Bjørnskarddalen BN00018966

Feltarbeid

Gjennomført av JWB 18.8.2017 og 23.10.2017. JWB befarte flommarkskog langs elva 25.6.2000 og samlet bl.a. tre lav som nå ligger i herbariet TROM. VF og KBS har bidratt med ornitologiske observasjoner fra 2000 til 2008.

Tidligere undersøkelser

I følge Naturbase er dette arealet definert som bjørkeskog med høgstauder. Naturbase opplyser også om at ei befaring av Arve Østlyngen i 2000 viste at det var mye hogd i området. Vi kjenner ikke til andre undersøkelser av dette området. I Artskart ligger det ikke inne en eneste forekomst som med sikkerhet kan sies å være gjort innenfor avgrenset areal. Stedsnavnet gitt til denne lokaliteten er for øvrig noe misvisende, fordi svært lite av skogen i selve dalen er inkludert. Offi-sielt stedsnavn på dette skogsområdet er Knutsenskogen. Vi bruker dette stedsnavnet videre i teksten.

Områdebeskrivelse

Knutsenskogen er ei sørvestvendt til nordvestvendt li som ligger ved Ramfjordmoen, som er plassert sentralt på halvøya Stuoranjárga, dvs. halvøya som strekker seg nordover mellom Bals-fjorden og UllsBals-fjorden. I tillegg til skog inkluderer BN-området slik det p.t. er avgrenset også deler av Bjørnskarelva, noen myrer, et bolighus, deler av privat veg, noe innmark, samt hogstflater.

En skogsveg for traktor med flere forgreininger strekker seg fra gården Storslått og oppover i lia.

Kjørespor ble registrert til over 200 moh., dvs. gjennom og ovenfor avgrenset område. Det er plantet gran i området, men de største plantasjene er på tilstøtende arealer.

Vurdering av naturtyper og artsmangfold

Bjørkedominert skog: Størsteparten av skogsarealet er dominert av bjørk, og mesteparten av denne skogen har et sterkt beitepreg. Det vil si at feltsjiktet har innslag av gress og urter. Smyle og engkvein er tallrik, mens sølvbunke står spredt. Einer er stedvis tallrik. Noen individer er søy-leformede og opptil 3 m høye. Alle disse artene indikerer beite. Rogn er mest til stede som unge individer under 1 m høye som holdes nede av elgbeite. Selje er til stede som enkelttrær med relativt tynne stammer og er mest konsentrert til lia ovenfor avgrenset område der lia er vest-vendt. Videre er bjørkeskogen i store felter tynnstammet og rette, noe som antyder ensartet alder etter flatehogst for kanskje noen tiår tilbake. Tilgjengelige flybilder fra 2004 viser en åpnere skog, noe som styrker hypotesen om at området har vært mye brukt som hogstskog. Skogstraseene antyder også dette. Opp mot øvre grense for BN-området, dvs. omkring 200 moh. er innslaget av eldre og grovstammet bjørk noe høyere. Stedvis vises opprinnelig flora noe bedre oppover lia med bl.a. innslag av småbregner, skrubbær og blåbær. Men i det hele og store må denne skogen defineres som beiteskog (D05) som er i dårlig hevd. Denne utgjør omtrent 80 % av skogsarealet innenfor avgrenset område. Det er trolig i denne skogen at det tidligere er observert reir etter hønsehauk (NT). Det er uvisst om hønsehauk fortsatt hekker i denne skogen. Ellers er blåstrupe (NT) og sivspurv (NT) registrert i området, men dette er ikke nødvendigvis innenfor avgrenset område, og disse observasjonene kan derfor ikke tillegges mye vekt.

Skog med gråor: I øvre del finnes også spredte partier med storbregnene skogburkne og sautelg, samt høgstaudene turt, hvitbladtistel, skogrørkvein og mjødurt, i feltsjiktet. I denne type skog

langs den delen av Bjørnskarelva som er inkludert i avgrenset område, men flommarkskogen er langt bedre utviklet i de flatere partiene lengre ned langs elva, utenfor avgrenset område. Disse partiene er for øvrig avgrenset som et separat BN-område. Selv om hegg ikke ble registrert, tar vi både skogen langs elva og den gråordominerte skogen i lia til gråor-heggeskog (F05). Gråor-heggeskog slik den er omtalt i Naturtypehandboka bygger i stor grad på beskrivelser fra Østlan-det. De nordnorske oreskogene ble sammenlignet mot sørnorske typer av Øvstedal (1983). Han viser at «gråor- heggeskog» er et uheldig begrep, da gråor inngår i langt flere assosiasjoner enn kun med hegg. Bendiksen mfl. (2008) bruker mer generelle uttrykk, slik som «skog dominert av gråor». Det er slik vi her oppfatter F05 for nordnorske forhold. Denne utgjør omtrent 20 % av skogsarealet.

Andre naturtyper: Myr utgjør omtrent 20 % av avgrensinga. Dette er i all hovedsak fastmattemy-rer med mye småbjørneskjegg, slirestarr, stolpestarr, flaskestarr og molte.

Kjerneområder

Vi har ikke sett noen grunn til å avgrense kjerneområder.

Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi:

Område

Arealet er unaturlig arrondert. Det inkluderer myrer, deler av elva og en bit av skog på vestsida av elva. Samtidig er innmark, hogstflater og granplantasje inkludert. Fra omtrent 190 m høyde har skogen et noe mer intakt preg, men avgrenset område inkluderer kun små partier av denne skogen. En mer fornuftig avgrensing ville være å fokusere på skogen ovenfor myrene som slutter ved omtrent 150 m høyde og la området løpe helt opp til den klimatiske skoggrensa som går ved omtrent 400 moh. Området kan trolig også utvides nordover til Vardovarelva. Ellers finner man samme type skog hele vegen nordøstover langs eidet til Stormheimen og Nakkelva, kun avbrutt av enkelte elver. Hele dette skogsområdet bør ses på i sammenheng. Inntil det skjer anbefaler vi at BN00018966 tas ut av Naturbase, ettersom naturverdiene ser ut til å være av svak lokal verdi. Det er ingenting som tyder på at denne lokaliteten innehar høyere kvaliteter enn annen bjørkedominert skog på eidet fra Ramfjorden til Breivikneset ved Ullsfjorden.

Typisk relativt tynnstammet, ensartet bjørkedominert skog i lia i Knutsenskogen.