2.8.1 Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)
Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) forvalter viktige velferdsordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. NAV-kontoret er et partnerskap mellom stat og kommune, og det er etablert NAV-kontor som dekker alle landets kommuner. NAV-kontoret skal som et minimum ivareta tjenestene som er regulert i sosialtjenesteloven, i tillegg til Arbeids- og velferdsetatens tjenester og virkemidler. I tillegg kan det avtales at andre kommunale tjenester skal inngå i NAV-kontoret. NAV-kontoret skal ivareta den enkeltes helhetlige behov for hjelp, og tilby en individuelt tilpasset oppfølging med de tjenester, tiltak og virkemidler som kontoret rår over.
I NAV brukes tolk først og fremst i planlagte veiledningssamtaler. Hvis tolkebehovet ikke er knyttet til en oppfølgingssak ved NAV-kontoret, men gjelder spørsmål om regelverk på andre statlige ytelser, har NAV-kontoret ansvaret for å avtale et møtetidspunkt mellom bruker og tolk, som sammen ringer til NAV Kontaktsenter.
Det er egne retningslinjer for bruk og bestilling av språktolk i den statlige delen av NAV.
Retningslinjene henviser til forvaltningslovens §§ 11 og 17, og understreker § 11 E om forbud mot bruk av barn som tolk. Retningslinjene viser også til NAV-lovens §§ 1, 9 og 15 om brukermedvirkning og respekt for enkeltindividet, og legger vekt på etatens informasjonsplikt og veiledningsoppgaver samt prinsippet om likeverdige offentlige tjenester. Det finnes ingen sentral rammeavtale for anskaffelse av språktolk. Det er opp til det enkelte NAV-kontoret å gjøre slike anskaffelser. For å motvirke underforbruk av tolk på grunn av lokale
budsjettmessige vurderinger, finansieres bruk av tolk sentralt, og ikke via det enkelte NAV-kontorets driftsbudsjett.
22 2.8.2 Politiet
Politiet kommer ofte i kontakt med personer som ikke snakker norsk, og bruk av tolk er blant annet av stor betydning både for å kunne formidle hvilke rettigheter vedkommende har, for å kunne veilede og for å kunne fremskaffe riktig informasjon.
Tolking er aktuelt på flere av politiets arbeidsområder, herunder i straffesaksbehandlingen, ved utlendingsforvaltningen, i sivile saker og i forvaltningsoppgaver. I
straffesaksbehandlingen brukes tolk eksempelvis i etterforskning, ved pågripelser, avhør og under behandling av saken i retten.
Politiet opplever utfordringer med tilgangen på kvalifiserte tolker. Mange av politiets oppgaver skal gjennomføres innenfor gitte frister og det er vanskelig å forutsi hvilke språk som er aktuelle.
2.8.3 Utlendingsforvaltningen
Politiets utlendingsenhet (PU) er førstelinje for kontakt mellom fremmedspråklige og
forvaltningen. PU bruker tolk ved ankomstregistrering av asylsøkere, relokalisering til Norge, bortvisning, utsendelse av asylsøkere og tilbakekall av oppholdsdokument.
Utlendingsdirektoratet (UDI) benytter tolk i forbindelse med saksbehandlingen i tråd med utlendingsloven § 81. Hovedtyngden av tolkebruk i UDI skjer i forbindelse med asylintervju.
Videre benyttes tolk til verifisering av opplysninger som kommer i etterkant av intervjuet, til vedtakssamtaler og realitetsorientering om retur, ved omsorgskontroll i mottak for enslige mindreårige, ved gjennomføring av dialoggrupper mot vold og foreldreveiledning, samt til oversettelse av skriftlig materiale som gir informasjon om rettigheter og plikter. I øvrige sakstyper, som familie- og arbeidsinnvandring, er UDI som oftest ikke i direkte kontakt med søkerne. Det meste av tolkingen i andre saker enn asylsaker skjer ved utenriksstasjonene og hos politiet.
Utlendingsnemnda (UNE) er et klageorgan for utlendingssaker. UNE bruker tolk i nemdmøter med personlig fremmøte.
PU, UDI og UNE har en felles tolkedatabase som de tre etatene bestiller tolker fra. UDI har ansvar for å rekruttere tolker til databasen, og å følge opp og kvalitetssikre deres arbeid. UDI har en egen enhet som har ansvar for rekruttering, opplæring og kvalitetssikring av tolkingen, samt opplæring og oppfølging av tolkebrukere. Retningslinjer for UDIs og PUs bruk av tolk er definert i RS 2011 – 039 Bruk av tolk i utlendingssaker. Rutiner for rekruttering, booking og kvalitetssikring av tolker er nedfelt i UDIs interne meldinger IM 2011-025, IM 2011-026 og IM 2011-027.
