Bruk av biologisk bekjempelse mot skadedyr er økende i landbruket og det er viktig å studere mange aspekter omkring dette tema for at denne bekjempelsesmetoden skal lykkes.
16. Lysbruk og biologisk bekjempelse i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) – Se under avsnittet VEKSTHUS
17. Biologisk bekjempelse av skadedyr i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) – Se under avsnittet VEKSTHUS
18. Fenologiske studier av skadedyr- og nyttedyrfauna på utvalgte grøntanleggsplanter (faglig veileder May-Guri Sæthre).
75
Bakgrunn: På grøntarealer og i det offentlige rom bør man bruke så lite kjemiske midler som mulig. For å kunne utarbeide veiledning for biologisk og integrert bekjempelse på slike områder må vi ha økt kunnskap om skadedyrene og deres nytteorganismer, og om samspillet mellom disse i deres naturlige miljø.
Oppgave: Velge ut en skadegjører på en prydplante og kartlegge hvilke naturlige fiender dette skadedyret har, evt. i ulike habitat. Prøve å si noe om i hvor stor grad de bidrar til å
kontrollere skadedyrpopulasjonen på stedet. Forsøkene bør helst gå over 2 feltsesonger.
Eksempler på aktuelle skadegjørere er f.eks. rosesikade, rotsnutebiller, krossvedbladbille, liljebladbille, bladlus på f.eks. roser, lind, bartrær eller stauder, spinnmidd, lindebladveps, askebladveps, kristtornminerflue, skumsikader på stauder med mer.
19. Biologisk bekjempelse av skademidd i jordbær på friland (faglig veileder Nina Trandem)
Bakgrunn: Spinnmidd og jordbærmidd kan gjøre stor skade i jordbær. I veksthus blir to rovmiddarter (Neoseiulus cucumeris og Phytoseiulus persimilis) brukt til å bekjempe disse skademiddene med godt resultat, og spørsmålet nå er om de også kan brukes utendørs. Ingen av artene regnes å kunne overvintre i Norge, og de må derfor settes ut minst en gang hver sesong. Ved Bioforsk Plantehelse er det i gang forskningsprosjekter på både økologisk og integrert jordbærproduksjon. Oppgaven vil bli knyttet opp mot disse prosjektene, og mot lignende prosjekter i Finland og Sverige.
Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, etter hvilke interesser studenten har, og hvilket år
feltarbeidet skal gjøres. Aktuelle problemstillinger er: Hvordan er overlevelse og spredning av utsatt rovmidd? Vil den spre seg ut av jordbæråkeren og dermed påvirke faunaen andre
steder? Hva velger den å spise dersom flere typer byttedyr er til stede? Hva er optimal utsettingsstrategi i norsk klima? Hvordan kan bruken av rovmidd tilpasses andre
planteverntiltak i jordbær? Forsøk og registreringer vil foregå på Østlandet, og dekking av eventuelle reiseutgifter kan påregnes.
20. Økologiske studier på nyttenematoder i jord (faglig veileder Solveig Haukeland) Bakgrunn: Nyttenematoder (Steinernematidae og Heterorhabditidae) brukes til biologisk bekjempelse av skadedyr og finnes på markedet bl.a. mot veksthussnutebille (Otiorhynchus sulcatus). Mye av forskning på disse nematodene har fokusert på utvikling av et produkt og effektiviteten av produktet (lab forsøk). Vi vet mindre om hva som skjer etter utslipp av nematodene i jord. Interessen for å studere økologien til nyttenematoder i jord (deres naturlige habitat) har økt og det finnes nå metoder som kan brukes til å studere dette.
Forslag til oppgave: Overlevelse og bevegelse av nyttenematoder i jord. Detaljer diskuteres med veileder.
21. Nematoder og iberiaskogsnegl (faglig veileder Solveig Haukeland).
Bakgrunn: Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) er velkjent som et problem i hager,
grøntanlegg og for eksempel jordbær de siste årene. Produktet ”Nemaslug” som inneholder nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita er aktuell til bruk mot iberiaskogsnegl.
Forslag til oppgave: Alternative metoder for bruk av Nemaslug mot iberiaskogsnegl. Her er tanken å bruke feller tilført Nemaslug (’Attract and Kill’ metode).
