D ATABEHANDLING

For å kunne beregne pensjonsutgiftene har det vært nødvendig å rense tilsendt data. Det vil bli beskrevet hvordan vi har kommet frem til tallene som benyttes i analysen, samt hvordan vi har filtrert ut data som ikke skal inkluderes.

3.4.1 Beregningsperiode fra 2016 til 2018

Tilskuddsordningen på 13 prosent av kommunale lønnsutgifter ble innført fra 2016 (Utdanningsdirektoratet, 2017a). Siden vi ønsker å vurdere hvordan dagens ordning fungerer vil vi gjennomføre analyser av de private barnehagenes regnskap fra 2016. Data for 2019 er ikke tilgjengelig før høsten 2020, og vår hovedanalyse vil derfor ta utgangspunkt i 2018, som er siste publiserte tall. Samtidig vil vi supplere med tall fra 2016 og 2017. Ettersom

pensjonstilskuddet beregnes ut ifra kommunens regnskap to år før, må vi se på kommuneregnskap fra 2014 til 2016.

3.4.2 Bruk av premiefond inkluderes ikke i beregningen

Vi har ikke tilgang til informasjon om størrelse og bruk av premiefond for de ulike barnehagene, og har derfor ikke mulighet til å ta dette med i beregningen. Dette betyr ikke nødvendigvis at det burde vært holdt utenfor, da bruk av fondet vil kunne påvirke den enkelte barnehages pensjonsutgift.

Gjennom premiefond-modellen ble det vist at bruk av premiefond kan komme fra for store innbetalinger tidligere, avkastning på midler i fondet, og gjennom tilbakebetalinger fra tidligere ansatte. Dette viser hvordan det er en likviditetskonto, og vi mener derfor at det på sikt ikke skal medregnes i en beregning som handler om hvor mye av tilskuddet som går til pensjon. Vi mener at et enkelt års beregning kunne blitt avvikende, men siden vi ser på flere år, vil det kunne produsere korrekt pensjonsutgift.

PBL mener at det blir feil å holde bruk av premiefond ute av beregningen, fordi det kan gi inntrykk av at pensjonsutgiftene er lavere enn det de faktisk er (PBL, 2019). Vi er enig i at det gir feil inntrykk av faktisk pensjonsutgift, men det gir ikke feil inntrykk når man undersøker pensjonstilskuddet på 13 prosent. Som tidligere nevnt er premiefond en form for buffer, som skal oppbevare overbetalinger og brukes når nødvendig. Midlene på premiefondet til barnehagene kommer fra risikofri avkastning på midlene i fondet og tidligere tilskudd fra kommunene, og dermed ville det gitt en dobbel betaling om vi inkluderte dette i beregningen.

Dette støtter BDO gjennom sin rapport fra 2018.

En utfordring vedrørende å holde premiefond ute av beregningen er at hvis en barnehage skulle velge å bruke store deler av premiefondet et år, fremfor å fordele det jevnt utover, kan det vise spesielt lave pensjonsutgifter det året. Dette fordi konto for pensjonsutgifter i regnskapet vil vise et lavere tall. Vi mener fortsatt at det er riktig å holde utenfor, siden vi ser på et landsdekkende utvalg. Dermed vil slik «unntaksvis» bruk av fondet i stor grad jevnes ut.

I PwC sin rapport fra 2015 bruker de ukritisk premiefondet i beregningen. L&P (2019) mener at premiefondbruken kan holdes utenfor på lengre sikt, men mener det blir feil på kort sikt.

Basert på argumentasjonen vår rundt premiefondbruk er vi enig med L&P, men mener også derfor at vår beregningsperiode på tre år vil kunne avdekke uregelmessigheter i beregningen.

3.4.3 Forenklet regnskapsføring i datasettet

I det nasjonale datasettet, var 83 prosent av foretakene i rapporten fra BDO (2019) omfattet av GRS for små foretak. Med en så stor andel valgte de å forutsette at alle bedrifter i datasettet ville føre faktisk premiebetaling i regnskapet. Vi vil gjøre samme beregning, men kommer til å kontrollere forskjellen mellom GRS for små og øvrige foretak.

3.4.4 Regnskapsposter for beregning

Som nevnt er det tre poster som er direkte relatert til pensjon, hvor konto 5945:

Pensjonsforsikring for ansatte, er riktig å føre på. Derfor har vi sjekket bruken av denne kontoen, og funnet at kun 95 barnehager ikke bruker konto 5945 for 2018. Dette inkluderer de som verken har verdier på kontoen eller tilhørende note.

