Dommedagsmotivet skildrer veiingen av sjelene på dommens dag. I tidligkristne
fremstillinger består dommedagsmotivet av Kristus, samt noen sauer og geiter, der Kristus, ikledd en lang kutte, skiller disse fra hverandre. Sauene er de sjelene som skal til himmelen,
35
mens geitene er sjelene som skal til helvete.133 Dette er beskrevet i Matteus 25:31-34+41. I det samme evangeliet kan man lese hvordan sauene på Kristus sin høyre side representerer de gode, de som har gitt Kristus husly, vann og brød, mens geitene på Kristus sin venstre side er de forbannede. De må gå bort til den evige ild, altså helvete. Det tidligste eksemplet på dette motivet finner man på en sarkofag i Ravenna fra 400-tallet.134 Utover dette eksisterer det ikke noen bevarte eksempler på dommedagsmotivet i Vest-Europa før ca. 800.135 Etter år 800 kan man finne dommedagsmotivet i de fleste kirkene frem til middelalderens slutt.136
På et tidspunkt går også dommedagsmotivet fra å være en allegori til å bli fremstilt mer
«realistisk». Her blir realistisk satt i hermetegn da man gjerne vet at dommedag ikke er en virkelig ting, men det blir fremstilt med mennesker til stede, ikke sauer og geiter. Den får også flere scener med sjeleveiing og himmel- og helvetefremstillinger og følger nesten bestandig et skjema: Kristus troner som dommer på en regnbue, i forkant i motivet skjer sjeleveiingen og til høyre er himmelriket mens til venstre er helvete og de fortapte. De fortapte dras av djevler med lange kjettinger ned i helvete som har form som gapet til et udyr.
Falcon-Møller skriver at dommedagsmotivet ble mer og mer populært i perioden
1275-1300.137 Det blir også tilført flere nye ting til dommedagsscenen. Den sjeleveiende Mikael ble aksentuert og får større plass. Han venter på sjelene sammen med Kristus mens han holder en vektskål som skal brukes når sjelen skal dømmes.138 I siste halvdel av 1200-tallet ble jomfru Maria og Johannes døperen inkludert i motivet, malt til høyre og venstre for den dømmende Kristus, i forbønn for sjelene.139 Maria på hans høyre side og Johannes døperen på hans venstre side, og de ble den sentrale kavalerigruppen i motivet, en gruppering som stammer fra bysantisk ikonografi.140 Grunnlaget for plasseringen av Johannes og Maria kan man lese i 1.
kongebok 2:19 der moren til Kong Salomo satte seg på hans høyre side og dermed førte til at høyre blir morens plass. I enkelte områder i Europa skifter Marias rolle i dommedagsmotivet rundt år 1300, der hun går fra å sitte i forbønn for sjelene, til å bli malt som en med-dommer sammen med Kristus.141
133 Apostolos-Cappadona, Dictionary of Christian art, 205
134 Danbolt, “dommedag i middelalderen”, 118
135 Danbolt, “dommedag i middelalderen”, 119
136 SNL.no. s.v. «dommedag» Ragnar Leivestad, 10.10.2021, https://snl.no/dommedag
137 Falcon-Møller, Klang på kalk, 27
138 Apostolos-Cappadona, Dictionary of Christian Art, 240
139 Jonsson, «Musik mellan Himmel och Helvete», 73-74, Apostolos-Cappadona, Dictionary of Christian Art, 205
140 Apostolos-Cappadona, Dictionary of Christian art, 101, Lexicon der christlichen ikonographie, s.v. “Deesis”
141 Fuglesang, Middelalderens bilder: Utsmykningen av koret i Ål stavkirke, 89
36
I løpet av perioden 1380-1475 blir både himmel og helvetesscenen utbrodert, der begge sider får en borg eller arkadelignende bygning. 142 Hvis himmelen blir fremstilt som en by, så kan det symbolisere den Hellige Jerusalem. Himmelen kan i tillegg være avbildet med flere engler eller helgener som tar imot sjelene.143 I enkelte malerier har djevelen selv fått seg en borg slik man kan se i Mørkøv Kirke. Denne står litt i bakgrunnen for helvetesgapet, mens
helvetesgapet er i fremkant av maleriet og har hovedfokuset i helvetessgapsscenen. I disse fremstillingene diskuteres det om helvetesgapet symboliserer selve helvete, om det er en del av et landskap eller om det kun er en inngang. Dette vil variere ut fra hvordan Helvetesgapet er fremstilt. Om det er mennesker på begge sier kan det tenkes at helvetesgapet kun fungerer som en inngang, eller en slags overgang fra sjeleveiingen til selve helvete. Andre ganger kan det virke som at helvete er inne i helvetesgapet.
