4.4 Opplysning om dekningsgrad på fødebinge
4.7.1 Diskusjon av holdningsspørsmålene
For å se på hvilke faktorer brukerne vektlegger ved valg av rekrutteringsstrategi ble det i undersøkelsen spurt om vektlegging på tilgang av avlsdyr, avlsframgang, kostnad, smittevern, kvalitet på avlsdyr, lynne/lett håndterlige purker og også om interesse for driftsform. I det følgende er hver av disse faktorene kommentert
56 Tilgang på avlsdyr
Resultatene viser hvor viktig tilgang på avlsdyr er hos produsenter som har innkjøpsrekruttering (55 % sier svært viktig). For egenrekruttering viser det at tilgang på avlsdyr ikke er like viktig (40 % sier svært viktig). Ut i fra undersøkelsen kan vi si at valg av rekrutteringsstrategi ikke er viktig med tanke på tilgang på avlsdyr.
Årsakene til at besetninger med egenrekruttering ikke legger like mye vekt på tilgangen på avlsdyr, kan være at de har kontroll på egne avlsdyr. I besetninger med egenrekruttering vet en hvor mange avlsdyr som kommer til å bli tilgjengelig i løpet av et år. Hos innkjøpsrekruttering er det flere faktorer som spiller en rolle for hvor viktig det er at en har tilgang på avlsdyr. For det første er det viktig med en avtale med formeringsbesetning. For det andre bør det være en fast leveranse på hvor mange dyr en skal rekruttere i hver pulje.
Avlsframgang
Resultatene viser at avlsframgang er tilnærmet like viktig i både besetninger med innkjøpsrekruttering (50 % sier svært viktig) og egenrekruttering (45 % sier svært viktig).
For produsenter som kjøper avlsdyr er god avlsframgang og utnytting av kryssingsfrodigheten en av fordelene med denne strategien. For produsenter som velger egenrekruttering vil en ikke oppnå avlsframgang på lik linje som ved kjøp av avlsdyr.
Todd (2000) hever at økonomi og helse har stor betydning for besetninger som velger egenrekruttering. Det avlsmessige etterslepet ved egenrekruttering tilsvarer 20 kr per produserte gris i en besetning (Norsvin, 2013). I en besetning hvor det produseres 1000 smågris i året utgjør dette 20 000 kr i året i kun avlsmessig etterslep.
En studie i Sverige viser at gårdbrukere foretrekker å innhente informasjon selv og unngå risiko gjennom små tester og beslutninger (Öhlmèr, 1998). Om dette er riktig i forhold til egenrekruttering er vanskelig å si, men ut i fra det økonomiske ståstedet vil det være mer lønnsomt å velge innkjøpsrekruttering med tanke på avlsframgang.
57 Kostnad
Undersøkelsen viser at besetninger med egenrekruttering (55 % sier svært viktig) er mer opptatt av kostnader i forbindelse med rekruttering, enn besetninger med innkjøpsrekruttering (30 % sier svært viktig).
Todd (2000) hevder at en av grunnene til at produsentene velger egenrekruttering er at det er mindre kostnader knyttet til kjøp av avlsdyr. I følge Norsvin (2014) viser kjøp av småpurker bedre lønnsomhet sammenlignet med rotasjonskryssing. Produsenter med egenrekruttering er mer opptatt av kostnader i forbindelse med rekruttering, men de økonomiske beregningene viser at innkjøpsrekruttering er mer lønnsom enn egenrekruttering.
Smittevern
Resultatene i undersøkelsen viser at det ikke er noen stor forskjell mellom egenrekruttering (70 %) og innkjøpsrekruttering (60 %) med tanke på holdning til smittevern.
I følge Todd (2000) og Handlykken (2012) velger produsenter egenrekruttering spesielt på grunn av den helsemessige gevinsten. En lukket besetning reduserer risikoen for overføringer av sykdommer. Derfor er egenrekruttering med rotasjonskryssing og egen L-kjerne den rekrutteringsformen som egner seg best med tanke på forebygging av sykdommer. Likevel vil det være nødvendig å ta inn enkelte dyr, men risikoen er mye lavere enn ved innkjøp av større partier.
Ved innkjøpsrekruttering er det anbefalt å sette nye avlsdyr i karantene i et separert fjøs for å unngå at de kommer i kontakt med resten av besetningen de første dagene. Om det blir gjennomført i alle besetninger er noe usikkert.
Kvalitet på avlsdyr, antall spener og eksteriør
I undersøkelsen vises det at besetninger med innkjøpsrekruttering (75 % sier svært viktig) er mer opptatt av kvalitet på avlsdyr enn egenrekruttering (55 % sier svært viktig).
