Dataanalysefasen i en fenomenologisk studie

I dataanalysefasen blir all dataen kategorisert og fortolket ved hjelp av ulike

analysetilnærminger. Videre ville dataene våre bli framstilt slik at teoriene kan forklare disse (Mehmetoglu, 2004). Nedenfor vil vi forklare hvordan vi har utført analyseprosessen.

Transkriberingen

“Ved å forsømme transkripsjonsspørsmålene blir intervjuforskerens vei til helvete brolagt med transkripsjoner.” (Kvale og Brinkmann, 2017:204)

Før selve analysen kunne starte, måtte vi gjøre et grundig arbeid med å klargjøre alt datamateriale for kategorisering. Å transkribere betyr «å transformere», og i denne sammenhengen transformerer vi et talespråk til et skriftspråk. Dette krever en rekke vurderinger og beslutninger. Samtalen blir abstrahert ned til skriftlig form for å gjøre den tilgjengelig for analyse, etter dette kunne samtalen betraktes som grunnleggende empiriske data (Kvale, 2009; Kvale og Brinkmann, 2012).

Vi valgte å transkribere etter vi hadde gjennomført tre intervjuer, ettersom vi utførte de samme dag. Da vi gjennomførte de første transkriberingen var alle tre forskerne tilstede, for på den måten å sikre en lik skriveprosedyre for den resterende transkriberingen (Kvale og Brinkmann, 2017). Etter dette delte vi transkriberingen mellom oss og forsøkte å gjennomføre de så kort tid som mulig etter intervjuene for å sikre en best mulig gjengivelse.

I transkriberingen brukte vi diktafon (Olympus VN-741), og brukte et transkriberingsprogram (InterviewScribe). Det ga oss muligheten til å spille av én og én setning for å sikre pålitelighet og at alt kom med (Kvale, 2009). Siden det ikke finnes noen fasit på hvordan transkriberingen best gjennomføres, valgte vi å skrive ord for ord av hele samtalen. Vi markerte pauser med tre punktum, og gjentakelser, tonefall og andre ikke-verbale uttrykk i parentes og ved å hoppe over linjer. Dette ville også bidra til å sikre validiteten ved å formidle hele meningen av informantens beskrivelser til leserne (Kvale og Brinkmann, 2017:208).

Etter transkriberingen

Etter transkriberingen ble dataene sammenlignet med notatene som ble tatt under intervjuene.

Ved å lytte til opptakene på nytt fikk vi igjen en nærhet til intervjuene, og oppdaget at vi kunne få nye fortolkinger av informantens beskrivelser (ibid.:88-89). Det var spesielt i de første intervjuene hvor vi fikk noen «aha-opplevelser», da vi opplevde en dypere forståelse for fenomenet etter hvert intervju vi gjennomførte. Det ble laget et skjema hvor vi la inn informantenes svar, for å få en mer samlet oversikt før vi begynte å analysere datagrunnlaget (vedlegg 8).

Med hensyn til de etiske spørsmålene som reises ved transkribering valgte vi å lagre

opptakene og transkripsjonen trygt, i låste rom digitalt. For å sikre konfidensialiteten byttet vi navn på informantene allerede ved første transkripsjon (Kvale og Brinkmann, 2017:213), det sikret at vi fulgte den ene medarbeiderinformantens ønske om å være anonym ovenfor den nevnte forskeren. Siden det er flere tekniske og fortolkningsmessige problemstillinger ved transkribering, har vi forsøkt å beskrive så klart som mulig hvordan den ble gjennomført i tråd med hva Kvale og Brinkmann (2017:207) omtaler som grunnregelen innen transkribering.