76
22. Effect of temperature on entomopathogenic nematodes (Steinernema spp.) from different climates (faglig veileder Solveig Haukeland).
Bakgrunn: Entomopathogenic nematodes are important biocontrol agents of insects and have great potential for increased use and study in many countries. Studies on different species behaviour at different temperatures is one factor important for further consideration in biocontrol. At Bioforsk we have live cultures of tropical and temperate species of entomopathogenic nematodes that can be used in MSc studies.
Suggested thesis topic: Effect of temperature on the entomopathogenic nematode Steinernema spp. from different climates.
23. Forekomst av nyttenematoder (i jord) i Norge eller i Tropiske områder (faglig veileder Solveig Haukeland).
Bakgrunn: For å øke vår kunnskap om nytteorganismer i jord er det viktig å isolere fra mange forskjellige områder (økosystemer) og land (geografisk utbredelse). Funn av nye
nyttenematoder er viktig for utviklingen og forbedringen av deres bruk i biologisk kontroll.
Oppgave: Kan legges opp av student(er), diskuter med veileder.
24. Nyttesopp mot spinnmidd i jordbær. Aktuelt med oppgaver i Norge eller Brasil (faglige veiledere Ingeborg Klingen og Vitalis Wafula Wekesa)
Bakgrunn: Den middpatogene soppen Neozygites floridana kan infisere og drepe veksthusspinnmidd i mange kulturer og soppen har også vist seg å kunne kontrollere veksthusspinnmidd i mais og soya i USA. Der brukes denne nyttesoppen i integrerte
bekjempelsesprogrammer. Vi tenker oss at denne nyttesoppen også kan brukes i biologisk og integrert bekjempelse i jordbær. For å kunne få til det er det imidlertid viktig å få kunnskap om hvordan nyttesoppen sprer seg og dreper spinnmidden og hvilke klimatiske forhold som må være tilstede for at dette skal skje. Dette er aktuelle problemstillinger for masteroppgaver i Norge eller Brasil. I Brasil samarbeider vi med University of São Paulo (ESALQ)
http://www.esalq.usp.br/english/.
Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Det kan være aktuelt med forsøk i laboratoriet, klimarom, semi-felt eller felt.
Dekking av eventuelle reiseutgifter i forbindelse med diverse forsøksarbeid kan påregnes.
Eventuelle reiseutgifter til Brasil vil bli dekket av Statens Lånekasse for utdanning etter søknad fra studenten. Noragric studenter har sine egne stipendavtaler for feltarbeid.
25. Bruk av nyttesopp og plantelukter til biologisk bekjempelse av kålflue (faglige veiledere:
(Rothamstead Research).
Bakgrunn
Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Avhengig av studentens interesser er det aktuelt å gjennomføre klimaromforsøk,
: Kålfluene er plagsomme skadedyr i kålvekster, men de har naturlige fiender blant soppene Entomophthora muscae og Metarhizium anisopliae. I tidligere undersøkelser har vi vist at disse soppene kan forårsake høy dødelighet hos kålfluene. Kålfluene blir også tiltrukket av visse typer lukter fra planter. Disse kan brukes til å manipulere adferden til flua. Ved å bruke disse luktstoffene/plantene i kombinasjon med nyttesoppene kan vi muligens greie å bekjempe kålfluene. Både klimaromforsøk og pilotfosøk i semi-felt og felt har vist at dette er en lovende strategi og dette ønsker vi derfor å se nærmere på.
77
semifeltforsøk eller feltforsøk med nyttesopp og planter i ulike kombinasjoner og under påvirkning av ulike klimatiske faktorer. Målet er å komme fram til kunnskap som kan hjelpe oss til å utvikle et system for biologisk bekjempelse av kålfluene hvor det bruks
planteluktstoffer og nyttesopp. Dekking av eventuelle reiseutgifter i forbindelse med diverse forsøksarbeid kan påregnes. Det vil også legges opp til et forsøksfelt i England ved
Rothamstead Research. Dersom studenten velger å bidra i et forsøk i England kan han/ hun regne med støtte til de reise- og oppholdsutgifter som eventuelt ikke dekkes gjennom Statens Lånekasse for utdanning.