UDI driver ikke selv asylmottak, men stiller krav til driftsoperatørene om bruk av tolk eller språkassistent. Mottaksansatte bruker typisk tolk når de gjennomfører samtaler som er knyttet til den enkeltes juridiske status, som for eksempel bosettingssamtale eller retursamtale. Videre bruker de tolk til å formidle informasjon om rettigheter og plikter i Norge, ved individuell kartleggingssamtale og ved samtaler med foreldre om barns situasjon. Ved dagligdags kommunikasjon og informasjon brukes det i mindre grad tolk. Det samme gjelder i akuttsituasjoner, der det ofte kan være utfordrende å skaffe tolk.
23 2.8.4 Kriminalomsorgen
Tolk blir bare i liten grad benyttet i kriminalomsorgen. I fengslene benytter man seg i noen grad av ansatte med flerspråklig bakgrunn og tolker som er tilstede i fengselet sammen med den innsattes advokat. Bruk av skjermtolk har imidlertid ført til økt bruk av tolk i de fengslene der dette har vært forsøkt. I friomsorgen benyttes noe fremmøte og telefontolking.
2.8.5 Integrering og bosetting
Kommunen og NAV bruker typisk tolk for generell kommunikasjon og veiledning i forbindelse med introduksjonsprogrammet. Eksempler er kartlegging av deltakeren,
utarbeidelse av individuell plan, oppfølging i overgang til ordinær utdanning eller arbeid og informasjon til deltakeren om ordningen, rettigheter og plikter. Det brukes også tolk for å gi informasjon om arbeidsmarkedet, oppfølging av deltakere i arbeidsrettede tiltak eller
arbeidsmarkedstiltak og ved formidling av deltakere til arbeid.
Bruk av tolk i arbeid med integrering er viktig for å få et best mulig utbytte av
integreringstiltak. Den nylige Fafo-rapporten 2018:35 "En mulighet for kvalifisering – Brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogrammet" beskriver brukernes
opplevelse av manglende bruk av tolk i introduksjonsprogrammet og i norskopplæringen. Den understreker at bruk av tolk kan være et nødvendig virkemiddel også for å gi deltakere
mulighet til å gi tilbakemelding på undervisningen, stille spørsmål og eventuelt be om ekstra oppfølging.
2.8.6 Barnehage og grunnopplæring
Behovet for tolk i barnehage og skole inntreffer som regel først ved kommunikasjon med barnets foreldre. Det brukes typisk tolk i foreldresamtaler/utviklingssamtaler og særskilte situasjoner i barnehage- og skolesammenheng, herunder samtaler om barnet eller
enkelthendelser der foreldre må inkluderes og tverrfaglige møter med andre instanser om behov for særskilt tilrettelegging.
I skolehelsetjenesten brukes det i mindre grad tolk, ettersom de fleste barna snakker norsk på et slikt nivå at det ikke er behov. Det brukes sjelden tolk i foreldremøter.
2.8.7 Helsetjenesten
Innen kommunehelsetjenesten brukes det særlig tolk ved konsultasjoner hos fastlege, ved konsultasjon, behandling og koordinering ved sentre for flyktninghelse, samt ved fastsatte kontroller av barns helse på helsestasjon.
Når det gjelder spesialisthelsetjenesten brukes tolker blant annet under innleggelse og behandling på sykehus, polikliniske konsultasjoner og øvrige undersøkelser. I tillegg brukes det også noe tolketjenester innen gruppebaserte pasient- og pårørendetilbud.
Det brukes tolk i mindre grad ved konsultasjon og behandling på legevakt, oppfølging og behandling innen rus og psykisk helse, i helsetjenester i hjemmet og plass på institusjon og i andre tjenester som fysioterapi og tannhelse.
24 2.8.8 Barnevernet og familievernet
I det kommunale barnevernet brukes tolk i oppfølgingssamtaler og kartlegging, for eksempel ved forebyggende arbeid, undersøkelser, hjelpetiltak og plassering av barn utenfor hjemmet.
Det brukes også tolk ved tilsyn under samvær og i behandling, rådgivning og mekling i familievernet. Det brukes i mindre grad tolk ved behandling av saker i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Det statlige barnevernet har blant annet ansvar for barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre. I disse institusjonene brukes tolk i liten grad.
Det brukes også tolk ved tilsyn under samvær og i behandling, rådgivning og mekling i familievernet.