Datainnsamling og dataanalyse er gjentatte og dynamiske prosesser (Postholm, 2011, s.86).
Dette innebærer at man under hele arbeidet med studien mottar, innhenter og vurderer informasjon i lys av ny kunnskap.
Postholm (2011, s.86) skiller mellom deskriptivt og teoretisk analysearbeid. Den delen av arbeidet som innebærer å strukturere og organisere det innsamlede datamaterialet kalles deskriptivt analysearbeid. Målet med denne delen av analysearbeidet, er å gjøre datamaterialet mer oversiktlig, mer forståelig og mer rapportvennlig. Det deskriptive analysearbeidet gjør at forskeren blir bedre kjent med datamaterialet, og skaper et grunnlag for det teoretiske
analysearbeidet. Gjennom de teoretiske analysene knytter forskeren sammen datamaterialet med teorisynet sitt. Den teoretiske analysen innebærer at forskeren bruker substantiv teori for å analysere datamaterialet sitt (Postholm, 2011, s.86). Disse dataanalysene skjer ikke som en lineær utvikling. Den deskriptive og teoretiske analysen skjer samtidig, og i vekselvis samspill med hverandre.
4.3.1 Gjennomføring av dataanalyse
Metodevalget vårt medfører at dataanalysene ble gjennomført i flere omganger, og med bruk av flere ulike verktøy.
Basert på litteratur, teori og styringsdokumenter om inkludering og inkluderende skolemiljø, satte vi opp fem hovedkategorier som vi ønsket å samle inn informasjon om; inkludering, engasjement, deltakelse i andre program, evaluering av Trivselsprogrammet og kritikken mot Trivselsprogrammet. Hver av disse hovedkategoriene hadde igjen sine variabler, som vises i Tabell 1. Når det gjaldt variablene til kategorien inkludering, så var de hentet fra litteratur, teori og styringsdokumentene. Eksempler på disse variablene var vennskap/utenforskap, relasjoner elev/elev og elev/voksen, toleranse, konflikter, mobbing, skolevegring med flere, og i tillegg skulle alle de voksne informantene svare for sin forståelse av begrepet inkludering.
Kategoriene engasjement og deltakelse i andre program var valgt for å kunne vurdere faktorer som kunne påvirke svarene vi fikk inn. Kategorien evaluering av Trivselsprogrammet ble besvart både som en evaluering her og nå, og i et før- og etter-perspektiv (for de informantene som hadde arbeidet lenge nok ved sin skole for å svare på disse spørsmålene). Kategorien kritikken mot Trivselsprogrammet bygget på den kritikken vi fant i litteraturgjennomgangen, og informantene måtte der ta stilling til om de kjente til problemstillingene og om de hadde egne erfaringer og synspunkt knyttet til problematikken. I litteraturgjennomgangen viste vi
Snefrid Halvorsen og Trond Lindefjeld 54 blant annet til at forskere har funnet at enkelte anti-mobbeprogram kan ha motsatt effekt av det man ønsker å oppnå. Vi ønsket derfor å undersøke mer i forhold til den kritikken Trivselsprogrammet hadde fått, blant annet i forhold til ekskluderingsproblematikk.
Vi benyttet Surveymonkey til den digitale surveyen. Surveymonkey har en eksportfunksjon til flere ulike formater, og resultatene fra surveyen ble lagt inn i Excel. I Excel er det enkelt å få oversikt over data, samt å samle data for bedre oversikt. De fleste spørsmålene i surveyen hadde seks valg; to ulike grader av negativt (for eksempel helt uenig og delvis uenig), en nøytral eller uendret (for eksempel hverken enig eller uenig) og to ulike grader av positivt (for eksempel helt enig og delvis enig). I tillegg hadde alle spørsmål kategorien vet ikke/uaktuelt. I Excel valgte vi deretter ut noen av spørsmålene, hvor vi samlet de positive og negative
svarene i hver sin kategori, for å kunne gi bedre oversikt. Et eksempel på dette er at svarene på spørsmålet om deltakelsen i Trivselsprogrammet førte til færre eller flere vennskap, så samlet vi svarene «noen flere» og «betydelig flere» til kategorien «flere». Det samme gjorde vi med kategorien «færre». Vi gjorde dette for å gi et bedre oversiktsbilde, samtidig som vi hele tiden var fokuserte på at det er forskjell på «noen flere» og «betydelig flere». I
resultatdelen gjengir vi flere ganger også den nøyaktige fordelingen fra svarene vi samlet inn.
Vi samlet også sammen flere svar i samme diagram, for å søke å gi et oversiktlig bilde av de innsamlede dataene. Et eksempel er Figur 4, som viser informantenes syn på endringer i antall elever som går alene i friminuttene og endringene i antallet vennskap. Ved å sette sammen flere slike indikatorer på inkludering i samme diagram, søkte vi å gi oversikt og vise sammenhenger i informantenes svar.
