Datainnsamling

3.2.1 Utvalg og rekruttering av informanter

Valg av informanter er viktig innen kvalitativ forskning. Antallet informanter bør ikke være for stort, da transkribering og datainnsamling er tidskrevende. Vårt utvalg av bedrifter er knyttet til bransjen vi undersøker. Årsaken til at vi undersøker nettopp kulturbransjen er at vi ser på deres bransje som en av dem som har vært hardest rammet under pandemien.

Kulturbransjen er avhengig av menneskelig kontakt, og vi så det interessant å se på hvordan de har løst utfordringene som har oppstått grunnet pandemien. Bedriftene vi har kontaktet er små og mellomstore bedrifter i kulturbransjen, med noe variasjon i tjenesteområder og holder til i Trondheim og omegn. Grunnet Covid-19 har vi hatt vanskeligheter med å innhente respondenter, da vi enten ikke fikk kontakt eller fikk avslag grunnet mangel på tid og ressurser.

Vi ville hovedsakelig undersøke SMBer i Trondheim og omegn, men ettersom vi hadde vanskeligheter med å rekruttere informanter, besluttet vi å utvidet søket på nasjonalt basis.

Dette hadde dog ingen forskjell på utvalget da vi fikk lite respons fra aktører fra andre deler av landet, slik at utvalget består av respondenter som holder til i Trondheim og omegn.

Vi lette etter aktuelle informanter via proff.no, som hjalp oss med å avgrense søket basert på lokasjon, bransje og størrelse på bedriftene. Vi fikk også tips fra medstudenter som har kunnskap om bransjen, samt brukte Googlesøk. Underveis som vi fant relevante informanter sendte vi ut e-post til kontaktpersonen hentet fra bedriftenes hjemmeside. E-posten inneholdt bakgrunn for studiet, tema og med spørsmål om dette var noe de kunne tenkt seg å være med på. De respondentene som ikke svarte på e-post, forsøkte vi å kontakte over telefon. Vi lyktes med å rekruttere syv SMBer i kulturbransjen, der vi har intervjuet hovedsakelig ledere. Vi foretok to intervjuer med en bedrift, der vi intervjuet de to ansatte i bedriften hver for seg. En av bedriftene stilte alle tre ansatte til samme intervju, men de resterende bedriftene intervjuet vi lederen alene. I tabellen under viser vi en oversikt over intervjuene vi foretok. Av hensyn til informantenes anonymitet har vi navngitt informantene basert på rekkefølgen intervjuene ble holdt. Tabellen inneholder også dato for intervjuet, varighet og om intervjuet ble utført fysisk eller digitalt.

25 Tabell 2: Oversikt over intervjuer

3.2.2 Individuelt Intervju

Vi har gjennomført intervjuene etter semistrukturert form. Kvale og Brinkmann (2015) definerer et semistrukturert intervju som søken etter å innhente beskrivelser av den intervjuedes verden med henblikk på å fortolke betydningen av de beskrevne fenomenene. Dette vil i praksis si at vi forberedte spørsmål i forkant, men også åpnet opp for intervjuobjektets egne kommentarer eller betraktninger underveis, samt relevante tilleggsspørsmål for videre utdypning og avklaring fra oss. Vi valgte denne type intervju fordi vi ønsket en samtale med informantene. Dette for å skape tillit og trygghet til oss som forskere og skape en behagelig atmosfære. Som nevnt har Covid-19 pandemien rammet bedrifter svært forskjellig, og det var viktig for oss å skape en komfortabel stemning.

Under intervjuprosessen hadde vi en bevissthet rundt viktigheten av å etablere tillit mellom oss og informanten gjennom uformell prat i forkant av intervjuet (Tjora, 2012; Jacobsen, 2015). Vi startet derfor alle intervjuene med å presentere oss selv og hva studiet vårt gikk ut på. Alle informantene fikk tilsendt et informasjonsskriv og samtykkeskjema i forkant av intervjuet, og vi mottok dette i retur før intervjuet. Videre brukte vi litt tid på avklare begreper som kom til å bli brukt under intervjuet. Dette gjorde vi for å sikre oss lik forståelse mellom oss og informantene (Kvale & Brinkmann, 2015).