Fremstillingen av Kristus som dommer blir utbrodert til at han sitter på toppen av en regnbue eller en annen type bue. Fra munnen hans strekker det seg en lilje som går mot høyre og himmelborgen. Dette er nådens lilje, men i enkelte malerier kan liljen være erstattet med et sverd. Mot venstre strekker straffens sverd seg (Johannes, 1:16)144 og peker mot helvete. I tillegg kan man se tekstbånd med teksten Venite benedicti patris mei på himmelsiden og ite maledicti in ignem eternam.145 Rundt ham kan man ofte se engler som spiller på basuner som beskrevet i Matteus 24:31.146 Disse kalles for dommedagsbasuner og lyden er så høy at det vekker alle døde sjeler opp fra graven (Ezekiel 37:12, Daniel 12:2 og Johannes åpenbaringer kapittel 8-9147 samt 20:13).148 Så blir sjelene veid opp og får vite om de skal til himmelen eller om de må til helvete. Englene blåser så i basunene igjen for å forkynne dommen.149 Det som skal skje på dommens dag er beskrevet i 2. Korinterbrevet 5:10.150 Konvensjonen er at
142 Kulturhistorisk leksikon, s.v. “Dommedag”, Hammerstein, Musik der engel, 210, Falcon Møller, Klang på kalk, 43
143 Kulturhistorisk leksikon, s.v. «Dommedag»,
144 Johannes 1:16: «I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd.
Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft».
145 Oversatt til «kom, min faders velsignede» og «gå, fordømte, til den evige ild», Kulturhistorisk Leksikon, s.v.
«Dommedag»,
146 Matteus 24:13: «Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre»
147 Her står det at det var fire basunspillende engler, men i skandinaviske kalkmalerier ser man sjeldent flere enn to på grunn av plassmangel.
148 Ezekiel 37:12: «Tal derfor profetisk og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av dem. Så fører jeg dere til Israels land» Daniel 12:2: «Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.» Beskrivelsene fra Johannes åpenbaring er for lang til at de ville fått plass her.
149 Kulturhistorisk leksikon, s.v. “Dommedag”,
150 2. Korinterbrev 5:10: «For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, både det gode og det onde»
37
synderne er avbildet som nakne, kun gjenkjennelig ut fra eventuell hodeplagg, mens de som var på vei til himmelen var påkledde.151 Siden veien og porten til himmelen er vanskeligere og porten smalere, så er det færre mennesker som går mot Kristus sin høyre side enn hva det kan være på Kristus sin venstre der veien og porten er bredere (Matteusevangeliet, 7:13-14).152 Dette symboliserer hvor mye lettere det er å la seg friste av synd enn å holde seg god.
Delmotivet helvetesgapet
De sjelene som ikke får komme opp til himmelen blir i motivet hentet av djevler som fører dem til helvetesgapet. Schmidt, professor i engelsk, skriver at helvetesgapet har vært mulig å finne i engelske manuskripter siden 700/800-tallet. Det har variert hvilket dyr helvetesgapet har lignet på, ulike eksempler er løve, drage, leviatan, før motivet finner sin faste form som en leviatanlignende skapning. Spesielt i nordlige deler av Europa ble fremstillingen av
helvetesgapet som en Leviatan brukt. I følge Broby-Johansen er det et flammende
Leviatangap som representerer inngangen til underverdenen og helvete.153 Selve Leviatanen er en mytisk skapning som i Jobs bok blir beskrevet som en fryktinngytende skapning der skrekken står rund tennene på den. Fra munnen kommer det ild og gnister, og opp fra neseborene stiger det røyk som fra en opphetet gryte (Jobs bok 41:5, 10-12).154 Jahve, eller Gud selv er den som til slutt overvinner Leviatanen og sender den til bunnen av havdypet.