Etter en gjennomgang og analyse av resultatene fra surveyen, ble et utvalg aktuelle data deretter brukt i intervjuguiden. Et eksempel på dette er spørsmålene knyttet til negative erfaringer med Trivselsprogrammet som kom frem i surveyen. Noen informanter svarte at deltakelse i Trivselsprogrammet førte til ekskludering fremfor inkludering, og denne problematikken spurte vi om i intervjuene. Vi fikk da svar og refleksjon på hva
intervjuinformantene mente at kunne forårsake at noen mente at Trivselsprogrammet førte til ekskludering. Svarene vi fikk inn var varierte, og noe vi tok med inn i diskusjonsdelen i teksten. Tematisk ble dermed intervjuene en forlengelse av temaene fra surveyen (Tabell 1), og i tråd med Krumsvik (2014, s.113) så vil intervjuene forsøke å beskrive hvorfor
situasjonen er slik den er.
Snefrid Halvorsen og Trond Lindefjeld 55 I etterkant av intervjuene transkriberte og kodet vi intervjuene. Analyse av innsamlet data starter med å få oversikt og gjøre seg kjent med det innsamlede materialet. Vi hadde allerede laget hovedkategorier for hva vi ønsket å samle informasjon om (Tabell 1), og vi hadde gjennomført survey og analyse av surveydataene. Deretter benyttet vi deler av surveydataene i intervjuguidene, før vi gjennomførte intervjuene. Vi var begge to til stede på alle intervjuene, og vi var dermed allerede kjent med innholdet før vi transkriberte intervjuene.
Transkripsjonsprosessen gjorde oss enda bedre kjent med materialet, men siden vi
transkriberte hver våre intervjuer, så leste vi grundig gjennom alle intervjuene før vi startet på selve kodingen.
I denne prosessen må man ta noen valg i forhold til koding. Vi benyttet det som Kvale og Brinkmann kaller for innholdsanalyse (2012, s.210). Innholdsanalyse er en teknikk for å systematisk kunne beskrive åpenbart innhold i utsagn. Kvale og Brinkmann (2012, s.210) hevder at fordelen med denne formen for analyse er at meninger i lange tekster blir samlet og kategorisert. Arbeidet skaper god oversikt over datamaterialet. Kategoriene man organiserer informasjonen i kan bestemmes på forhånd, men kan også suppleres med nye kategorier underveis i prosessen. De kan basere seg på teori eller tematiske uttrykk. Emnene i Tabell 1 utgjorde utgangspunktet for gruppering, siden disse hovedkategoriene allerede lå til grunn for både survey og intervjuguider. Deretter fikk disse hovedinndelingene underliggende
kategorier, og slik skapte vi oversikt over det innsamlede datamaterialet.
Vi startet med å markere ut informantenes forståelse av begrepet inkludering. Deretter hadde vi fargekoder på indikatorene for inkludering fra Tabell 1. Eksempler på denne kodingen var rød farge for vennskap, grønn for relasjon, gul for toleranse og så videre. Disse fargekodene benyttet vi også da vi skilte mellom gruppene «alle elever» og «elever med særskilt
sårbarhet». Vi skilte altså ut svarene som gjaldt alle elever fra svarene som gjaldt elever med særskilt sårbarhet, men beholdt samme fargekoder for vennskap, relasjoner, konflikter og så videre. De samme fargekodene ble også benyttet på de surveyinformantene som la inn tekstsvar som tillegg til de graderte svaralternativene.
Da vi hadde gjennomført denne fargekodingen, tok vi kopier av transkripsjonene, og laget grupper for de informantene som arbeidet på skoler som deltok i flere program og de som bare deltok i Trivselsprogrammet. Det samme gjorde vi med å samle svarene fra informanter som arbeidet på skoler med høyt engasjement hos elever, personal og ledelse, opp mot informanter som arbeidet på skoler med mindre engasjement og tilrettelegging. Vi samlet også informantene som hadde arbeidet ved skolene sine både før og etter at skolen startet med
Snefrid Halvorsen og Trond Lindefjeld 56 Trivselsprogrammet, og de informantene som kun hadde arbeidet på skolens i tiden der de deltok i Trivselsprogrammet. Vi hadde også flere kategorier for å lete etter mønster og sammenhenger, som for eksempel inndeling etter skoletype og skolestørrelse. Blant våre informanter fant vi ikke noen sammenheng mellom skolestørrelse og indikatorene for
inkludering, og denne grupperingen ble derfor forkastet. Sortering etter skoletype ble derimot beholdt, fordi flere informanter i både survey og intervju påpekte at Trivselsprogrammet ikke fungerte så godt på ungdomsskolen.
I tråd med det Postholm (2011, s.86) påpekte om at datainnsamling og dataanalyse er gjentatte og dynamiske prosesser, så arbeidet vi oss fremover mot det datagrunnlaget som presenteres i resultatdelen. Gjennom forskningsspørsmålene våre ønsket vi å kartlegge på hvilken måte skolers deltakelse i et program for aktivitet og inkludering i barne- og ungdomskolen kan bidra til sosial inkludering. Resultatdelen presenterer disse svarene relatert til
forskningsspørsmålene våre.