• No results found

2. Metode

5.3 Den tredelte bunnlinjen

5.3.1.2 Driftskostnader til elbil og hybridbil

Renault ZOE sine årlige driftskostnader kommer på totalt 28 805 kroner ved eie og 28 911 kroner ved leasing. Toyota Yaris hybrid har årlige driftskostnader på 83 845 kroner ved eie og 84 594 kroner ved leasing.

De største økonomiske besparelsene utgjøres av elbilens økonomiske fordeler. Med redusert

årsavgift, gratis offentlig parkering og passering av bomring har elbilen en økonomisk besparelse på 37 890 kroner ved eie og 38 533 kroner ved leasing.

Videre ser vi at elbilens drivstoffkostnader er vesentlig lavere enn hybridbilens. Den årlige forskjellen ligger på i alt 11 370 kroner. Da det er tatt utgangspunkt i hjemmetjenestens lengste

gjennomsnittlige kjørelengde vil drivstoffkostnadene kunne være lavere i virkeligheten.

Kostnader til forsikring, service og vedlikehold ligger på 24 000 kroner for elbilen og 29 780 kroner for hybridbilen. Forskjellen er 5780 kroner årlig.

Kostnadsmodellen forteller at hjemmetjeneste i Bodø kommune kan spare i alt 55 040 kroner multiplisert med 70 (antall biler i hjemmetjenesten) som utgjør 3 852 800 kroner i årlige driftskostnader ved å eie en elbil enn en hybridbil. Tilsvarende sparer en 3 897 775 kroner ved leasing.

Ved å ta utgangspunkt i kostnadsmodellen ovenfor ser vi at hjemmetjenesten vil kunne redusere driftskostnadene sine betraktelig hvis de velger å bruke elbiler fremfor hybridbiler.

Men hvis staten etter 2017 eller når antallet elbiler overstiger 200 000, velger å ta bort de økonomiske fordelene ved å kjøre elbil vil ikke kostnadsmodellen vise et like klart bilde.

Hjemmetjenesten vil kunne spare 17 150 kroner multiplisert med 70 (antall biler i hjemmetjenesten) som er lik 1 200 500 kroner i driftskostnader hvis de velger elbiler. Drivstoffkostnadene utgjør den vesentlige forskjellen. Beløpet er under halvparten av hva de opprinnelig kunne spart, hvilket viser hvor stor økonomisk betydning statens subsidiering har.

For en kommune vil årlige besparelser på nesten 3 900 000 kroner være avgjørende. Årlige besparelser på omtrent 1 200 500 kroner er her ikke like selvsagt. Med kommunenes stramme økonomi vil imidlertid også denne typen sparing være av betydning.

Det er ikke nødvendig for hjemmetjenesten å bytte fra leasing til eie da de med elbilens økonomiske fordeler vil spare 44 975 kroner mer ved leasing. Etter at subsidieringen avsluttes utgjør eieformen ingen forskjell.

Videre må det vurderes om bruk av elbil er forenelig med den økonomiske bunnlinjens krav om et vedvarende økonomisk overskudd som skal brukes til å øke sosiale og miljømessige verdier. Elbiler i hjemmetjenesten både med og uten statens subsidier, vil frigjøre økonomiske verdier som kan brukes til å fremme sosiale og miljømessige verdier.

Jeg konkluderer derfor med at bruk av elbil i hjemmetjenesten vil være forenelig med den økonomiske bunnlinjens krav til å kunne bidra til en bærekraftig utvikling.

5.3.2 Den miljømessige bunnlinjen

I empirien presenteres det at Bodø kommune som offentlig myndighet er pålagt av § 6 i regelverk for offentlige anskaffelser (lovdata.no) å ta miljøhensyn ved planlegging av anskaffelser. I tillegg nevnes staten og fylkets klimamål som informanten fra Samfunnskontoret v/ miljøvern mener at kommunen som lavere forvaltningsnivå også bør delta i.

Informantene med kjennskap til elbil forklarer at elbil er den bilen med lavest klimagassutslipp og som bruker minst energi til framdrift sammenliknet med bensin- og dieseldrevne biler.

Av empirien kan det konkluderes med at elbil vil kunne tilfredsstille Bodø kommunes og hjemmetjenestens miljøkrav siden den både fremmer miljø gjennom lave klimagassutslipp og energibruk. Bruk av elbil vil også bidra positivt til stat og fylkets klimamål om reduserte klimagassutslipp.

Så må den miljømessige bunnlinjens krav tas i betraktning. Bunnlinjen krever at det tas hensyn til naturen ved ikke å sløse bort dens ressurser eller påvirke den for mye.

For det første viser empirien at bruk av elbiler vil redusere mengden klimagassutslipp som påvirker miljøet negativt. For det andre fremgår det at elbiler bruker 70– 80 % av fylt energi til framdrift, sammenliknet med vanlige bensin - og dieseldrevne biler som utnytter 25– 30 % av samme mengden energi til framdrift. Det betyr at elbiler har et mindre behov for energi enn bensin– og dieseldrevne biler som reduserer etterspørselen etter energi. For det tredje kan strøm produseres av fornybare naturressurser som vind, sol og fossefall hvilket betyr at økt strømproduksjon ikke fører til negativ påvirking på naturens ressurser. Bensin og diesel derimot produseres av ikke-fornybare ressurser som er med å skade naturen.

Med bakgrunn i dette vil en kunne argumentere for at hjemmetjenesten ved bruk av elbil vil overholde den miljømessige bunnlinjens krav til bærekraftig utvikling.

5.3.3 Den sosiale bunnlinjen

Hjemmetjenesten trenger biler som kan gå 15 timer i strekk og kjøre mellom 60 og 80 kilometer hver dag. De må være lette, trygge og oversiktlige å kjøre. Kupeen er utstyrt med gode seter og varmeapparat og bilene avgir ikke mye støy.

I følge informantene med kjennskap til elbil vil en elbil kunne gå mellom 150 og 200 kilometer på sommerstid, og 100 til 120 kilometer på vinterstid på et fulladet batteri. Bilen er avhengig av å lades som betyr at 8 timer må avsettes ved normallading og 20 minutter ved hurtiglading en og annen gang.

Elbiler finnes i kategorien småbil og kan være lette, trygge og ha god oversikt. Renault ZOE er som nevnt et godt eksempel på en elbil som vil kunne tilfredsstille alle behovene.

Elbilens trinnløse girkasse og dens støy som kun forekommer når den presses gjennom luften i fart poengteres i empirien. Informant fra Moving City fremhever dette som komfort andre biler ikke kan gi passasjerer.

Av momentene ovenfor konkluderes det med at elbiler tilfredsstiller hjemmetjenestens sosiale krav, men med et usikkerhetsmoment: rekkevidden. Rekkevidden reduseres betraktelig på vinterstid, så for å gi en bedre forståelse for hvor stor påvirkning temperaturene faktisk har på rekkevidden vises det til en rekkeviddeestimering hentet fra Grønn Bil sine sider (Grønn bil, n.a.).