarksbeite i framtida.
Tabell 4.6 viser utviklingen i antall tilsyn Mattilsynet har hatt med dyrehelse og dyrevern i perioden 2008–2012. Det var en økning i antall tilsyn fram til 2008, men etter det har antallet blitt redusert til mellom ca 9 700 og 10 250.
Tabell 4.6 Antall tilsyn etter lov om dyrevelferd, utført av Mattilsynet
År 2008 2009 2010 2011 2012
Ant. tilsyn dyrevern 16 868 9 713 10 049 10 249 9 932
Kilde: Mattilsynets årsrapport 2012
Ifølge Animalia er norsk husdyrhelse generelt meget god. Spesielt i forhold til alvorlig smittsomme sykdommer er situasjonen unik i internasjonal sammenheng.
Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) har listeført mer enn 100 rapportpliktige infeksjonssjukdommer, og av disse er færre enn 10 blitt funnet i Norge de siste 10 årene. Norge er etter OIEs siste kategorisering et av svært få land som er plassert i kategorien med lavest risiko for BSE (kugalskap). Denne kategorien er beskrevet som neglisjerbar risiko for BSE.
Sammenlignet med andre land har Norge har et omfattende system, Anistat, for registrering av smittsomme dyresykdommer. I Norge registreres og bekjempes en rekke smittsomme dyresykdommer andre land velger å leve med.
Kvaliteten på registeret er avhengig av at Mattilsynet (tidligere Statens dyre-helsetilsyn) lokalt rapporterer alle sykdomstilfeller og kontaktbesetninger som også båndlegges, og på samme måte rapporterer opphevelsene når grunnlaget for restriksjoner er borte. Det har i perioder vært noe etterslep med registrering og utmelding av mindre alvorlige smittsomme sykdommer.
Den siste restriksjonen i enkeltbesetning på grunn av BVD (Bovin virusdiaré) er opphevet. For ringorm hos storfe og smittsom grisehoste står vi foran en tilsvarende situasjon der vi etter nasjonale saneringsprogrammer nå kan erklære oss fri for sykdommene.
De siste årene har likevel vært preget av et endret trusselbilde i forhold til smittsomme sykdommer. Det har vært et økende antall salmonellapositive storfebesetninger, med 10 nye tilfeller i 2011.
Fotråte ble i 2008 påvist i Norge for første gang siden 1948, og har i noen sauebesetninger medført alvorlige sykdomsangrep. Fra 2008 tom. 2012 ble det påvist totalt 102 tilfeller av alvorlig fotråte. Alvorlig fotråte synes å være en sykdom som bare forekommer i Rogaland, og 11 nye tilfeller ble påvist i 2012. Alle besetninger med ondarta fotråte er i gang med eller har fullført sanering.
Drøyt to år etter at blåtungevirus ble funnet hos fire storfebesetninger på
Svineinfluensa av typen H1N1/09 (såkalt pandemisk influensa) ble høsten 2009 påvist hos nærmere 100 norske besetninger fordelt over hele landet20. Klassisk influensa hos svin er fortsatt ikke påvist i Norge. Prøver tatt av Mattilsynet gjennomovervåkingsprogrammet for virussjukdommer hos gris, viser at det har vært en svak økning i andelen besetninger hvor det påvises antistoffer mot influensa H1N1/09. Totalt ble det i 2012undersøkt 4 961 prøver fra 746 besetninger og 50,7 % var positive. Til sammenligning var 48 % positive i 2011 og 41 % i 2010. Dette tyder på at viruset nå er etablert i den norske svinepopulasjonen, selv om undersøkelser tyder på at smittede besetninger i de fleste tilfeller relativt raskt kvitter seg med aktiv smitte.
Tabell 4.7 viser antall båndlagte besetninger på grunn av smittsomme husdyrsykdommer i 2011. Nye båndlagte besetninger inkluderer både primærbesetninger og kontaktbesetninger. Det var en stor økning i antall båndlagte besetninger pga. skrapesyke på sau det siste året. Det betyr ikke at det har vært mange nye skrapesyketilfeller, men det siste tilfellet av klassisk skrapesyke (som var i 2009) var i en besetning som hadde hatt et omfattende livdyrsalg. Ved skrapesyke blir også kontaktbesetninger båndlagt, og det var ca. 100 besetninger som ble definert som kontaktbesetninger til denne flokken fra 2009. Dette gjøres uten at det er påvist sykdom i disse besetningene.