26. Nematodepatogene sopp (faglige veiledere Ricardo Holgado og Christer Magnusson) Bakgrunn: For å kunne utnytte sopp til bekjempelse av nematoder er det nødvendig med grundige undersøkelser av hvilke patogene sopper som finnes, hvor virulente de er og hvilke faktorer som påvirker infeksjon og spredning. To nematodepatogene sopparter er funnet i cystenematoder. Det er ønskelig å studere disse soppene nærmere.
Oppgave
PLANTEVERNMIDDELRESISTENS
: Flere oppgaver er aktuelle. Det er gode muligheter for tilpassinger i forhold til interesse hos den enkelte student.
27. Resistens mot plantevernmidler hos skadedyr (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd blir stadig mer utbredt i Norge, og dette skaper problemer for dyrkerne både på friland og i veksthus. I mange kulturer er det er i dag veldig få kjemiske plantevernmidler på markedet, samtidig som muligheten for effektiv bekjempelse med biologiske eller andre ikke-kjemiske metoder mangler eller er begrenset.
Dette fører til at et eller få midler blir brukt ensidig, og dette gir stor risiko for at skadedyrene utvikler resistens. Resistens medfører som regel økt plantevernmiddelbruk, siden midlene mister virkningen og dyrkerne må sprøyte flere ganger for å prøve å få effekt. Resistens er nå påvist, eller mistenkes å forekomme, hos flere av de mest alvorlige skadedyrene i veksthus. På friland har resistens hittil vært mindre omfattende, men de siste årene er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av skadedyr i ulike kulturer (bl.a. oljevekster, potet, gulrot, jordbær). Det er derfor stort behov for å kartlegge resistenssituasjonen i mange kulturer, og for å finne måter å forebygge og redusere resistensutvikling på.
Oppgave
Les mer om plantevernmiddelresistens:
: Det er flere aktuelle oppgaver, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver kan for eksempel være forsøk i laboratorium for å undersøke følsomheten mot ulike plantevernmidler hos skadedyr som mistenkes å være resistente, overvåking av resistensutvikling i veksthus- eller frilandskulterer, studier av resistensdynamikk, og utvikling av bekjempelsesstrategier som reduserer risikoen for resistensutvikling hos skadedyrene rettet mot dyrkere.
Andersen, A., Kjos, Ø, Nordhus, E. and Johansen, N.E. (2008). Resistens mot pyretroider hos rapsglansbille – hva nå? Bioforsk FOKUS 3 (1), 94-95.
Johansen, N.S. (2000). Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd – et økende problem i veksthusdyrkingen i Norge. Gartneryrket 10/2000, 26-27.
Johansen, N.S. (2002). Overview of insecticide resistance. Proceedings Vietnamese-Norwegian Workshop, Ås (Norway) 25th-26th
Johansen, N.S., Klingen, I., Trandem, N., Andersen, A., Kjos Ø., Meadow R. and Nordhus, E. (2009).
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. Bioforsk FOKUS 4 (2), 114-115.
September 2001. Grønn Forskning 13/2002, 81-87.
78
Johansen, N.S., Klingen, I., Nordhus, E. and Andersen, A. (2008). Resistente rapsglansbiller-råd om bekjempelse. Norsk Landbruk 6/2008, 13-14.
Johansen, N.S., Netland, J. and Hermansen, A. (2009). Hvordan håndtere plantevernmiddelresistens?
Bioforsk FOKUS 4 (2), 120-121.
Johansen, N.S. and Nordhus, E., 2004. Resistens mot insektmidler. Plantemøtet Østlandet 2004. Grønn kunnskap 8 (2), 358-367.
Nordhus, E. and Johansen, N.E. (2008). Insektmiddelresistens i Norge – utvikling og mekanismer.
Bioforsk FOKUS 3 (1), 170-171.
Nordhus, E., Andersen, A., Meadow, R., Trandem, N. and Johansen, N.S. (2006). Resistens mot skadedyrmidler stadig mer utbredt. Gartneryrket 4/2006, 23-26.
Trandem, N., Nordhus, E. and Johansen, N.S. (2006). Gener for resistens mot pyretroider funnet i jordbærsnutebille. Norsk Frukt og Bær 9 (1), 32.
