• No results found

4. Resultater

4.2 Avgrensning av kildeområdet og prøvetaking av kilder

4.2.3 Deponier

Trollmyra

Trollmyra avfallsanlegg ligger på Bergermoen på Jevnaker. Avfallsanlegget driftes av Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA). Deponiområdet ligger i en dødisgrop på en morenerygg, noe som gjør at det ikke er transport av overflatevann inn eller ut av området (HRA, 2017). Det har vært deponi på området siden 60-tallet, og det ble den gangen etablert en fylling uten bunntetting. Det er dermed infiltrasjon av sigevann fra denne fyllinga og til grunnvannet. I 1998 ble det etablert et nytt deponi på området, med bunntetting. Fra 2009 er det kun tatt imot inerte avfallsmasser på dette deponiet. HRA drifter også et biogassanlegg på området.

Trollmyra deponiet har oppsamling og rensing av sigevann og lokalt overflatevann i et biologisk renseanlegg. I tilknytning til renseanlegget er det flere fellingsdammer, før det rensede vannet blir pumpet til en infiltrasjonsdam, hvor sigevannet infiltreres til grunnvann.

Det er etablert grunnvannsbrønner på området, som overvåkes fire ganger årlig av NIBIO. Målt

grunnvannsnivå i brønnene var i 2015 mellom 12 og 22 m under terreng, og det er forventet at

det er nesten 40 m ned til grunnvann under infiltrasjonsdammen (NIBIO, 2016). Randselva

over-våkes også i punkter der det forventes at grunnvann, påvirket av sigevann fra Trollmyra, skal

ha utspring. Det utgis årlig en overvåkningsrapport som oppsummerer overvåkingsresultatene

fr Trollmyra avfallsanlegg. NIBIO konkluderte i 2015 med at grunnvannet nedstrøms deponiet (i

brønn B4) er påvirket av sigevann fra deponiet, mens grunnvannet oppstrøms (i brønn B8) er lite påvirket (NIBIO, 2016).

Det har vært befaring og prøvetaking ved Trollmyra. Det ble tatt prøver av vann og slam fra renseanlegget og de ulike dammene i infiltrasjonssystemet. I tillegg ble det utført prøvetaking av sigevann i brønn B4 (Figur 11). Prøve RA5-1 er vann og slam fra renseanlegget, prøve RA5-4 er vann og slam fra infiltrasjonsdammen, prøve RA5-5 er vann og slam fra overflatedam (områdets laveste punkt). Vann blir pumpet herifra og opp til renseanlegget. Sigevannsdammen har ikke bunntetting, og sigevannet i dammen infiltreres til grunnen. Prøve RA5-B4 er vannprøve fra grunnvannsbrønn B4.

Ved prøvetaking av brønn B4 ble grunnvannstand før pumping registrert til 20,8 m. Det ble

pumpet ca. 25 L fra brønnen. Det ble tatt ut prøver ved ca. hver 5 L, og den siste prøven ble

sendt til analyse. Etter pumping ble det registrert 40 cm lavere vannstand i brønnen. Det

tilsvarer et volum på ca. 7,3 liter (6'' brønnrør). Det vil si at det er god tilførsel av grunnvann

til brønnen, og at en trolig har prøvetatt grunnvann fra området, og ikke vann som har stått i

brønnen over lengre tid.

Figur 11. Kart over deponiområdet på Trollmyra Avfallsplass. Gult område er bunntetting (membran) under deponiområde etablert i 1998. Plassering av brønner B1, B2 og B4 er merket med sirkler og tall, mens brønn B8 er vist med blå sirkel. Blått areal nord i kartet er renseanlegg, mens svart sirkel er der infiltrasjonsdammen er plassert. Grunnvannets strømningsretning er beregnet til å være i blå sektor i sirkelen til høyre (NIBIO, 2016). NGIs prøvepunkter er vist med firkanter og prøvenavn.

Resultatene fra prøver av vann fra området, er vist i Tabell 16.

RA5-1 RA5-4

RA5-5

RA5-B4

Tabell 16. Påviste PFAS forbindelser i vann i renseanlegget (RA5-1), rensedammene (RA5-5 og RA5-4) og i grunnvannsbrønn (RA5-B4) på Trollmyra avfallsanlegg. Konsentrasjoner er i ng/l.