År 2016 2017 2018

Utvalg 2510 2505 2478

Antall som ikke har brukt 5945 129 105 95 Andel som har brukt riktig konto 94,86 % 95,81 % 96,17 %

Tabell 4: Andel barnehager som har ført på riktig konto

Det kommer frem av tabellen at barnehagene har blitt flinkere å rapportere på riktig konto, med færre feilføringer hvert år. Basert på dette velger vi å kun bruke de barnehagene som har brukt konto 5945 som beregningsgrunnlag i analysen. I BDO sin rapport fra 2019, som er betydelig ferskere enn PwC sin fra 2015, har de også valgt å kun ha med de som bruker konto 5945, eller tilhørende note, i beregningen.

3.4.5 Behandling av kommunesammenslåinger

Etter kommunereformen som tok sted i perioden fra 2014 til 2019 ble en del kommuner slått sammen (Regjeringen, 2020b). Dette har påvirket datasettet fra KOSTRA på den måten at det har vært en del ukomplette data vedrørende antall barn i de forskjellige kommunene.

For å løse dette problemet har vi valgt å gjøre en forenkling; Kommuner som mangler data, og som før reformen hadde en befolkning på mindre enn 10.000 innbyggere, vil få statens standardsats per barn. Disse standardsatsene utarbeides årlig av Telemarksforsking for å være

et alternativ for de kommunene som har så lite kommunale lønnsdata at det blir vanskelig å beregne tilskudd.

For de kommunene som har et innbyggertall større enn 10.000 har vi valgt å gjøre en manuell beregning, hvor vi «slår sammen» kommunene før de faktisk ble slått sammen. Dette for å ha sammenlignbare data for alle årene, og dermed kunne sammenligne årene direkte mot hverandre. Sandefjord, Stokke og Andebu er slått sammen til Sandefjord. Nøtterøy og Tjøme er slått sammen til Færder. Lardal og Larvik er slått sammen til Larvik. Hof, Sande og Holmestrand er slått sammen til Holmestrand.

3.4.6 Øvre og nedre grense for pensjonsprosent

Det er ønskelig å unngå urealistiske ekstremverdier som forstyrrer resultatene. Vi kommer derfor til å sette et grenser for pensjonsprosent i beregningene. Telemarksforskning utarbeider årlig nasjonale satser for tilskudd, til bruk av de kommunene som ikke har nok beregningsgrunnlag for tilskudd (Lunder, 2016). Som en forenkling vil vi begrense størrelsen på mulig pensjonsprosent i beregningen til to ganger det årlige tilskuddet.

På samme tid forekommer det noen få ganger null eller negativt beløp på konto 5945. Disse vil også holdes utenfor.

3.4.7

Kostnader ved rollen som barnehagemyndighet

Når kommuner skal beregne tilskudd til private barnehager, vil de ha utgifter forbundet med rollen som barnehagemyndighet. En rolle som innebærer administrative utgifter ved rapportering og kontroll av de private barnehagene (Lunder, 2016). Disse utgiftene skal ifølge Telemarksforsking, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, trekkes fra lønnsberegningen når tilskuddet skal bestemmes (Lunder, 2016).

Det er vanskelig å si om alle kommunene pleier å trekke dette ut, men de har incentiver for å gjøre det for å redusere tilskuddsutgiften sin. Utfordringen ved å beregne dette er at vi ikke har noen talldata som kan si hvor store barnehagemyndighetsutgiftene vil være det enkelte år.

To spørreundersøkelser utført av Telemarksforsking viste at denne utgiften var estimert til omtrent 2 prosent av lønnsutgiften, men dette virker å ha kommet frem skjønnsmessig (Lunder, 2016; Lunder, 2015).

På bakgrunn av utfordringene med å avdekke den reelle utgiften knyttet til rollen som barnehagemyndighet, vil det bli feil å inkludere dette i vår hovedberegning. Vi vil heller prøve å lage en ekstraberegning som kan ta hensyn til disse 2 prosentene, som kan indikere hvor stor forskjell vi ser på. Dette kan også indikere hvilket intervall den faktiske pensjonsprosenten vil være innenfor.

3.4.8 Arbeidstakers egenandel til pensjonssparing

I bedrifter med innskuddspensjon vil noen ordninger være slik at deler av pensjonsinnskuddet finansieres indirekte av arbeidstaker via lønnen. En slik ordning har PBL sine barnehager hatt siden 2020 gjennom den nye hybridordningen deres (PBL, u.d.).

Hvilke barnehager som har slike ordninger er vanskelig å avdekke med det datasettet som vi har tilgjengelig. Dette vil derfor ikke bli tatt hensyn til i beregningen. Etter beregningen vil det bli diskutert hvilke konsekvenser det kunne hatt, hvis man hadde valgt å inkludere det.