Dokumentasjon av Produksjonsavdelingens konkurranseevne

Kontrakten omfattet det første vegnettet som ble satt ut på konkurranse i regi av Statens vegvesen. Produksjonsavdelingen var selv 4 år og 4 måneder etter at kontrakten med Selmer startet fortsatt en del av Statens vegvesen. Beskrivelsen og momentene som listes opp nedenfor er derfor ikke lenger like relevante, i og med at Produksjonsavdelingen ble skilt ut som et selvstendig statlig aksjeselskap (Mesta as) pr. 1.1.2003. Dette vil gjøre det enklere å vurdere konkurranseevnen mellom de ulike aktørene i markedet.

Kontrakten omfattet kun 90 km veg og 32 km gang- og sykkelveger. Bare av den grunn er det vanskelig å sammenlikne avtalte priser i dette kontraktsforholdet med tidligere medgåtte ressurser og kostnadsnivåer for byggherren. Følgende faktorer gjør en vurdering av

konkurranseevnen til tidligere Produksjonsavdeling vanskelig, og til dels umulig:

• Tidligere avtaler tildelt uten konkurranse:

Tidligere kostnadsnivå var i hovedsak relatert til en situasjon uten konkurranse.

Produksjonsavdelingen i Statens vegvesen Akershus hadde 'monopol' på drift og vedlikeholdet av riksvegnettet i hele Bærum kommune, mens Bærum kommune hadde 'monopol' på fylkesvegnettet (via fri-kommune prosjektet fra 1.1.1962). Bærumskontrakten og tildelingen av denne var et resultat etter en konkurranse.

• Ulik tidshorisonter:

Overnevnte to avtaler var mao. i realiteten ikke tidsbegrenset, til forskjell fra

Bærumskontrakten. Dette innebar ulik risiko (bl.a. avskrivningsmuligheter) som igjen kan ha påvirket tidligere prisnivå og prisnivået i Bærumskontrakten.

• Ulike drifts- og vedlikeholdsoppgaver:

Drifts- og vedlikeholdsoppgavene i disse to overnevnte avtaler er ulikt i forhold til oppgavene nedfelt i Bærumskontrakten. Den største forskjellen er at Bærumskontrakten inneholdt funksjonsansvaret knyttet til vedlikehold av vegdekker og oppmerking.

Det var tilsiktet fra byggherrens side å etablere en kontrakt med mest mulig helhetlig ansvar hos entreprenøren, for samtidig å skape en synergi-effekt for prissettingen av arbeidene.

Tilsvarende kontrakt var ikke tidligere praktisert, og den samme muligheten for både byggherre og entreprenør var derfor ikke tilstede i tidligere avtaler/ avtaleforhold.

• Ulike rammevilkår:

Kostnadsnivået til tidligere Produksjonsavdeling var delvis styrt av rammebetingelser som var pålagt dem som et statlig foretak.

Produksjonsavdelingen skulle være;

• et korrektiv i markedet slik at byggherren kunne anvende egenregien strategisk og i FoU-sammenheng,

• avdelingen skulle være dimensjonert for å kunne takle uforutsette hendelser/beredskap,

• priser måtte være inkluderte merverdiavgift,

• organisasjonen hadde etablert rammeavtaler for bl.a. vareinnkjøp men måtte følge regelverket for offentlige anskaffelser,

• avdelingen var fritatt investeringsavgift,

• avdelingen måtte forholde seg til bevilgende myndighet og politiske prioriteringer,

• avdelingen kunne ikke disponere sine ressurser fritt i markedet,

• det var stilt krav til dekningsbidrag,

• fagorganisasjonene hadde over tid etablert arbeidstidsbestemmelser og godtgjørelser som påvirket organiseringen av beredskap og dets kostnadsnivå,

• avdelingen hadde naturligvis meget lang erfaring med gjennomføring av de aktuelle oppgavene, osv.

De øvrige private tilbydere i markedet hadde andre rammebetingelser, som for eksempel;

• tilgang til privat kapital samt muligheten for taktisk prissetting,

• tradisjon og erfaring med å operere i det private markedet samt erfaring med kontrakter med privat/offentlig byggherre,

• noe begrenset erfaring med gjennomføring av kontraktsarbeid av denne type,

• aktørene var ikke fritatt investeringsavgiften, osv.

Beskrivelsen er selvsagt ikke ment å være komplett. Det er noe uvisst hvorledes den samlede effekten av disse forskjellene slår ut. Det gjøres ikke noe forsøk på en slik analyse i denne rapporten.