Prøvepunkt Rense-anlegg

Overflate-dam

Infiltrasjons-dam Brønn B4 Forbindelse RA5-1

vann

RA5-5 vann

RA5-4 vann

RA5-B4 grunnvann

PFBA 170 <10 130 47

PFBS 660 17 540 260

PFPeA 90 <10 95 52

PFHxA 230 16 230 92

PFHxS 37 <10 35 7,4

PFHpA 120 16 120 47

PFOA 270 35 310 120

PFOS 36 16 37 13

PFOSA <10 <10 <10 1,1

PFNA 17 <10 31 2,6

PFDeA 12 <10 16 0,59

4:2FTS <10 <10 <10 0,63

6:2FTS 68 <10 29 13

8:2FTS 340 <10 48 20

HPFHpA <10 <10 <10 0,78

Sum PFAS 2050 100 1621 680

Analyseresultatene viser at de høyeste PFAS-konsentrasjonene er i renseanlegget (RA5-1) på området. Derfor er det også påvist høye konsentrasjoner av de samme forbindelsene i infiltra-sjonsdammen (RA5-4). Overflatevann fra området utgjør ikke en stor kilde til PFAS, siden PFAS-konsentrasjonene i overflatevannet (RA5-5) er mye lavere.

Kilden til PFAS i sigevannet ved deponiet kan være mottak av masser og forbrukerartikler som inneholder PFAS i deponiene.

Renseanlegget fanger opp sigevann fra området som er bunntettet (gult område i Figur 11). Det er sannsynlig at sigevann fra det gamle deponiet, som ikke går gjennom renseanlegget, også inneholder PFAS. Sigevannet fra det gamle deponiet går rett til grunnvann. Resultater fra prøve av grunnvann i brønn B4 (RA5-B4) viser at en gjenfinner de samme forbindelsene som en ser i vannet i renseanlegget (RA5-1) og i infiltrasjonsdammen (RA5-4), men i noe lavere konsentra-sjoner. Det viser at forbindelsene går med sigevannet og til grunnvannet.

I tillegg er det også påvist noen forbindelser (PFOSA, 4:2FTS og HPFHpA) som ikke er påvist i

vann fra renseanlegg og infiltrasjonsdammen. Manglende deteksjon av disse forbindelsene i

vann fra renseanlegget og i infiltrasjonsdammen kan komme av at kvantifiseringsgrensene for

forbindelsene er høyere i dette vannet grunnet matrikseffekt.

Tabell 17. Påviste PFAS-forbindelser i slam i renseanlegget og rensedammene på Trollmyra avfallsanlegg.

Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Prøvepunkt Rense-anlegg

Overflate-dam

Infiltrasjons-dam Forbindelse RA5-1

slam

RA5-5

slam RA5-4 slam

PFBS 0,64 <0,20 <0,20

PFOA 0,57 0,11 <0,10

PFOS 0,51 0,37 <0,10

PFDeA <0,20 0,27 <0,20

8:2FTS 3 <0,20 <0,20

EtFOSAA 0,4 0,43 <0,20

Sum PFAS 3,4 0,7 <3,8

Tørrstoff (%) 66,7 62,3 75,7

Tabell 17 oppsummerer analyseresultatene fra prøvetaking av slam fra renseanlegget (RA5-1 slam) i overflatedammen (RA5-5) og i infiltrasjonsdammen (RA5-4). Resultatene viser at slammet inneholder lave konsentrasjoner av PFAS i forhold til hva som ble funnet i vannfasen.

Dette kommer trolig av at de kortkjedede PFAS–forbindelsene som er påvist i vannfasen generelt holder seg mer i vannfasen enn bundet til sedimentene. Sedimentasjon av partikler som inneholder PFAS-forurensning fører dermed ikke til en rensing av sigevannet før det infiltreres i grunnen og til grunnvann.

Det er analysert en sedimentprøve ved et prøvepunkt i Randselva det det er antatt at grunn-vannet fra deponiet når elva (NIBIO, 2016). Det prøvetakingspunktet er også oppstrøms fabrikk-området på Viul, og er rapportert tidligere i denne rapporten (se avsnitt 4.2.1).