Tabell 4.7 Antall båndlagte besetninger på grunn av smittsomme husdyrsykdommer 2011
Dyreart Sykdom Nye båndlagte 2011 Totalt antall båndlagte 31.12.2011
Storfe Paratuberkulose 0 1
Ringorm (soppinfeksjon i huden) 4 4
Salmonellose 10 3
*Tradisjonell influensa som gir sykdom hos gris Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2012
Når det gjelder produksjonssykdommer har det over flere år vært en markant nedgang i antall sykdomsforekomster.
Det totale antallet sykdomsbehandlinger per årsku per år var 0,53 i 2011 (Figur 4.1). Siden 1994 har antall sykdomsbehandlinger er årsku sunket jevnt.
Figur 4.1 Sykdomsbehandlinger på melkeku, totalt antall behandlinger per melkeku per år
Kilde: Helsetjenesten for Storfe, Årsrapport fra helsekortordninga 2011
Figur 4.2 viser solgt mengde av veterinære antibakterielle midler i Norge i perioden 1995–2011. Antall kilo aktivt stoff er redusert med 34 prosent i perioden.
Nedgangen i antibiotikaforbruket til produksjonsdyr og endringene i forskrivningsmønsteret skyldes først og fremst at husdyrnæringen i andre halvdel av 1990-tallet gjennomførte systematiske kampanjer for å redusereforbruket av antibiotika til dyr samt for riktig bruk av antibiotika.
Figur 4.2 Salg av veterinære antibakterielle midler i Norge (antall kg aktivt stoff, beregnet på husdyr, fra legemiddelgrossist til alle apotek)
Kilde: Veterinærinstituttet: Norm – Vet rapporten 2011
Tabell 4.8 til tabell 4.10 viser Mattilsynets tall for hvor mange dyr som døde under transport og oppstalling i perioden 2001 til 2007, 2010 og 2011 for storfe, sau og gris.
I 2008 og 2009 var det (ifølge Animalia) så store avvik mellom det antall dyr Mattilsynet oppgir å ha kontrollert og det antall dyr bransjen mener er slaktet, at det ikke lar seg gjøre å føre etterrettelig statistikk på området. Mattilsynet og kjøttbransjen ble i 2010 enige om en ny måte å telle dyrene som dør under transport og oppstalling, og fra 2010 blir dyrene kategorisert inn i klassifiseringssystemet som alle slakterier bruker. Denne tellemåten gir etter myndighetene og bransjen sitt syn mer korrekte tall.
Tidligere tellemåter var beheftet med mye usikkerhet og måtte korrigeres på ulike vis, hvert år. Siden tellemetoden er forskjellig kan ikke tallene fra og med 2010 sammenlignes med tall for tidligere år.
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000
Kg aktivt stoff
Tabell 4.8 Antall og prosent døde dyr under transport og oppstalling på slakteri, storfe
Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2008 og Kjøttets tilstand 2012
Tabell 4.9 Antall og prosent døde dyr under transport og oppstalling på slakteri, sau
År Totalt antall dyr
Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2008 og Kjøttets tilstand 2012
Tabell 4.10 Antall og prosent døde dyr under transport og oppstalling på slakteri, gris
År Totalt antall dyr
Klassifiseringssystemet gjelder ikke for fjørfe, her hentes tallene inn gjennom direkte dialog med slakteriene og det lokale Mattilsynet. Tabellene 4.11 og 4.12 viser tall for transportdødelighet for slaktekylling og verpehøner. I begge gruppene var det høye tall for dødelighet i 2009. Noe av forklaringen på dette var den spesielt kalde vinteren i 2009. En del av produsentene begrenset nok ventilasjonen for å spare på fyringsutgiftene, og dette medførte kronisk hjertesvikt og dermed nedsatt kondisjon. En ble oppmerksom på sammenhengen mellom ventilasjon og antall døde dyr. Det ble derfor satt mer fokus på ventilasjon, og det har medført en betydelig forbedring. Langtransport i sterk kulde gjorde også forholdene vanskelig i 2009. I 2010 og 2011 har tallene igjen gått ned for hvert år.
Tabell 4.11 Antall og prosent døde dyr under transport, slaktekylling
År Totalt antall dyr Antall dyr døde under
transport Prosent
Tabell 4.12 Antall og prosent døde dyr under transport, verpehøner
År Totalt antall dyr Antall dyr døde under
transport Prosent