OPPGAVER I UTLANDET
28. The banana weevil, Cosmopolites sordidus, in Tanzania (supervisor May-Guri Sæthre. Local supervisor at SUA during field work in Tanzania.)
Topics that can contribute to develop integrated pest management (IPM) options to control the banana weevil are available under the following research areas:
29. Pseudostem trapping and pheromone traps: For surveillance only or an effective and sustainable option for control of the banana weevil?
Both scientists and farmers have found that systematic pseudostem trapping can greatly reduce C. sordidus populations. The question of reinfestation (migration) from neighbouring fields where trapping is not practiced is one of the major concerns to farmers who already practice this IPM-tool. Even farmers who do not practice trapping but would like to, are concerned about immigration from neighbouring fields. The hypothesis to test for the student is whether immigration from neighbouring fields occurs or not. If it does, the next questions will be what is the rate/level of such immigration, and finally to investigate whether continued immigration from neighbouring fields can be controlled through trap placement in
combination with good sanitation practices. Method used will be mark and recapture procedures.
Pheromone lures attracting both males and females are available for the banana weevil.
Studies available indicate that there is a potential for using infochemicals to control C.
sordidus. A cost effective infochemical-based trapping method is yet to be developed. At present it seems unlikely that pheromone traps alone is sufficient to reduce the population densities of C. sordidus to acceptable levels and at an acceptable cost to most African farmers.
The project would like to investigate whether and how aggregation pheromones can be
utilized alone or together with other control measures (such as pseudostem trapping/host plant volatiles (kairomones) or killing agents (i.e. insecticides, neem, or the entomopathogenic fungi Beauveria bassiana)) for sustainable control of the banana weevil.
The student(s) will be part of the Tanzanian-Norwegian PANTIL-project team working on
"Improvement of banana multiplication and cultural practices in the Eastern and Southern Zones of Tanzania". The project offers a stipend (overseas fellowship) of 5.000 NOK per month as subsistence support for students while in Tanzania. Students can stay at a low cost at Sokoine University of Agriculture (SUA) in Morogoro and carry out their field work in close Some practical information:
79
collaboration with the project team at SUA. Some in-country travel to project sites may be required.
30. Integrated Pest Management (IPM) in urban and peri-urban horticulture in Benin, West Africa (Supervisor May-Guri Sæthre. Local supervisor at IITA-Benin during field work.)
Background: Unlike in previous years, aphids (Hemiptera: Aphididae) are now recognised worldwide as economically important pests of field crops. In Benin, not much is known about aphid species of field crops, beyond the limited information on Aphis crassivora on cowpea and groundnut. In vegetable production, a pest list recently developed through extensive diagnostic surveys indicates aphids amongst key biotic production constraints There have been no follow-up intensive diagnoses on the aphid species complex, their associated natural enemies, and economic status in the vegetable agroecosystems on the range of vegetables.
Also, the extensive survey was largely limited to urban and peri-urban areas where leafy vegetables predominate. Fruit vegetables such as tomatoes and pepper that particularly succumb to aphid-transmitted virus diseases and which predominate in rural ecologies have not yet been the focus of entomological scrutiny in Benin and many other countries in West Africa.
Topics that can contribute to develop IPM options in intensified vegetable production are available under the following research areas:
-Elucidate biology and population structure of key aphid pest species on selected vegetable crops
-Determine population dynamics of key aphid pest species on selected vegetable crops.
-Screen IITA collected isolates of entomophagous fungi for their virulence and efficacy as possible alternatives to synthetic chemical pesticides against key aphid pest species on selected vegetable crops
-Test effectiveness of identified indigenous and exotic natural enemies of key aphid species.
-Test effectiveness of reduced pesticide doses on key aphid species.
-Specific topics related to the above may be suggested by the student.
Some practical information:
The student(s) will be part of the project team working on "Integrated Pest Management (IPM) in urban and peri-urban horticulture in Benin". The project is a joint project between the International Institute of Tropical Agriculture (IITA-Benin) and Bioforsk Plant Health and Plant Protection division. The project can offer a stipend (overseas fellowship) as subsistence support for students while in Benin. Most students rent a room or similar at a low cost in private housing in the coastal area of Cotonou city or closer to the station. Field work will be conducted in close collaboration with the project team in Benin. Some in-country travel to project sites may be required.