• Ulikt vegnett:

Det er en forskjell i aktuelt vegnett. Produksjonsavdelingen i Statens vegvesen Akershus hadde mer eller mindre monopol og ansvaret for driften av hele riks- og fylkesvegnettet innenfor hele Akershus (med unntak av fri-kommune forsøket vedr. fylkesvegnettet i Bærum). Dette kan ha gitt muligheter for stordriftsfordeler og andre synergi-effekter.

Bærum kommune hadde i sitt fri-kommune prosjekt driftsansvaret for hele fylkesvegnettet innen Bærum kommune, i tillegg til sitt eget kommunale vegnett. Her lå det også åpninger for synergi-effekter for kommunen. Eksempelvis kan nevnes at kommunen etablerte og inngikk kontrakter for vinterdrift som omfattet roder på tvers av fylkesveg og kommunal veg.

Dette til forskjell fra det konkrete vegnettet i Bærumskontrakten.

• Vedlikehold av vegdekker:

Byggherren satte forut for konkurranseutsettingen i 1998 vedlikeholdet av vegdekkene ut på ordinære anbud i markedet. Produksjonsavdelingen i Statens vegvesen Akershus hadde ingen egen asfaltproduksjon. Omfanget av tidligere asfaltanbud representerte nødvendigvis ikke behovet for å opprettholde en dekketilstand i hht. vedtatt standard. Tidligere utførte asfaltarbeider var i hovedsak styrt av tildelte budsjettrammer for hhv. riksveg og fylkesveg innenfor hele Akershus fylke. Etterslepet knyttet til vegdekkene forut for

kontraktsinngåelsen bekrefter dette, se vedlegg 4, pkt. 3 og pkt. 4.

I de ordinære asfaltanbud som tidligere ble praktisert, og som fortsatt praktiseres, fastsetter byggherren selv hvilke strekninger som skal vedlikeholdes samt hvilke konkrete tiltak som skal anvendes. Statens vegvesen Akershus utlyste ikke kontrakter som omfattet flere dekkesesonger innenfor et geografisk område.

Dette er fundamentalt forskjellig fra ansvaret for dekkevedlikeholdet nedfelt i

Bærumskontrakten. Her hadde entreprenøren risikoen for kostnader og gjennomføring av nødvendig tiltak som måtte oppstå i løpet av hele 5-års perioden. Denne risikoen ble selvsagt prissatt. Samtidig stilte byggherren strenge krav til tilstandsutviklingen av de vedlikeholdte parseller. Entreprenøren hadde alt ansvar for gjennomføring av nødvendig følgearbeid (inkl.

justering av høyder på fortau, trafikkøyer, remerking, skilting, renhold osv.). Entreprenøren måtte ta høyde for disse arbeidene og inkludere kostnadene i sitt funksjonsansvar.

• Vedlikehold av oppmerking:

Forut for konkurranseutsettingen, dvs. inklusiv sesongen 1998, ble vedlikeholdet av hvite kantlinjer på riks- og fylkesvegene i Bærum tildelt Produksjonsavdelingen i Statens

vegvesen Akershus. Dette arbeidet ble utført med bruk av sprayplast. Et privat firma utførte på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus vedlikeholdet av gule midtlinjer på riks- og fylkesvegnettet i Bærum med bruk av termoplast. Dette omfattet også all oppmerking på stamveg E16 (hvite kantlinjer og gul midtlinje), samt all håndlegging.

• Endret standardkrav:

Håndbok 111 ble revidert 31. oktober 1997 og ble anvendt i funksjonskontrakten. Dette er en annen standard i forhold til kravene stilt i tidligere kontraktsforhold.

• Medgåtte byggherrekostnader:

Historiske data for byggherrens samlede ressursforbruk i gjennomføring og oppfølging av tidligere drifts- og vedlikeholdsavtaler finnes ikke.

• Dokumentasjon på kvalitetsnivå i tidligere drifts- og vedlikeholdsavtaler:

Statens vegvesen Akershus hadde kun tradisjon og krav om å rapportere ’måloppnåelsen for rettidig vinterdrift’, ’rettidig rydding for sikt til skilt og kryss’ (vinterstid), ’synlighet under barmarksforhold’ (sommerstid), ’kontakt med publikum’, samt en generell status i tidligere avtaler knyttet til drift- og vedlikehold av eksisterende vegnett. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne tidligere kvalitetsnivå med arbeidet levert i dette kontraktsforholdet.

På bakgrunn av disse forhold har en konkludert med at det ikke er mulig i forbindelse med Bærumskontrakten å dokumentere konkurranseevnen til tidligere Produksjonsavdeling.