Analyseresultatene fra sedimentprøven (Tabell 18) viser at det ikke er de samme forbindelsene som påvises her, som det som påvises i utløpet fra renseanlegget på Trollmyra eller i infiltra-sjonsdammen. Dette kan komme av at det er stor avstand fra infiltrasjonsdammen til Rands-elva, og at det dermed er en stor fortynning både i grunnvannet og i resipient før prøvepunktet.

En kan dermed ikke bekrefte at de påviste PFAS-forbindelsene kommer fra Trollmyra avfalls-anlegg.

Tabell 18. Påviste PFAS-forbindelser i sediment i prøvepunkt nedstrøms der grunnvann fra Trollmyra treffer Randselva. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Forbindelse RA-B1-oppstrøms

Grenseverdier QS

sed

QS

sed, akutt

8:2 FTS 0,57

PFOS 0,31 2,3 360

EtFOSAA 14

ETFOSE 1,1

FOSAA 0,77

Sum PFAS 17

Tyrimyra

Tyrimyra avfallsplass er et avsluttet kommunalt deponi. Deponiet var i drift i perioden 1957-1985. Området er ca. 100 dekar stort. Det har vært deponert husholdningsavfall, industriavfall, og betydelige mengder spesialavfall (farlig avfall) på området (NGU, 1989). NGU gjennomførte i 1988 befaring og prøvetaking på området. Analyseresultatene viser at det er lite avrenning av tungmetaller fra området, med unntak av kvikksølv, der det til dels er høye konsentrasjoner i sigevannet (NGU, 1989).

Deponiet er fylt over med tette masser og det ikke er system for sigevannsoppsamling fra deponiet. Det var mulig å prøveta sigevannsavrenning i bekken nedstrøms deponiet. Prøve-punktet RA4 er vist i Figur 12 med konsentrasjon for sum PFAS påvist i sedimentene.

Analyseresultatene viser at det er påvist flere forskjellige PFAS-forbindelser i vannfasen (Tabell 19), mens det er færre PFAS-forbindelser som er påvist i sedimentene (Tabell 20). Analyse-resultatene viser at det er overvekt av de kortkjedede PFAS-forbindelsene, som ikke gjenfinnes i detekterbare konsentrasjoner i sedimentene. Analyseresultatene viser at det er overskridelse av AA-EQS for PFOS i vannfasen.

Figur 12. Prøve RA4 nedstrøms avsluttede Tyrimyra avfallsplass. Avfallsplassen er omtrentlig avmerket på kartet.

Merking av prøvepunkt viser også konsentrasjoner påvist i sedimentene i bekken.

Tyrimyra avfallsplass

Tabell 19. Påviste PFAS-forbindelser i vann i bekk nedstrøms Tyrimyra avfallsplass. Konsentrasjoner er i ng/L.

Forbindelse RA4 vann Grenseverdier AA-EQS MAC-EQS

PFBA 18

PFBS 2,2

PFPeA 36

PFHxA 47

PFHxS 4,1

PFHpA 49

PFOA 97 9100

PFOS 13 0,65 36000

PFOSA 0,44

PFNA 1,3

Sum PFAS 268

Tabell 20. Påviste PFAS-forbindelser i sedimenter i bekk nedstrøms Tyrimyra avfallsplass. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Forbindelse RA4 sediment Grenseverdier QS

sed

QS

sed, akutt

PFOA 0,36 713

PFOS 1,6 2,3 360

EtFOSAA 0,47

Sum PFAS 2,43

Tørrstoff (%) 45

Estimat på mengder PFAS spredning fra deponiene Trollmyra og Tyrimyra

På bakgrunn av de påviste konsentrasjonene av PFOS og sum PFAS i vann, er det gjort en

beregning av hvor mye PFOS og PFAS som sprer til miljøet fra disse to deponiene i løpet av et

år (i g/år).