Vi valgte å ta lydopptak av alle intervjuene og sørget for samtykke til dette. Lydopptak ble gjort på våre personlige mobiltelefoner og PC. Vi avsto ved å ta notater underveis, ettersom vi så det nødvendig å holde begge aktive i samtalen. Vi valgte ut en av oss til å styre intervjuet,

26 der den andre kunne komme med tilleggsspørsmål om nødvendig. Thagaard (2013) peker på at fordelen med opptak er at alt som sier blir besvart. Forskeren kan fokusere på intervjuet og reaksjonene til respondenten underveis. Dette gjorde det enklere med transkribering i etterkant.

Det at vi var to personer til å gjennomføre intervjuene var en fordel, der begge to kunne følge med på at alle spørsmål ble besvart i intervjuguiden og fikk stilt oppfølgingsspørsmål ved behov.

Grunnet pandemien har vi hatt en kombinasjon av fysiske og digitale intervju. Dette for å følge retningslinjene på grunn av Covid-19 og skape en lavere terskel for å delta. Vi hadde totalt to intervjuer fysisk, og resten digitalt. Vi forsikret oss om at intervjuet ble gjennomført på informantenes premisser. Dette for å legge til rette for en avslappet stemning og trygghet (Tjora, 2012). Vi opplevde dog noen tekniske utfordringer med digitalt intervju da vi opplevde dårlig internett og/eller varierende kvalitet på lyd. Dette medførte noen utfordringer ved transkribering, da lyden ble noe uklar.

3.2.3 Utvikling av Intervjuguide

Før vi startet intervjuprosessen utarbeidet vi en intervjuguide i henhold til vår teori og det vi ønsket å finne svar på. I følge Jacobsen (2015) bidrar en slik forberedelse til å forenkle analysen ved å gjøre data mindre kompleks og synliggjøre forståelsen for problemstillingen vi undersøker. Vi ønsket å fange respondentenes perspektiv, opplevelser og erfaringer knyttet til Covid-19. Intervjuguiden (vedlegg 1) ble strukturert i tre hoveddeler som til sammen skulle dekke de områdene vi studerte. Som nevnt ble det benyttet semistrukturerte intervju, og hadde dermed en delvis fastsatt struktur i kombinasjon med fleksible spørsmål (Jacobsen, 2015). På bakgrunn av lite forskning på vårt tema, var intervjuguiden ganske åpen, og vi forsikret respondentene om at det ikke var noe rett eller galt svar på spørsmålene. Ved å benytte åpne spørsmål ga vi informantene mulighet til å gå i dybden der de ønsket det. Ved å ha et semistrukturert intervju ga vi respondentene mulighet til å ta opp temaer det ikke var tenkt på i forkant (Tjora, 2012). Dette kan opptre som problematisk da respondentene kan forville seg på tema utenfor forskningsspørsmålet, men vi var påpasselig med å lede informantene inn på temaene vi ønsket å fokusere på. Vi var også veldig åpne på nye innfallsvinkler av temaet vi studerte, da hensikten var å forstå SMBer i kulturbransjens virkelighet under Covid-19.

27 Ettersom vi er utenforstående i deres miljø, kunne viktige tema komme opp som vi ikke hadde forutsett som relevant for vår oppgave. Vi så derfor på dette som en fordel.

Intervjuguiden ble utarbeidet i tre faser: oppvarming, refleksjon og avrunding (Tjora, 2017).

Dette sørget for en naturlig struktur og flyt i intervjuene. Vi startet intervjuene med uformelle oppvarmingsspørsmål om stillingstittel, kort om bedriften og en typisk hverdag for dem.

Hensikten med oppvarmingsspørsmålene var å ufarliggjøre situasjonen og bidra til trygghet hos respondenten (Dalland, 2018).

