De objektive omstøtelsesreglene

De objektive omstøtelsesreglene finner man som nevnt i deknl. §§5-5 – 5-8. Omstøtelse etter bestemmelsene i §§ 5-2, 5-4, 5-5 annet og tredje ledd må sies å være regler for å motvirke boforringelse.⁶⁷³ De er optimaliseringsregler. Omstøtelsesreglene som knytter seg til å motvirke kreditorbegunstigelse har man i §§ 5-5 første ledd til 5-8. Det er de sistnevnte reglene som står i forbindelse med likebehandlingsprinsippet og som i denne sammenheng er interessante. Å motvirke kreditorbegunstigelse, som er det aktuelle avviket, betyr jo å etterstrebe at kreditorene likebehandles.

De objektive omstøtelsesreglene karakteriseres av å være utformet for typebestemte disposisjoner foretatt i et bestemt tidsrom forut for konkursåpning. Reglene kommer til anvendelse uavhengig av skyldneren og medkontrahentens grad av illojalitet og onde tro. De enkelte reglene for omstøtelse på objektivt grunnlag retter seg mot enkeltstående og spesifikke typer for disposisjoner. De objektive omstøtelsesreglene baserer seg generelt på kortere tidsfrister og differensieres etter type disposisjon. Den subjektive omstøtelsesregelen i § 5-9 har en vesentlig lengre omstøtelsesfrist. Det skyldes at den fasen skylderen befinner

667 NOU 1972: 20 s. 281.

668 Mads Henry Andenæs, Konkurs, 3. utgave, Oslo 2009 s. 286.

669 NOU 1972: 20 s. 299-300.

670 Mads Henry Andenæs, Konkurs, 3. utgave, Oslo 2009 s. 286.

671 Mads Henry Andenæs, Konkurs, 3. utgave, Oslo 2009 s. 286.

672 Se Henriette Nazarian, Konkursrett, Tromsø 2012 s. 144 sml. Kristian Huser, Gjeldsforhandling og konkurs, bind 3, Omstøtelse, Bergen 1992 s. 50-51.

673 Kristian Huser, Gjeldsforhandling og konkurs, bind 3, Omstøtelse, Bergen 1992 s. 60-61.

130 seg i tiden rett forut for konkursåpning anses som kritisk. Skyldneren er i en presset situasjon og på randen til et økonomisk sammenbrudd.⁶⁷⁴ Faren for kreditorskadelige disposisjoner er forhøyet, særlig når det gjelder visse typer disposisjoner. Slike disposisjoner tillates derfor ikke i dette tidsrommet på grunn av presumsjonen om skyldnerens insolvens og illojalitet, samt medkontrahentens onde tro.⁶⁷⁵

Ekstraordinær betaling

Bestemmelsen i § 5-5 om ekstraordinære betalinger tilsier at betaling som er «…foretatt med usedvanlige betalingsmidler, før normal betalingstid eller med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne..» kan omstøtes. Avviket som denne regelen er til for å motvirke er at skyldneren innfrir gjeld i tiden før konkurs på en måte som anses for illojal.

Betalingen tilgodeser én særlig kreditor får en full eller delvis dekning for sitt krav og således en bedre dekning enn kreditoren ville ha oppnådd ved dividendeutbetalingen fra boet, på bekostning av skyldnerens forpliktelsesforhold med øvrige kreditorer.⁶⁷⁶ § 5-5 sørger for at betalingen, herav tapet, kan tilbakeføres til boet og at kreditorene vil materielt likebehandles, jf. § 5-11.

Motregning (deknl. § 5-6)

Motregning er i utgangspunktet tillatt i konkurs, og anses for et konkursprivilegium (se kapittel 6, avsnitt 6.3.1) for den kreditor som har en fordring som kan meldes i boet, jf. deknl.