58 Öhlmèr (1998) hevder at mange gårdbrukere bruker en såkalt ‟kjapp og enkel” løsning med tanke på beslutninger når det gjelder den daglige driften. Det kan også overføres til kvaliteten av rekrutteringen. Egenrekruttering er en krevende måte å holde orden på nye og kommende avlsdyr. Den krever mye plass, nøye planlegging og god oversikt, noe som passer dårlig med en ‟kjapp og enkel” løsning. I følge undersøkelsen er ikke egenrekruttering like opptatt av kvalitet på avlsdyrene som innkjøpsrekruttering. Det kan tyde på at egenrekruttering ikke kontrollerer antall spener og eksteriør for å ta ut de beste avlsdyrene til videre avl. Interessen for avl er en viktig egenskap å ha når en skal drive med egenrekruttering.
Lett håndterlige purker
Resultatene viser at egenrekruttering (44 % sier svært viktig) er mer opptatt av lett håndterlige purker enn innkjøpsrekruttering (32 %, sier svært viktig).
Kontroll på egne avlsdyr er en av fordelene med egenrekruttering. Det å oppfôre avlsdyrene selv gjør at en kan skape en kontakt med dyrene, og eventuelt selektere ut dyr som ikke egner seg til videre avl.
Interesse/liker driftsformen
Undersøkelsen viser at egenrekruttering (45 % sier svært viktig) har større interesse av driftsform sammenlignet med innkjøpsrekruttering (27 % sier svært viktig).
Valg av rekrutteringsstrategi avhenger av produsent, areal og interesse. Interessen for avl bør være en av hovedårsakene til at en velger egenrekruttering. Derfor er det mulig at flere av produsentene som har egenrekruttering har oppgitt interesse som svært viktig, noe som blir avgjørende for å lykkes.
Innkjøpsrekruttering er som sagt en enklere måte å rekruttere avlsdyr på. En kan bruke mer tid på produksjonen og skape gode resultater, mot at en må planlegge og følge opp dyrene tettere.
59 5.0 Konklusjon
I dette studiet har jeg sett på om valg av rekrutteringsstrategi gir ulik dekningsgrad av fødebinge. I undersøkelsen ble det avdekket at 1/3 hadde egenrekruttering, mens 2/3 hadde innkjøpsrekruttering som sin hoved rekrutteringsstrategi. Dekningsgraden på fødebinge hos besetninger med innkjøpsrekruttering har en tendens til å ha en høyere dekningsgrad (89,6 %) enn egenrekruttering (85,6 %). Ut i fra disse funnene kan jeg verken bekrefte eller avkrefte hvilken av rekrutteringsstrategiene som klarer å fylle opp fødebingene best. For å få mer klarhet i hvilken rekrutteringsstrategi som har størst økonomisk utbytte, bør det gjennomføres flere undersøkelser innenfor temaet med fokus på utnytting av fødebingen og kostnader knyttet til de to rekrutteringsstrategiene.
Ut i fra resultatene ser en at produksjonstid, besetningsstørrelse og puljedrift påvirker dekningsgrad. Setter en disse resultatene opp i mot hverandre, gir rekrutteringsstrategi og dekningsgrad ingen signifikante sammenhenger, men det kommer fram at det er en spuriøs sammenheng mellom ulike årsaksvariabler og dekningsgrad.
Besetninger med egnerekruttering har andre forutsetninger for valg av rekrutteringsstrategi i forhold til besetninger med innkjøpsrekruttering. Studiet har kommet fram til at besetninger med egenrekruttering er mer opptatt av kostander, smittevern og det med å ha kontroll på egne avlsdyr. Av resultatene er interesse for fagfeltet kommet fram som en viktig faktor for at en skal lykkes med egenrekruttering. Innkjøpsrekruttering er på mange måter en enklere og kanskje mer lønnsom rekruttering, i forhold til egenrekruttering dersom en ser på utnytting av fødebinge.
Så i forbindelse med problemstillingen om ulik rekrutteringsstrategi gir ulik dekningsgrad, så er svaret nei. Jeg tror den menneskelige faktoren har mest å si for god dekningsgrad på fødebinge og for at en skal lykkes i den rekrutteringsstrategien en velger. Begge rekrutteringsstrategiene har mange fordeler og ulemper, og en bør tilstrebe og følge anbefalingene.
60 6.0 Feilkilder
Ved utforming av spørreundersøkelsen ble det etterstrebet å gi minst mulig rom for subjektive tolkninger, men allikevel kan det være spørsmål som kan være feiltolket.
En må anta at brukerne har svart ærlig, men dette kan ikke garanteres.
I undersøkelsen ble det spurt om areal til rekruttering og areal i fjøset. På grunn av at svarene var så forskjellige ble det ikke tatt med videre i studiet.
