Det empiriske grunnlaget for dette undersøkelsesopplegget er hovedsakelig dokumenter der jeg har forholdt meg til tekst i plan- og saksdokumenter – med en fortolkning av disse. Tilleggskilder som har vært del av prosessen, vil bidra til å gi et innblikk i synspunkter fra aktuelle aktører og med ytringer som ikke kommer fram i plandokumentene. Innsamling av datamateriale skjer på mange måter, som intervjuer, observasjon og lydopptak. Bruk av intervjuer og observasjon er de vanligste metoder i kvalitativ forskning. Intervju som metode innebærer samtale mellom forsker og informant med spørsmål om det tema en oppgave handler om. Intervjuets transkriberte tekstmateriale vil anses som aktuelt for bruk i analyse. Ved observasjoner får forskeren informasjon om praksiser, om hvordan menneskene forholder seg til hverandre i dagliglivet (Thagaard 2013). En diskursanalytisk tilnærming av plan- og saksdokumenter i en planleggingsprosess er ressurskrevende og gjennomgang av disse tar mye tid. Intervjuer og observasjoner er på det grunnlag valgt bort som kvalitativ framgangsmåte i
Datamaterialet
Det konkrete datamaterialet, som Faircloughs sin kommunikative begivenhet (Phillips og Schrøder 2006), er i denne oppgaven språkbruk gjennom tekst i offentlige plandokumenter og
saksdokumenter. Analyse av overordnede rammebetingelser og styringssignaler er grunnleggende for hva som forventes i planleggingsprosesser på lokalt nivå. Rammebetingelser og styringssignaler er samtidig med på å forme aktørenes synspunkter og kan være forsterkende for deres ytringer. De aktuelle overordnede dokumenter er statlige oppgaver som ”Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging” og ”Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging”. På regionalt nivå har jeg sett på ”Fylkesplan for handel, service og senterstruktur”, ”Areal- og transportplan Buskerudbyen 23”, ”Regional planstrategi 2013-2016”, ”Planprogram Regional areal- og transportplanlegging 2016-2030” og ”Regional plan for kulturminnevern – Planprogram”. De viktigste kildene på lokalt nivå er de sentrale dokumentene
”Sentrumsplanen”, ”Bystrategien 2036” og ”Kommuneplanens arealdel 2014-2036”.
Viktige saksdokumenter i planleggingsprosessen er forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel og forslag til planprogram for Torgeir Vraas plass. Andre viktige saksdokumenter er høringsinnspill og –uttalelser, referat fra offentlige møter, rapporter, vedtak og saksfremlegg. For tolkningsarbeidet har andre aktuelle tilleggskilder i planprosessen vært til hjelp for innblikk i synspunkter fra aktørgruppene. Kildene har vært referat fra oppstartsmøte, presentasjoner og videoopptak fra bystyremøte. De fleste offentlige dokumentene har vært tilgjengelige på Drammen kommune sin hjemmeside. Andre dokumenter har vært åpne for offentlig innsyn, da der er gjort tilgjengelige av kommunen etter forespørsel.
Lesing og analyse av datamaterialet
Analyse av datamaterialet startet etter innsamlingen av empiri. Det datamaterialet som jeg har samlet inn er plan- og saksdokumenter fra årene 2013 fram til fastsatt forslag til planprogram for Torgeir Vraas plass i 2015. Prosessen i denne perioden gir et godt grunnlag for mitt arbeid med caset.
Per sommeren 2016 er området Torgeir Vraas plass, med Globusgården, fortsatt under utredning.
Jeg var også interessert i tilleggsdata for innblikk i synspunkter som ikke kommer fram i
dokumentene. Etter forespørsel til Drammen kommune fikk jeg offentlig innsyn i åpne tilgjengelig tilleggsdata. I første omgang leste jeg datamaterialet som ren tekst for å bli kjent med det. Deretter gjorde jeg en grov innsamling og sortering av datamaterialet slik at jeg kunne finne et mønster og sammenhenger for temaene ”bevaring” og ”utvikling” i den konkrete sak.
I gjennomføringen av analysen gjorde jeg en tekstanalyse som baserer seg på en tilnærming av Norman Fairclough sin tredimensjonale modell. I en tekstanalyse mener Fairclough man kan identifisere diskurser ved å først finne hovedtrekk ved verden som blir re presentert, de hovedtema som det snakkes om. Neste del er å finne bestemte perspektiver eller synspunkter der disse blir representert (Fairclough 2003: 129). Ved å foreta en tekstanalyse gjorde jeg meg kjent med hvordan ord og setninger som ytres i tekstene, tillegges mening og verdi. Ved å bruke temaet ”utvikling” så jeg på hva teksten ville fortelle meg om mål og verdier i overordnede og i lokale plandokumenter som gjelder for Drammen kommune og Strømsø torg. Når det gjelder temaet ”bevaring” var jeg i utgangspunkt interessert i informasjon om Globusgården, og hva tekstprodusentene mener om bygget. Grunnen til dette var å få et helhetsinntrykk for hva som vektlegges for begge tema.
I en kvalitativ forskning er målet mitt å vise min forståelse av dataenes meningsinnhold. I gjennomføringen av oppgaven har jeg brukt sitater fra plan- og saksdokumentene for å vise min fortolkning med basis i det teoretiske rammeverket. Sitatene skal være grunnleggende for å se sammenhengen i hva dokumentene forteller og mine tolkninger av dokumentene. På den måten kan leseren gjøre seg en mening for om undersøkelsen er gyldig. Jørgensen og Phillips (1999) ser diskurs som et analytisk begrep, som skapes av forskerens virkelighetsforståelse og gir ramme for egen undersøkelse. Avgrensning av diskurser er gjort i forhold til formålet med forskningen.
Avgrensningen av diskurser gjorde jeg i analysen av den konkrete planprosess, gjennom fortolkning av tekst i plan- og saksdokumenter, og eventuelle tilleggskilder.
Jeg sammenlignet diskurser fra tidligere forskning av Hanssen og Saglie (2010) og Knudtzon (2013), med mine egne funn av diskurser i datamaterialet mener jeg at mine identifiserte diskurser er relevante for mitt forskningsformål. Etter jeg hadde sett på språklige formuleringer og verdier aktørene representerer i sin kultur i den konkrete planprosessen, kunne jeg avgrense tre hoveddiskurser basert på mine tolkninger og som jeg mener er relevant.
Etter at jeg avgrenset systemet av diskurser, analyserte jeg plandokumenter for overordnede rammebetingelser og styringssignaler for å se hvilke av dokumentene som trekker på
hoveddiskursene. Dette er for å synliggjøre hvilke rammer og styringssignaler aktørene i den konkrete planprosessen trekker på for å legitimere sine mening for bevaring eller utvikling.
For å gi en struktur i innholdet plan- og saksdokumenter har jeg laget et oversiktsskjema (vedlegg 1 og 2) som viser hvilke kort sammendrag for de dokumenter jeg mener trekker på hoveddiskursene.
Jeg tok kontakt med Drammen kommune med forespørsel om samtale for å få informasjon om
tid til samtale. Jeg la derfor intervju til side. Intervju kunne også ha påvirket innholdet og retningen på oppgaven. Dette resulterte i at jeg forholdt meg til de innhentede plan- og saksdokumentene for den aktuelle planprosess.