Helvetesgapet beveger seg i løpet av middelalderen og den tidliggotiske perioden i ut av miniatyrene og inn i dommedagsscenen og kan bli funnet på en del kirkenes tympanon på utsiden, slik som ved katedralen i Chartres, Frankrike, 1200-1220 og katedralen i Ferrara, Italia, 1300.155 Nord i Europa forekommer ikke sjeldent helvetesgapet som motiv på
romanske kirkers vestportaler.156 På dette tidspunktet går det over til å bli brukt i malerier på
151 Rouse, Medieval wall paintings, 57
152 Matteus, 7:13-14: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den»
153 Broby-Johannesen, Den danske billedbibel i kalkmaleri, 209
154 Jobs bok 41:5: «Hvem tør åpne gapet på den? Det står slik skrekk av dens tenner!» 41:10-12: «Flammende ild farer ut av dens gap, det spruter gnister ut av det. Fra dens nesebor stiger røk som fra en opphetet, kokende gryte. Pusten fra den setter kull i brann, en flamme står ut av dens gap. I min bibel blir Leviatan oversatt til krokodille, mens King James versjonen holder på ordet leviatan. I Vulgata brukes ordet “ejus” altså “han” på norsk når Job beskriver monsteret.
155 Schmidt, The Iconography of the mouth of hell, 127
156 Kulturhistorisk leksikon, s.v. “Dommedag”
38
kirkeveggene, slik man kan se i Skandinavia.157 Helvetesgapet opptar etter hvert en langt større del av dommedagsmotivet enn himmelborgen og Paradiset.158
Rouse skriver at helvetesgapsscenen viser alle pinslene som foregår der, sammen med sjeler som er fanget i lenker og blir dradd mot helvetesgapet. Denne scenen i dommedagsmotivet kan ha kokende kjeler, flammer, demoner, høygafler og flere andre grusomme ting.159 Satt sammen med Hammersteins beskrivelse om at musikken til djevlene var heslig, skrikende og atonal, sammen med hyling, gauling, knitring fra flammene og rasling med lenker får man et fryktinngytende bilde av hvordan helvete er.160 Lydbildet kan virke veldig overveldende og skremmende, uten at man skal gå mot et gap.
Måten helvetesgapet fremstilles kan variere. En av måtene er ifølge Schmidt vertikalt, der munnen kommer opp fra bakken. I denne fremstillingen er gapet plassert i midten og under den som foretar sjeleveiingen, der man ser gapet enten ovenfra eller i profil. Denne
fremstillingen var mye brukt i miniatyrene. Den andre måten er å plassere helvetesgapet horisontalt, med hodet i profil, på Kristus sin venstre side. Felles for disse to fremstillingene er at de fordømte enten er på vei mot gapet, allerede i gapet eller en kombinasjon av disse to.161 I eksemplene som er brukt for denne oppgaven er Helvetesgapet plassert horisontalt, der man ser det i profil. Helvetesgapet er plassert inn i hjørner eller randsplasser av kirken eller i området der motivet i er malt. Som tidligere nevnt ble alt som var forbundet med helvete plassert i ytterkanter. At helvetesgapet alltid er i profil er typisk for djevelen og alt forbundet med helvete.162
I tillegg til den versjonen av Helvetesgapet som er brukt for denne oppgaven finner man også en versjon der Jesus drar Adam og Eva ut av helvetesgapet. Denne versjonen er mer i tråd med det som står i nedstigningssagaen eller Nikodemus-testamentet, som beskriver de tre dagene Jesus oppholdt seg i dødsriket. I Chora klosterkirke i Istanbul, Tyrkia, finner vi denne versjonen plassert i et hvelv i den østlige delen av kirken. Kirken sto ferdig i 1321, da
mosaikkene var ferdiglagt. Motivet viser Kristus som går ut igjennom de ødelagte
helvetesportene og drar med seg Eva og Adam samtidig.163 Dette er gjerne en tilføyelse fra
157 Schmidt, The Iconography of the mouth of Hell, 13
158 Kulturhistorisk leksikon, s.v. «Dommedag»
159 Rouse, Medieval Wall Paintings, 57
160 Hammerstein, Diabolus in Musica, 16
161 Schmidt, The Iconography on the mouth of Hell, s. 127+136
162 Falcon-Møller, Klang på kalk, 31
163 Rodley, Byzantine art and architecture, 303
39
bysantisk kunst. I alterfrontalet kalt Årdal ll kan man se denne versjonen, nede til høyre på alterfrontalet.