61 7.0 Referanseliste
Alvseike, O.A., Kjos, A. K., Nafstad, O., Torkel, R., Reksnes, H. O., Ruud, T.A., Saltnes, T, (2013) Kjøttet tilstand, 2013, Animalia, Konsis 122184
Animalia, (2012), In-Gris
http://www.animalia.no/Husdyrproduksjon/Ingris/ lastet ned 10.05.14
Christiansen, Jørgen Peder, (2004) Svinehold, en grundbog, dansk landbrugsrådgivning, landscenteret.
Cole D.J.A, Close, W.H., (2000) Nutrition of Sows and Boars, Nottingham University Press Danielsen, Viggo, (2006) Sådan styres foderstyrke og energi til søer, Danmarks
Eide, Svein-Erik, (2011) Fakta Hampshire, kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund
http://kjottbransjen.no/ScanPig/Om-Hampshire-Norham/Fakta-Hampshire lastet ned 10.05.14
Hansen, Brian, Oster, (2011) Økonomi i produktion af egne sopolte. Vitencenter for svineproduksjon
http://vsp.lf.dk/Publikationer/Kilder/notater/2011/1135.aspx lastet ned 03.05.14 Haandlyken, Magnus, Seilen, Janne (2012) Rekrutteringsstrategi, 6/2012 (Svin)
Holm, Bjarne, (2012) Topigs – langsiktig avlspartner for norsvin i Skandinavia.
http://www.grisportalen.se/huvudsida/artiklar/2012/01%20Januari/120120Avl.htm lastet ned 10.05.14
Jensen, Tove, Frandsen, Dorthe, Poulsgård, (2011) Polterekruttering, økonomi i hjemmelavede eller indkøbte polte, Produksjonsøkonomi temahefte Svin. Vitencenter for svineproduktion.
http://vsp.lf.dk/~/media/Files/PDF%20- %20Publikationer/Notater%202011/Notat%201125-Svinepjece%202011/Svin-2011-Polterekruttering.ashx lastet ned 03.05.14
Kay, Ronald D. Edwards, William A., Duffy, Patricia A., (2012) Farm Management, Seventh Edition, McGraw-Hill International Edition
62 Lovdata, (2003) Forskrift for hold av svin, § 9
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-18-175?q=forskrift+for+hold+av+svin lastet ned 15.05.14
Madsen, M.T., Kristiensen, H. Jense, T, Hansen, L. U., Nielsen, E.O, Sørensen, G., Hedeboe, A.M., Rasmussen J. (2007) Håndtering af polte, Vitencenter fro svineproduksjon.
http://vsp.lf.dk/Publikationer/Manualer/Haandtering%20af%20polte.aspx?full=1 lastet ned 15.01.14
Narum, Målfrid (2014), Økonomi ved ulike rekrutteringsformer, 02/2014 (Svin).
Narum, Målfrid, Sterten, Hallgeir, Grøva, Lisa, (2002) Fôring og stell av svin, GAN Forlag AS, Oslo
Narum, Målfrid m. fl. (2002) Svineavl, GAN Forlag AS, Oslo Norsvin, (2012) Avlsmål Landsvin,
http://norsvin.no/norsvin.no/Avl/Avlsprogram/Avlsmaal/Avlsmaal-Landsvin lastet ned 01.04.14
Norsvin, (2012) Avlsmål Duroc
http://norsvin.no/norsvin.no/Avl/Avlsprogram/Avlsmaal/Avlsmaal-Duroc lastet ned 01.04.14 Nortura, (2013) Veiledning med Bente Borgen.
Ranberg, Ina Andreasen, Olsen, Dan, (2013) hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Husdyrforsøksmøte 2013
http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2013/hfmboken2013.pdf lastet ned 07.05.14
Rasmussen, Mari-Janne, Haug, Dyre Johan, Kongsrud, Solveig, (2012) In-Gris, Årsstatistikk 2012, Animalia og Norsvin.
http://www.norsvin.no/norsvin.no/Fag/Ingris/AArsstatistikk lastet ned 03.05.14 Rådet for dyreetikk (2009), Dagens husdyravl i et etisk perspektiv.
http://www.radetfordyreetikk.no/Utallelser/Uttalelse_husdyavl_05062009.pdf lastet ned 06.05.14
Rougoor, Carin W., Trip, Ger, Ruud B.M Huirne, Jan A. Renkema, (1997) How to define and study farmers management capacity: theory and use in agricultural economics. The journal of the international Association of Agricultural Economists, Agricultural economics
Statistisk Sentralbyrå, 2014, Husdyrhald, 1.januar 2014,
http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar/2014-04-08?fane=tabell&sort=nummer&tabell=171473
63 Sørensen, Gunnar, (2006) Sådan skal polte og gylte fodres, Landsutvalget for svin, danske
slagterier, DJF rapport nr. 75
Thingnes, Signe Lovise, (2013), The impact of diet and feeding strategies on gilts and sow performance, AIT Oslo AS.
