• No results found

Avslut111ing side XV

85

Innledning

Denne oppgaven skal handle om dialog. Hvordan kommuniserer vi med hverandre, og hvordan utvikles dialogen mellom mennesker? Utgangspunktet er "Hedda Gabler" av Henrik Ibsen. Teksteksemplene jeg har brukt, er hentet fra " Hedda Gabler" Gyldendals Skoleutgaver 1973. Et skuespill er ofte preget av dialoger. Hvordan er det her? Gjennomgår dialogen i dette stykket en utvikling?

Først i denne oppgaven vil jeg se l i t t nærmere på noen enkelte replikkvekslinger for å danne meg et bilde av denne dialogen. De første eksemplene er hentet fra midt i l.akt . Hedda: . . . . Oh, -der har piken satt altandøren

åpen. Her står inn et helt hav av sol.

Frøken Tesman: (går mot døren). Nå så skal vi lukke.

Hedda: Nei, nei ikke det! Kjære Tesman, trekk forhengene sammen. Det gir et mildere lys.

Tesman: (Ved døren) Ja vel,- ja vel. - Se så Hedda, - nu har du både skygge og frisk luft.

Hedda fremstår her som en bestemt, sterk og selvbevisst kvinne. Hun vet hva hun vil og får det slik.

Her er et annet eksempel:

Hedda snakker om at hun ikke vil komme ut av det med piken.

Hedda:

Tesman:

Hedda:

(peker) Se der! Der har hun lagt sin gamle hatt efter sig på stolen.

(forskrekket, slipper morgenskoene på gulvet) Men Hedda, da

-Tenk, - om noen kom og så slikt

86

Tesman: Nei men Hedda, - det er jo tante Julles hatt!

Hedda: Så?

Her møter vi en nokså overlegen og selvsikker kvinner som ikke bryr seg mye om hvorvidt hun sårer andre eller sier upassende ting.

.::..

Hvordan fremstår så Hedda i siste akt? Vi kan igjen se på noen replikker.

Hedda: (som før) Nei tenk det! (farer lett med hendene gjemmem fru Elvesteds hår) Er det ikke underlig for deg Thea? Nu sitter du her sammen med Tesman, -liksom du før satt med Eilert·

Løvborg.

Fru Elvested: Å Gud, hvis jeg bare kunne beånde din mann også.

Hedda: Å, det kommer nok - med tiden.

Tesman: Ja, vet du hva Hedda, - jeg synes virkelig jeg begynner å fornemme noe sånt. Men sett så du deg hen t i l assessoren igjen.

Hedda: Er det ingen ting I to kan bruke meg t i l her?

Tesman: Nei, ingen verdens ting. (Vender hodet) Herefter får så menn De være snill å holde Hedda med selskap kjære assessor.

Her møter vi en helt annen Hedda, og særlig Tesmans svar t i l slutt gir leseren en sterk følelse av at Hedda ikke har noen·oppgave å fylle. Hun har alltid vært vakker og omsvermet, men har aldri arbeidet, ei heller interessert seg for å lære noe. Det er det som gjør at Thea og Tesman :t;inner hverandre. Hun har arbeidet sammen med Eilert Løvborg med det samme faget som Tesman studerer Dette at Thea har "beåndet" Eilert Løvborg og nå er i ferd med å gjøre det samme med Tesman, blir uutholdelig for Hedda.

87

Et eksempel t i l er også karakteristisk for utviklingen:

Tesman: (ved skrivebordet) Hun har visst ikke godt av å se oss ved dette sørgelige arbeidet. Vet De hva, fru Elvested, - De skal flytte inn t i l tante Julle. Så kommer jeg opp om aftnene. Og så kan vi sitte å arbeide der. Hva?

Fru Elvested: Ja, det ville kanskje være det beste.

Redda: (inne i bakværelset). Jeg hører godt hva du sier Tesman. Men hva skal så jeg fordrive aftnene med her ute?

Det vi ser her er at Redda og Tesman blir splittet på to plan. For det første har Thea og Tesman funnet hverandre i arbeidet med å redde restene etter Eilert Løvborgs papirer. De vil arbeide sammen og har felles interesse i det. For det andre blir de nå fysisk skilt ved at Thea flytter t i l tante Julle og Tesman vil være der om kveldene og arbeide sammen med Thea.

Hedda har falt helt utenfor og det blir uutholdelig for en kvinne som henne. Og sekunder senere er Redda død.

88

Om dialoger

I denne innledningen vil jeg kort kommentere noen sentrale sider ved nettopp dialogen. En dialog er etter sin natur muntlig. Vi snakker sammen, og vi kommuniserer med hverandre for å formidle kunnskaper, informasjoner og for å lære hveran4re bedre å kjenne. Muntlige dialoger er de som er primære eller naturlige.

Skriftlige dialoger vil alltid være sekundære i forhold t i l de muntlige. En kan si at skriftlige dialoger har to funksjoner. Den ene er at dialogen vil gjengi en

samtale. Eksempler på denne typen er intervju eller portrettintervju. Den andre funksjonen er å skape en fiktiv samtale. Eksempler på dette vil være dialog i et skuespill. Her er teksten skriftlig, men

scene-anvisninger og skuespillernes mimikk og gester vil allikevel gjøre dialogen levende. Teksten vil sies frem slik at den for tilhøreren oppleves som muntlig.Et skuespill er altså en sekundær dialog fordi den i utgangspunktet er skriftlig, men den vil på mange måter ha fellestrekk med en muntlig dialog fordi den fremsies som en muntlig samtale.

Det er fire begreper som er sentrale i denne sammen-hengen. Det er : TURGIVING, TURTAKING og INITIATIV, RESPONS. Turgiving og turtaking har med hvordan en samtale reguleres. Et mål for en dialog er at den går så friksjonsfritt som mulig. Da er det viktig at ikke begge snakker på en gang, eller at begge venter på hverandre samtidig. Det er derfor noe som heter turskiftetegn.

Turskiftetegn er bruk av stemme, øyebevegelser, gesti-kulasjon og kroppsholdning som er med på å markere hvem som t i l en hver tid "har tur".

Det som skal diskuteres i denne oppgaven, er INITIATIV OG RESPONS. For å holde en samtale gående må det være en veksling mellom nye initiativ og respons på disse. Et eksempel på dette er spørsmåljsvar.En spør: Hva skal du

89

gjøre i dag ? Og den andre svarer: Jo, jeg skal skrive en oppgave om dialogo Men det er like ofte at vi kommer med et utspill som den andre kommenterer eller utdyper.

Kanskje vedkommende kommer med ny informasjon som den første svarer på eller kommenterer, og slik går en samtale videre. Hvis begge i en samtale kommer med like mange innspill og responser, kaller vi det en symmetrisk samtale. Hvis det er slik at den ene hele tiden kommer med nytt initiativ, og den andre er passiv, kalles det en asymmetrisk samtale. Ofte kan det være at tilhøreren bare kommer med "tegn" som "mmm", "jasså" osv. Dette kaller vi minimal respons. Disse tegnene kommer bare for å markere at man fremdeles følger med i samtalen.

En analyse av initiativ og respons i en dialog vil vise grunnstrukturen i en samtale. Analysen vil derfor være et viktig redskap i arbeidet med hvordan en dialog utvikler seg.