I andre fase av intervjuguiden var hensikten å skape refleksjon knyttet opp til temaene for intervjuet. For å starte refleksjonsprosessen startet vi med åpne spørsmål slik at respondenten fikk muligheten til å lage seg noen tanker rundt de forskjellige temaene. Deretter stilte vi oppfølgingsspørsmål for å få en dypere forståelse av informantenes utsagn. I enkelte tilfeller svarte informantene naturlig på hovedspørsmålet, men vi opplevde flere ganger at informantene hadde lite kunnskap til temaene vi spurte om, og det var derfor nødvendig med begrepsforklaringer underveis. Ved temaskifte var vi tydelig på å introdusere temaet godt slik at vi unngikk brå overganger. Dette er i følge Tjora (2017) en god måte å skape en naturlig ramme for informanten, og skaper bedre flyt i intervjuet.

I tredje og avsluttende fase åpnet vi opp for egne innspill av tema. Vi spurte informantene om de hadde noe mer å tilføye som vi ikke allerede hadde vært inne på. Informantene hadde mulighet til å ta opp relevante tema og på den måten tilføre informasjon som vi ikke fikk frem gjennom våre spørsmål. Helt avslutningsvis takket vi for deltagelsen og for tiden de hadde satt av til oss.

3.2.4 Analyse av data

Ved innsamling av data gjennom intervju fikk vi akkurat den informasjonen vi er ute etter, da vi selv har valgt ut spørsmål for å finne svar på det vi forsker på. Vi satt dog igjen med store mengder data som krevde behandling i form av transkribering og kategorisering. For å forenkle og strukturere data slik at man får oversikt over empirien, spesifiserer Jacobsen (2015) at målet med analysen er å redusere kompleksitet i datainnsamlingen. For å få til dette gjennomførte vi fortløpende transkribering etter hvert intervju mens vi fremdeles hadde det friskt i minne.

28 Måten vi gjennomførte dette på var en vi tok halvparten av transkriberingen hver. Når dette var gjennomført byttet vi om på intervjuene hvor vi lyttet til lydopptak og kontrollerte det som hadde blitt skrevet ned. Vi så det hensiktsmessig å gjøre det på denne måten slik at vi fikk med alle detaljer som for eksempel nøling eller latter. I følge Tjora (2017) er det viktig å få med dette i transkriberingsfasen da detaljer fra intervju kan ha betydning senere i analysen.

For å kategorisere data valgte vi å gå for en metode Jacobsen (2015) presenterer som innholdsanalyse. Dette gikk ut på at vi opprettet ulike relevante kategorier og knyttet rådata fra intervju til disse. Hovedkategoriene våre kom frem ut fra både intervjuguiden og informasjon vi fikk gjennom datainnsamling. Videre ble det opprettet noen underkategorier slik at vi fikk enda bedre oversikt. Hver kategori fikk et navn som indikerte sentrale poeng som var samlet, samt en beskrivelse for å lettere kunne plassere rådata de ulike stedene. For å effektivisere arbeidet gjorde vi oss kjent med dataprogrammet NVivo og brukte dette under prosessen med å plassere rådata inn under de ulike kategoriene som ble opprettet. Den overnevnte prosessen for både transkribering og kategorisering av datainnsamling gjorde det mulig å få god oversikt over informasjon, samt dannet fundamentet for presentasjonen av data i empirikapittelet. I tillegg til innhenting av data fra intervju brukte vi sekundærdata til å belyse konteksten SMBer i kulturbransjen befinner seg i under Covid-19.

I vår analyse tok vi i bruk Leiulfsrud og Hevindens (1996) fire råd for dataanalyse. Denne prosessen innebar 1) kartlegg og regularitet materialet, 2) still spørsmål om empirien faller under et visst mønster, 3) let etter tvetydighet, kontraster og spenninger i datamaterialet og 4) ta vare på ad-hoc-antagelser. Det siste steget var meget viktig for oss, da vi innså i løpet av prosessen at det befant seg verdifulle oppdagelser, selv om vi lette etter noe annet.