Todd, M. See, (2000) Should replacement gilts be raised or purchased, animal science facts, North Carolina State University
Öhlmèr, Bo, Olson, Kent, Brehmer Berndt, (1997) Understanding farmers` decision making processes and improving managerial assistance, The journal of the international Assocition of Agricultural Economists, Agricultural economics
64
Informasjon om spørreundersøkelse: Rekrutteringsstrategier i svineproduksjon I min bacheloroppgave ved husdyrfag skal jeg undersøke rekrutteringsstrategier i svineproduksjon. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) og Nortura SA. Jeg skal se nærmere på hvilke faktorer som er viktig for lønnsomhet med tanke på innkjøp-, kontra egenrekruttering. Dette innebærer at jeg må hente inn informasjon om dekningsgrad pr fødebinge fra gårdsbruk som i hovedsak har egenrekruttering eller innkjøpsrekruttering. Denne informasjonen vil så bli analysert og sammenlignet for å se hva som er mest lønnsomt.
Jeg skal i første omgang gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge dekningsgrad i fødebingene og en del andre forhold knytta til rekruttering.
Alle som vil delta på denne spørreundersøkelsen vil bli behandlet konfidensielt og anonymt.
Har du spørsmål angående spørreundersøkelsen kan du ta kontakt med meg på telefon:
926 15 395 eller sende mail til oystein.g.brenne@student.hint.no
Spørreundersøkelsen vil bli sendt ut per mail om et par dager og vil være tilgjengelig til 10.
februar 2014. Tidsforbruk til spørreundersøkelsen er ca. 15-20 minutter.
Målet er at resultatet skal komme produsentene til nytte. Jeg håper derfor at du vil ta deg tid til å delta.
Med vennlig hilsen Øystein Brenne
I samarbeid med Nortura SA og HiNT
65 Vedlegg: II, spørreundersøkelsen
Rekrutteringsstrategier i svineproduksjon
I forbindelse med min bacheloroppgave skal jeg se nærmere på rekrutteringsstrategier i svineproduksjon.
Oppgaven er ett samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nortura SA.
Alle som deltar på denne undersøkelsen, vil bli behandlet anonymt.
Tidsforbruk: ca. 15-20 min
*) obligatorisk
1) * Når er du født?
Velg alternativ 2) * Hvilket fylke tilhører du/dere?
Velg alternativ
3) * Hvilken type produksjon har du/dere?
Bruksbesetning (smågris/kombinert) Formeringsbesetning
Foredlingsbesetning
4) * Hvor lenge har du/dere drevet med svineproduksjon?
0-5 år
Ta utgangpunkt i hva du rekrutterer mest av.
5) * Hvilken rekrutteringsform har du/dere i hovedsak mest av?
Egenrekruttering Innkjøpsrekruttering
Ta utgangspunkt i hva du/dere bruker mest av. Hvis du har annen rekruttering så kan du skrive det under svaralternativet "annen rekruttering".
6) * Hvilken rekrutteringsform har du/dere?
66
Innkjøp av småpurker (basis 18 uker)
Innkjøp av ubedekte ungpurker (basis 22 uker) Innkjøp av drektige purker (6 uker etter paring) Egenrekruttering ved rotasjonskryssning (sikk-sakk) Egenrekruttering ved egen L-kjerne
Egenrekruttering ved innkjøp av L-purker fra foredlingsbesetning Annen rekruttering:
Vet ikke
7) * Hvor mange fødebinger har du/dere?
8) * Hvor mange rom/avdelinger med fødebinger har du/dere?
Velg alternativ
Hvis du har et annet puljesystem enn det som er listet opp, kan du skrive det inn under svaralternativet "Uker".
9) * Hvilket puljesystem har du/dere?
3 uker 5,5 uker 7 uker 11 uker Uker
Ta utgangspunkt i hva du/dere bruker mest av.
10) * Hvor mange purker har du/dere i hver pulje?
11) * Hvor mange kull hadde du/dere i 2013?
12) Hvor mange antall avvente har du/dere per årspurke i 2013?
Førstekullprosent kan leses av på In-gris rapport.
13) Hva har du/dere som førstekullprosent? (rekrutteringsprosent) Velg
alternativ
Hvis du ikke har In-gris så kan du/dere oppgi antall fødte kull og antall rekrutterte purker i 2013. Kull og antall rekrutterte purker skrives inn under svaralternativ "14 og 15".
67
14) Antall fødte kull
15) Antall rekrutterte ungpurker
Kun ett alternativ pr underspørsmål.
Svar kun for de med innkjøpsrekruttering(ref. spørsmål 5)
16) Hva er viktig for du/dere i forholdene til faktorene nedenfor?
Svært
Kvalitet på de tilgjengelige livdyr,eks. antall spener, eksteriør