§ 8-1. Dog der hvor deknl. kapittel 8 utvider motregningsretten i konkurs i forhold til de alminnelige motregningsreglene i pengekravsretten utenfor konkurs, har man regler i deknl.

kapittel 5 om omstøtelse av bestemte former for motregning som i urimelig grad krenker likebehandling av kreditorene. For eksempel finnes det tilfeller av motregning som ligger nokså nær opp til innholdet i ekstraordinære betalinger som i § 5-5, og som derfor ikke tillates i konkurs.⁶⁷⁷ I deknl. § 5-6 gis det anledning til å omstøte motregning i tre tilfeller. Det første er motregning hvor kreditor har ervervet en fordring på skyldneren (motfordringen) fra en tredjeperson og benytter denne til motregning, jf. § 5-6 første ledd sml. deknl. § 8-2 første ledd.⁶⁷⁸ Kreditor etablerer her en motregningsposisjon overfor en tredjeperson som står i gjeld til skyldneren, slik at den fordringen som skulle tilfalt skylderen, herav konkursboet og dividende til kreditorfellesskapet, i stedet tilkommer kreditoren med motregningsposisjon.⁶⁷⁹ Kreditoren oppnår i realiteten en større dekning ved motregningen, enn han ville ha gjort ved å motta dividende fra konkursboet. Dermed forekommer det en kreditorbegunstigelse, et avvik fra likebehandlingsprinsippet, som regelen i § 5-6 første ledd er et instrument for å motvirke.

I det andre tilfellet gis det i § 5-6 annet ledd første punktum adgang til å omstøte motregning når motregning ville være utelukket etter deknl. § 8-1 annet ledd og når et av følgende to vilkår er oppfylt; når omstøtelsen har funnet sted senere enn tre måneder før fristdagen, jf. § 1-2, eller på det tidspunkt kreditoren visste eller burde ha kjent til at skyldneren var insolvent.

674 Sjur Brækhus og Borgar Høgetveit Berg, «Introduksjon til reglene om omstøtelse», Jussens Venner, 2014 s. 61-121 (s. 76).

675 NOU 1972: 20 s. 282.

676 Henriette Nazarian, Konkursrett, Tromsø 2012 s. 159.

677 NOU 1972: 20 s. 292 sml. Kristian Huser, Gjeldsforhandling og konkurs, bind 3, Omstøtelse, Bergen 1992 s. 338.

678 NOU 1972: 20 s. 293.

679 Mads Henry Andenæs, Konkurs, 3. utgave, Oslo 2009 s. 331.

131 Poenget med bestemmelsen er å sikre at uhjemlet motregning, som ikke tillates utenfor konkurs etter alminnelige motregningsregler og som har funnet sted i tiden rett før konkursåpning, kan omstøtes i konkurs.⁶⁸⁰ En uhjemlet motregning innebærer at én kreditor oppnår en uberettiget og usaklig begrunnet fordel i forhold til øvrige kreditorer, og regelen i

§ 5-6 annet ledd første punktum sikrer at en slik forskjellsbehandling ikke finner sted.

I det tredje tilfellet kan motregning med en etterprioritert fordring på skyldneren omstøtes etter § 5-6 annet ledd annet punktum dersom motregning under bobehandlingen hadde vært utelukket etter deknl. § 8-4. Etterprioriterte fordringer i deknl. § 9-7 kan i utgangspunktet ikke benyttes til motregning i konkurs, jf. § 8-4. Derfor har man regelen i § 5-6 annet ledd annet punktum for at etterprioriterte fordringer heller ikke skal kunne gjøres gjeldende i tiden rett før boåpningen.⁶⁸¹ Det hadde vært åpenbart urimelig dersom motregning med en etterprioritert fordring skulle kunne gjøres gjeldende i konkurs. Motregning med en etterprioritert fordring impliserer at kreditoren med den etterprioriterte fordringen hadde oppnådd bedre posisjon enn hva fordringen tilsier, jf. deknl. § 9-7. Dessuten hadde denne kreditoren blitt favorisert foran kreditorfellesskapet og dividendefordringene, jf. deknl. § 9-6.

Således hadde en slik motregningsrett medført et klart brudd med likebehandlingsprinsippet, og derfor kan regelen i § 5-6 annet ledd annet punktum anses som et instrument for å motvirke et slikt avvik fra likebehandlingsprinsippet.

Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld (deknl. § 5-7)

I deknl. § 5-7 har man en regel som sier at pantsettelse av eller annen sikkerhetsstillelse for eldre gjeld hos skyldneren kan omstøtes. Med «eldre gjeld» forstås gjeldsforhold som er etablert på et tidspunkt og hvor sikkerhetsstillelsen eller rettsvernet for sikkerheten kom på et senere tidspunkt, jf. § 5-7 første ledd punkt a og b.

Å stille sikkerhet for eldre gjeld kan forstås som et avvik fra likebehandlingsprinsippet. Tar man utgangspunkt i den sentrale begrunnelse for panteretten, hvilket er at den er kredittskapende, kan ikke den gjøres gjeldende ved sikkerhetsstillelse for eldre gjeld.

Panteretten anses kredittskapende fordi den etableres samtidig som kreditten blir ytt, at kreditoren sier seg villig til å yte kreditt idet han får en sikkerhet for sitt krav.⁶⁸² Dette er ikke tilfellet ved sikkerhetsstillelse for eldre gjeld.⁶⁸³ I tiden rett før konkursåpning har skyldneren trolig ikke tilstrekkelige midler til å innfri sine forpliktelser, og derfor vil en sikkerhetsstillelse for eventuell eldre gjeld innebære en forfordeling av en særlig kreditor på de øvriges bekostning.⁶⁸⁴ At en slik disposisjon blir foretatt tett opp før konkursåpning er dessuten forbundet med en sterk presumsjon om at sikkerhetsstillelsen er illojal.⁶⁸⁵ Sikkerhetsstillelse utgjør åpenbart en krenkelse av forpliktelsesforholdet med de øvrige kreditorer og således et avvik fra likebehandlingsprinsippet. Bestemmelsen i § 5-7 er således et instrument for å motvirke dette avviket fra likebehandlingsprinsippet.

680 Kristian Huser, Gjeldsforhandling og konkurs, bind 3, Omstøtelse, Bergen 1992 s. 347-350 .

681 NOU 1972: 20 s. 294.

682 Henriette Nazarian, Konkursrett, Tromsø 2012 s. 193.

683 Derfor er for eksempel salgspantereglene i panteloven § 3-17 nøye på dette.

684 Ot.prp. nr. 50 (1980-81) s. 169 sml. Mads Henry Andenæs, Konkurs, 3. utgave, Oslo 2009 s. 335.

685 NOU 1972 : 20 s. 294.

132 Utlegg (deknl. § 5-8)

En panterett ved utlegg utgjør normalt en særlig sikkerhetsrett i konkurs for panthaveren dersom betingelsene for pantet er oppfylt (at avtalen er gyldig og at panteretten har rettsvern, jf. kapittel 6 avsnitt 6.3.2). I tillegg skal panteretten være uomstøtelig.⁶⁸⁶ Etter bestemmelsen i deknl. § 5-8 første ledd vil en panterett ved utlegg ikke stå seg overfor konkursboet dersom pantet ble stiftet senere enn tre måneder før fristdagen, jf. deknl. § 1-2. Det betyr at for at pantet skal være uomstøtelig må panteretten ha blitt stiftet senest tre måneder før fristdagen.

Begrunnelsen for regelen hviler på hensynet til kreditorfellesskapet i to henseender som kan forstås som de avvik regelen er til for å motvirke. Det første er at enkelte kreditorer ikke skal få anledning til å tømme konkursboet for verdier i tiden rett før konkursåpning (dvs. sikring og maksimering av kreditorfellesskapets dividende).⁶⁸⁷ Det andre er å forhindre tilfeldige og usaklige fordelinger av skyldnerens verdier i tiden forut for konkursen ved å tillate kreditorene å forfølge enkeltvis i dette tidsrommet. Sistnevnte henger sammen med at i tiden før konkursåpning antas det at skyldneren i realiteten allerede er insolvent, og da tilsier likebehandlingsprinsippet at kreditorene skal likebehandles. Altså blir regelen i § 5-8 første ledd et instrument for å motvirke avvik fra likebehandlingsprinsippet i konkurs.