3.4.2 Dataanalyse

Postholm (2010:99) hevder at analysen starter i det vi trer inn på forskningsfeltet og vil fortsette gjennom hele prosessen. Siden vi har valgt en fenomenologisk tilnærming vil vi gjennom analysen forsøke å kartlegge strukturen og essensen av det opplevde fenomenet turnover for informantene, og meningen de legger i det. Mehmetoglu (2004) hevder at all empirisk forskning er avhengig av en god gjennomført analyse, og siden det ikke eksisterer noen klare regler for hvordan analysen skal gjennomføres i casestudier ga det oss en mulighet til å velge hvordan vi ville konstruere den selv. Siden vi har valgt et fenomenologisk

enkeltcasestudiedesign med flere analyseenheter har vi for å skape en viss systematikk i analysearbeidet valgte vi å bruke datatransformasjon og Merriams (1998) tilnærming beskrevet i Mehmetoglu (2004:100) som forslår at vi som forskere skal bruke fortolkning gjennomgående. Den består av tre hovedprosedyrer:

• Intensiv analyse

• Kategoriutvikling

• Teoriutvikling

Dette vil fremkomme i vår studie gjennom hvordan funnene presenteres, der vi først presenterer funnene og hvordan vi har tolket disse, og til slutt drøftet dem. Vår strategi var gjennom analysen å tolke funnene opp mot den eksisterende teorien med våre teoretiske antagelser. Vi vil diskutere funn mot problemstillingen og mot hverandre for å finne eventuelle meningsmønstre (Johannessen et al., 2011). Illustrert i figur:

Figur 6: Analyseenheter

Gjennomføring av analyseprosessen

Etter vi hadde gjennomført transkriberingen leste vi igjennom materialet og lyttet til intervjuene flere ganger. Vi gjennomførte en meningsfortetning hvor vi forkortet informantens uttalelser og komprimerte ned lange setninger. Det ble også laget en sammenfatning til hver av informantene som skulle representere vår første forståelse av datamaterialet. Det gjorde at vi allerede ved begynnelsen begynte å sammenligne intervjuene, og se hvilke temaer som kunne være relevante for å besvare forskningsspørsmålene.

Sammenfatningene med kommentarer gjorde det enklere å ta fatt på den analytiske håndteringen av stoffet (ibid.).

Det neste steget vil være å finne de meningsbærende elementene i datamaterialet ved å gjennomgå det systematisk. Nilssen (2012) beskriver kodingen og kategoriseringen av

datamaterialet som kjerneaktiviteter i den kvalitative analyseprosessen. Vi brukte kodene som et verktøy for å organisere og klassifisere de meningsbærende elementene som vi mente ga oss relevant kunnskap mot problemstillingen og forskningsspørsmålene, og var på den måten avhengig av vår forståelse av datamaterialet. Vi valgte å legge kodene inn i merknadsfeltet i Microsoft Word, slik at de ble ramset opp i margen. Å bruke merknadsfeltet gjorde det lettere å se nøyaktig hvilke ord, setninger eller utsnitt av teksten som koden hadde sitt utspring i, med tanke på at vi var tre forskere gjennom hele kodeprosessen. Sammen med kodene ble det også skrevet kommentarer (memo), hvor vi sammenlignet med de andre intervjuene. Det ble

HR- sjefen

Mellomlederne De unge

arbeidstakerne Fenomenet

turnover i virksomheten

fokusert på at kodingen skulle være en dynamisk prosess hvor vi hele tiden skulle reflektere over teorien, og om de var presise nok. Det førte til flere drøftinger rundt tolkningen av de subjektive svarende til informantene, og det ble en utfordring å se funnene i forhold til hver vår forforståelse. Samtidig bidro dette til at det ikke ble en automatisert prosess og en ren indeksering av materialet. Prosessen beveget seg fra induktive til deskriptive koder, hvor de først hadde direkte utspring i teksten og vår første forståelse, til mer deduktive etterhvert som vår forståelse av materialet økte. Det gjorde at våre kategorier ble en symbiose av teori og empiri, der det ble en interaksjon mellom induksjon og deduksjon (Johannessen et al., 2011).

For å trekke ut de meningsbærende elementene i datamateriale utarbeidet vi et skjema i tråd med Johannessen, Christoffersen og Tuftes (2011) beskrivelser, hvor vi sorterte kodene inn under de ulike kategoriene vi kom frem til under kodeprosessen. Kodene og underkategoriene skulle være gjensidig utelukkende, og i denne prosessen måtte vi nødt til å endre noen

kategorier. Skjemaet vi laget (vedlegg 8) ble brukt som et utgangspunkt til å lage en ny modell som vi bruker til å vise hvordan vi har valgt å organisere og tolke våre funn opp mot problemstillingen i kapittel fire.