Det er allerede nevnt at intervju er en datakilde i denne studien. Vurdering og begrunnelse presenteres her.
I kvalitativ forskning kan datainnsamlingen være en sirkulær prosess med veksling av
datainnsamling og analyse og hvor forskeren henter data fra flere kilder (Mehmetoglu, 2004).
Kildene kan være mange, men ikke alle er like relevante og man kan måtte lete en stund for å finne de riktige. Tid er en faktor som er avgjørende for omfanget. Det skilles mellom to typer data: primær- og sekundærdata. Primærdata er data som er samlet inn av forskeren for den
konkrete undersøkelsen. Sekundærdata er data som allerede er innsamlet og som kan utfylle det konkrete studiet (Riley et al., 2000).
3.4.1 Hovedtyper datainnsamling
Det er fire hovedmetoder som brukes for å samle kvalitativ data: intervju, observasjon, dokumentdata og visuelle data. Vi presenterer de intervju og dokumentdata som er mest relevant for vår undersøkelse.
3.4.2 Intervju
Kvale (1997) karakteriserer det kvalitative forskningsintervjuet som en samtale med etter en struktur og et mål. Strukturen er knyttet til rollefordeling mellom deltakerne i intervjuet.
Forskningsspørsmålene som intervjuene skal gi svar på kan være:
Beskrivende spørsmål knyttet til konkrete hendelser eller handlinger
Fortolkende spørsmål om hvordan informantene oppfatter og fortolker hendelser og handlinger
Teoretiske spørsmål med sikte på å avdekke årsaker eller hensikter til handlinger og begivenheter
Registrerte svar på forskerens spørsmål er dataene i kvalitative intervjuer. Vanligvis blir intervjuer tatt opp på lydbånd, digital diktafon, disk eller lignende, og deretter skrevet ned.
Det er viktig at forskeren gjør notater under intervjuene. Slike notater er den første starten på analysearbeidet. Det er også lurt å notere korte refleksjoner og assosiasjoner som man får underveis i intervjuet. Forskeren kan få innsikt i menneskers meninger, definisjoner av
situasjonen og virkelighetskonstruksjoner ved å bruke intervju (Riley et al., 2000). Målet med intervju er å få fram bildet av situasjonen som informanten beskriver. Derfor kan det være en fordel med direkte dialog og skape trygghet og god kontakt mellom informant og intervjuer, slik at alle relevante opplysninger kommer fram. Intervju som datainnsamling bør blant annet brukes når det er interesse for menneskers erfaringer og oppfatninger (Johannessen et al., 2005). Det er viktig å tenke på forhånd hvordan intervjuet skal være. Det er også viktig å forberede en god intervjuguide og en rekkefølge på spørsmålene (Riley et al., 2000). Samtidig som forskeren sikrer at alle momentene i intervjuguiden blir belyst, er det viktig å være fleksibel under intervjuet og ha en fri samtale. Det er veldig viktig at de opplysningene som er hentet under et intervju skal være relevante i forhold til tema og forskningsspørsmål. En godt
gjennomarbeidet spørreguide gjør det enklere å sikre for forskeren å få de nødvendige opplysninger for prosjektet (Holme og Solvang 1996).
Fordeler med bruk av intervju som kvalitative metode er at den gir mulighet for god kommunikasjon, åpne spørsmål, oversikt over og kontroll med hvem som deltar. En annen fordel med personlige intervjuer er at intervjuer stiller spørsmål direkte til informanten og at undersøkelsessituasjonen ligger tett opp til erfaringer og hverdagssituasjonen til informanten og intervjubedriften (Holme og Solvang, 1996).
Ulemper med bruk av intervju er at det kan være tidskrevende, påvirke intervjuobjektet, det kan lett bli snakk utenfor tema. Intervju krever en del kunnskap hos intervjuere (Riley et al., 2000). Det er i følge Jacobsen (2005) både tids- og kostnadskrevende å gjennomføre. Dette gjelder både arbeid med forberedelse, gjennomføring og transkribering i etterkant. Dette støttes også av Askheim og Grenness (2008) som også mener at det kan være vanskelig å sammenligne resultatene fordi intervjuene tar ulik form og er ulike.
I følge Mehmetoglu (2004) det finnes flere forskjellige typer av intervjuer: strukturerte, halvstrukturerte /semi-strukturert og ustrukturerte. I strukturert intervju forbereder forskeren en formell strukturert eller standardisert intervjuguide som blir brukt på alle
intervjuobjektene. I halvstrukturert intervju bruker forskeren forhåndsbestemte spørsmål og tema. I ustrukturert intervju bruker ikke forskeren forhåndsbestemte spørsmål.
Vi har valgt kvalitative intervjuer for innhenting av data. Vi mener at informantenes
erfaringer fra etableringsprosessen og deres oppfatning av hva som er relevante utfordringer for dem, hvordan de imøtegikk utfordringene og strategier i starten kommer best fram ved at informantene har større frihet til å fortelle selv. Vi bruker halvstrukturerte intervju, det vil si at intervjuerne kan også da stille oppfølingsspørsmål for å få mer informasjon der det søker som kunnskap og forståelse. Intervjuprosessen skjer i en samhandling mellom informant og intervjuer der svarene gir mening til det som undersøkes. Den informasjon og kunnskap som kommer ut av disse intervjuene kan sies at være noe situasjonsbestemt, men Mason (2002) mener at mye av kunnskap ellers faktisk er situasjonsbestemt og at intervju kan tilføre kunnskap dybde og nyanser. Under intervjuet så må man være bevisst sitt eget
tolkningsmønster, (Creswell, 1998). Det påvirker hvordan intervjuet blir og hvilke oppfølingsspørsmål som stilles.
3.4.3 Dokumentdata
I tillegg til intervju og observasjon brukes også dokumentdata som datainnsamlingsmetode i kvalitativ forskning. Dokumenter gir en stor mengde rike og nyttige data for
samfunnsforskning. Dokumentmetoden går ut på at forskeren samler data og informasjon ved å studere offentlige og/eller private dokumenter som er relevante til problemstillingen.
Dokumentdata er relevant for våre case og en viktig forberedelse før intervjuene. Vi studerer offentlige informasjon, slike som bedriftspresentasjoner, nyhetssaker, resultatrapporter, børsmeldinger og lignende. Vi studerer også noe informasjonsmateriell vi har spesielt mottatt i forbindelse med casene.
Vi har valgt å bruke intervju. Men også bruk av tilgjengelig dokumentdata og nyhetssaker for å forståelsen og i beskrivelse av case og bransje og konteksten for casebedriftene.