Tabell 21. Estimater for mengder PFOS og PFAS som spres fra deponiene Trollmyra og Tyrimyra per år

Estimater Tyrimyra Trollmyra

Areal m

2

100 000 138 000

Årlig nedbør Hønefoss mm/år 670 670

Vannmengde over arealet (L/år) 67 000 000 94 460 000 Infiltrasjon 50 % (L/år) 33 500 000 46 230 000

PFOS (ng/L) 13 13

PFAS (ng/L) 268 680

PFOS (g/år) 0,4 0,6

PFAS (g/år) 9,0 31

Disse estimatene har en god del usikkerheter:

• Arealet på Trollmyra er beregnet ut i fra kart. Arealet til Tyrimyra kommer fra NGU (1989)

• Det er benyttet en nedbørsmengde på 670 mm fra Hønefoss. Dette er et gjennomsnitt for 1970 – 2000, og det er mulig at det nå er noe mer nedbør enn dette tallet tilsier, grunnet effekt av klimaendringer.

• Tyrimyra: Her er mengden beregnet fra den mengden som er funnet i sigevannsbekken nedstrøms. Dette er trolig en underestimering av mengden, fordi alt sigevannet trolig ikke vil havne i denne bekken. Det vil også være transport til grunnvannet fra Tyrimyra, samt trolig også andre bekker eller sig.

• Trollmyra: Beregninger er gjort med konsentrasjoner funnet i brønn B4 nedstrøms, og for hele arealet av deponiområdet. PFAS-mengden i sigevannet fra området med sigevanns-oppsamling (utgjør 98 m

2

av totalen, NIBIO (2016)), vil også inngå i dette, fordi rense-anlegget for sigevann ikke har rensing for PFAS).

• For begge lokaliteter er mengden beregnet spredning basert på stikkprøver, og en vet ikke noe om variasjoner av konsentrasjoner over tid.

Prestemoen slamdeponi

Det ble utført befaring og prøvetaking ved Prestemoen slamdeponi. Deponiet er registrert i grunnforurensningsdatabasen med at det er mistanke om forurensning av alifater og PAH-er:

Deponiet ble startet opp i 1974 (NGU, 1988). I NGUs rapport blir Prestemoen slamdeponi klass-fisert som gruppe 3 for deponier, der det anbefales undersøkelser dersom det er endrede planer for bruk av arealer eller resipient. Denne anbefalingen er på bakgrunn av at det det er mistanke om at det er deponert, spredd eller uforsvarlig lagret spesialavfall (farlig avfall) på området (NGU, 1988). Den historiske, påviste forurensningen er årsaken til at lokaliteten er registrert i grunnforurensningsdatabasen.

Området er inngjerdet og benyttes i dag til mellomlagring av slam fra Monserud

avløpsrense-anlegg. Slammet blir deretter distribuert videre som jordforbedring. Monserud tar imot slam

fra de mindre avløpsrenseanleggene i området (se kap. 4.2.2).

Figur 13 viser plassering av Prestemoen slamdeponi. Avstanden til Storelva i øst er kort, målt til ca. 230 m, og det er ganske bratt ned mot elva. Deponiet ligger trolig på sand, siden det er et aktivt sandtak sørvest for deponiet. Den korte avstanden til elva og de sandige massene er faktorer som kan føre til spredning fra området.

Figur 13. Plassering av Prestemoen slamdeponi. Kilde til kart: Statens kartverk

Sigevannet fra området infiltrerer i grunnen, og det er derfor ikke mulig å prøveta sigevannet.

Området hvor det er mellomlagring av slam er asfaltert, men området har også en liten for-senkning mot øst, der det er blitt dannet en dam (se flyfoto i Figur 14).

Prestemoen slamdeponi

Storelva

Storelva

Prestemoen sandtak

Figur 14. Flyfoto av Prestemoen slamdeponi. Kilde: Statens kartverk

Under befaringen ble det tatt ut prøver av mellomlagret avløpsslam på området. Slamrankene var merket med måned, og det ble tatt ut en blandprøve per måned (ST4 mai – august slam). I tillegg var det mellomlagret slam fra Bergen (ST4 B slam). Slammet fra Bergen er mellomlagret på området fordi HØST-Verdien i avfall har avtale med Ringerike kommune at de kan ta inn slam for distribusjon fra andre deler av landet. I tillegg ble det tatt prøver i dammen på om-rådet, både av vann og slam (ST4 dam vann/slam).

Dam (prøver ST4 dam)

Ranker med

mellomlagret slam

Figur 15. Ranker med mellomlagret slam (venstre) og dam (høyre) på Prestemoen slamdeponi.