Dommedag i Skandinavia
Fra slutten av 1400-tallet finnes dommedagsmotivet i de fleste kirker i Sverige, Danmark og Finland.164 I tillegg kan vi anta at det har eksistert i norske kirker, men i andre medier, slik som maling på tre, alterfrontaler eller tekstiler. Dommedagsmotivet er et av de motivene som forekommer hyppigst i Danmark i perioden 1300-1400, med hele 87 registrerte motiver i danske kirker.165 Djevelen er i tillegg den mest malte skikkelsen, og sammen med
dommedagsmotivet er de et uttrykk for menneskers frykt.166 Dommedagsmotivet har ifølge Nilsen vært nesten obligatorisk også i Sverige, med malerier i 42 svenske kirker og 10 finske kirker.167 Spillende djevler opptrer ikke nødvendigvis i alle disse maleriene.
I Norge fra denne tiden er dommedagsmotivet kjent fra et par eksempler det er verdt å nevne, men som av ulike grunner havner utenfor avgrensningene for oppgaven.
Oppmålingsakvareller fra Vang stavkirke viser at dommedagsmotivet med helvetesgapet har eksistert, men her er det brukt limfarger på tre. Det skal eksistere noen rester av dekorasjon i Ringebu stavkirke og i Ål-taket i Gudbrandsdalen, men i likhet med Vang stavkirke er disse malt på tre, ikke kalk. Det er heller ikke lett å finne ut om dommedagsscenen i Ål viser et Helvetesgap da malingen er nesten forsvunnet fra de fragmentene som ble funnet i 1965. I Byneset kirke er det bevart et dommedagsmaleri på triumfbueveggen med helvetesgapet til Kristus venstre, men maleriene stammer fra reformasjonen.168 På vestfronten til
Nidarosdomen, over rosemaleriet finner man en dommedagscene, men det er et relieff, i tillegg til at kirken som står i dag er et restaureringsverk fra 1800 og 1900-tallet, slik at dette relieffet ikke er det originale.169 Det eksemplet som faller mest innenfor oppgavens
avgrensninger er kanskje Mariakirken i Bergen og Kinsarvik kirke i Hardanger, men det har ikke lyktes undertegnende å finne bilder av disse eller reise ned for å se selv.170
164 Kulturhistorisk leksikon, s.v. «Dommedag»
165 Bolvig, Kalkmalerier I Danmark, 16
166 Bolvig, Kalkmalerier I Danmark, 21
167 Nilsen, Program och funktion i senmedeltids kalkmålning, 372
168 Andersen og Kaun, «På jakt etter kalkmalerier» Fortidsminneforeningen, 19.10.2021, https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/pa-jakt-etter-kalkmalerier-i-norske-steinkirker/
169 Brekke, Nordhagen, Lexau, Norsk Arkitekturhistorie, 144
170 Kulturhistorisk leksikon, s.v. «Dommedag»
40 Musikk i motivet
Det varierer om dommedagsmotivet faktisk har musikkledsagelse eller ikke. Som oftest har selve sjeleveiingen basunblåsende engler, men dette kan variere. Andre variasjoner som går igjen, er om det er malt inn musikk i alle tre delene eller ikke og hvilke instrumenter som er malt inn. De tallene Falcon-Møller presenter i Klang på kalk er at i Danmark man kan finne 20-25 dommedagsmalerier der englene spiller på basuner, tre tilfeller der himmelborgen har musikk og åtte tilfeller der det eksisterer spillende djevler sammen med helvetesgapet.171 For Sverige skriver Barth Magnus og Kjellström at malerimaterialet de har brukt for sin bok stammer fra 79 kirker, men de sier ikke noe om hvor mange av disse som har
dommedagsmotivet og hvordan forholdet er mellom hvilke deler av motivet som har musikkledsagelse.172 Som nevnt tidligere så var dommedagsmotivet et av de motivene alle kirker hadde, slik at mest sannsynlig finnes det et dommedagsmotiv i samtlige av kirkene Barth Magnus og Kjellström har tatt i bruk. På databasen medeltid.historiska.se ble det funnet 73 bilder med spillende djevler ved helvetesgapet, men flere bilder kan stamme fra samme kirke slik at det vil ikke være et tall å forholde seg til videre. Ifølge Jonsson sin artikkel musikk mellan himmel och helvete så eksisterer det ca. 130 kirker bare i Uppland dekorert med kalkmalerier fra tiden 1437-1625. Av disse har ca. 50 kirker musikkinstrumenter malt på veggen, men han sier ikke noe om hvilke motiver disse musikkinstrumentene er med i, slik at dette blir heller ikke noen tall å forholde seg ut fra videre.173