Resultatene viser at det er påvist en stor bredde av PFAS-forbindelser i det mellomlagrede slammet ved Prestemoen slamdeponi, men i relativt lave konsentrasjoner. Det ser ikke ut til at det er noen stor variasjon mellom slam fra ulike måneder. Det ser derimot ut som det mellom-lagrede slammet fra Bergen (ST4 B) gjennomgående har noe høyere påviste PFAS-konsentra-sjoner. Opprinnelsen til slammet fra Bergen er ikke kjent, så det er ikke mulig å si noe om årsaken til forskjellene i konsentrasjoner.

Tabell 22. Påviste PFAS-forbindelser i mellomlagret avløpsslam på Prestemoen slamdeponi. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Parameter ST4 mai slam

ST4 juni slam

ST4 juli slam

ST4 august slam

ST4 B slam

PFBS <0,20 0,29 0,3 <0,22 <0,29

PFPeA <0,20 <0,20 0,42 <0,22 <0,29

PFHxA 0,61 0,97 1,5 0,28 <0,29

PFOA 0,63 0,49 1 0,35 0,68

PFOS 1,7 2 1,5 1,8 11

PFOSA 0,24 <0,20 0,27 0,39 <0,29

PFNA 0,32 0,29 0,27 0,32 1,4

PFDeA 0,73 0,72 0,65 1,1 1,4

PFDS 0,56 0,54 0,65 0,57 1,3

PFUnA 0,42 0,43 0,37 0,67 1,3

PFDoA 0,47 0,47 0,37 0,81 0,58

PFTA <0,20 <0,20 <0,20 0,32 <0,29 6:2 FTS 0,46 0,39 <0,20 <0,22 <0,29

8:2 FTS 1,1 0,98 0,32 0,81 1,4

EtFOSAA 1,6 1,8 3,2 3,3 4,5

EtFOSE 0,83 0,98 0,65 0,92 0,68

MeFOSAA 0,66 0,56 0,95 0,78 1,6

MeFOSE 2,4 2,6 2,1 3,9 2,2

Sum PFAS 13 14 15 16 28

Prøver fra dammen øst på området, har også en del påviste PFAS-forbindelser, både i vann og slam. Den påviste konsentrasjonen av PFOS er høyere enn AA-EQS (0,65 ng/L). Det er lavere konsentrasjoner i slammet fra dammen enn det er i det mellomlagrede avløpsslammet. Det er også færre påviste forbindelser i slammet i dammen. Det at det påvises PFAS i dammen, viser at det trolig er en avrenning fra det mellomlagrede slammet. Dammen vil ha infiltrasjon via grunnvannet og til resipienten Storelva.

Tabell 23. Påviste PFAS-forbindelser i vann fra dam på Prestemoen slamdeponi. Konsentrasjoner er i ng/L.

Parameter ST4 dam vann

PFPeA 16

PFHxA 40

PFOA 26

PFOS 27

PFOSA 10

PFDeA 23

PFUnA 10

PFDoA 10

8:2 FTS 18

Sum PFAS 180

Tabell 24. Påviste PFAS-forbindelser i slam fra dam på Prestemoen slamdeponi. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Parameter ST4 dam slam

PFOA 0,2

PFOS 0,43

PFDeA 0,23

6:2 FTS 0,25 8:2 FTS 0,25 EtFOSAA 0,74 MeFOSAA 0,23

MeFOSE 0,47

Sum PFAS 2,8 Tørrstoff 44,3

Det er gjort et estimat på mengden PFAS som spres fra området per år. Beregningen er gjort

på et areal på 11000 m

2

, som omfatter det asfalterte arealet på Prestemoen, samt arealet av

forsenkningen som utgjør dammen. Mengden beregnes ut fra en PFAS konsentrasjon i vann på

180 ng/L, som er den konsentrasjonene som er funnet i vannet i dammen. Fra disse dataene

beregnes det at det slippes omtrent 1,3 g PFAS til omgivelsene fra Prestemoen per år. Det er

store usikkerheter i dette estimatet, spesielt forbundet med at estimatet er basert på en

stikk-prøve av vann i dammen, og konsentrasjonsnivået av PFAS i vannet i dammen vil trolig variere

over året som følge av variasjonen i nedbørsmengde.

In document Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden (sider 39-51)