31. Mite pathogenic fungi and mite predators regulating mite populations in Brazil(supervisors in Norway Ingeborg Klingen, Vitalis Wafula Wekesa and Nina Trandem).
80
Background: The use of high tunnels in strawberry production solves a majority of the problems with plant pathogenic fungi, with a major exception of powdery mildew (Podosphaera macularis). Tunnels often increases the problems with spider mites
(Tetranychus urticae) and certain other pests, however, and this may result in increased use of acaricides and insecticides. The interactions between pest insects and mites, plant pathogenic fungi and natural enemies are numerous and complex, and therefore often studied separately.
To understand how we can manage a complex plant protection problem in a specific crop, a system approach is needed. In the project BERRYSYS the two spotted spider mite and powdery mildew that are two of the most serious problems in strawberry production are studied. The mite pathogenic fungus Neozygites floridana and the phytoseiid predatory mites Phytoseiulus persimilis and Neoseiulus californicus are important natural enemies of the two spotted spidermite. Further, the two spotted spider mite may also be affected by powdery mildew directly or indirectly.
Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student’s field of interests. Relevant approaches are, however, the interactions of the
organisms mentioned above and how they can be manipulated in a way that results in less problems powdery mildew and two spotted spider mite. Travel expenses will be granted by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student. Noragric students have their own agreements for fieldwork. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should
preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest.
32. Large scale production of the potential biocontrol agent Neozygites floridana (supervisor Ingeborg Klingen).
The mite pathogenic fungus Neozygites floridana is an important natural enemiy of the two spotted spider mite Tetranychus urticae and studies will be conducted to develop a large scale production system for this potential biocontrol agent in collaboration with a company in The Netherlands.
Practicals: Travel expenses will be granted by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest.
33. Skadedyr i grønnsaker i Vietnam (veiledere Arild Andersen og Trond Hofsvang) Bakgrunn: IPM har vært engasjert i arbeidet med integrert bekjemping av skadedyr på
grønnsaker i Vietnam siden 2000, og ønsker å fortsette dette samarbeidet. Det gjelder først og fremst med Nong Lam University i Ho Chi Minh City og Hanoi Agricultural University.
Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, bl.a. biologi og bekjempelse av skadeinsekter på agurk, tomat og bønner. Foreløpig har vi konsentrert oss om minerfluer i blader og stengler. Andre aktuelle temaer er vertspreferanse, parasitter på disse insektene og fastsettelse av
skadeterskler.
34. Nematoder i subtropiske og tropiske områder (faglige veiledere Christer Magnusson og Ricardo Holgado)
Det er viktig å ta i betrakting at i de fleste tropiske land er jordbrukproduksjonen en viktig del av brutto nasjonalprodukt. I subtropiske og tropiske områder er det enda mange uløste
81
problemer knyttet til planteparasittære nematoder. Potensielle oppgaver innen dette feltet er avhengig av støtte fra NORAGRIC eller andre finansieringskilder.
Det er muligheter for hovedoppgaver i Bolivia og Costa Rica:
Bolivia: Nematoder i jordbruksvekster/hagebruksvekster i Tiahuanaco. Det kan søkes økonomiske støtte fra SAIH/ NORAGRIC.
Costa Rica: Nematoder i bananer, bekjempelse m.m. Oppgave i samarbeide med Corporación Bananera Nacional. Det kan søkes økonomiske støtte fra NORAGRIC.
NEMATOLOGI
Nematoder og deres betydning
Nematoder er mikroskopiske marker eller rundormer, og mange arter lever i jord. Mange parasittære arter har økonomisk betydning på kulturvekster, andre er parasitter på dyr og mennesker, men det finnes også mange nyttige arter i jorda som kan brukes til vår fordel.
Nematoder som skader planter (planteparasittære nematoder) kan redusere avlingen betydelig om de ikke bekjempes. Det er antatt at planteparasittære nematoder forårsaker et globalt avlingstap på over $78 milliarder. Society of Nematologists har nylig utført en toårig evaluering av behov og prioriteringer innen nematode forskning, utdanning og
veiledningstjenesten. Tre hovedområder ble belyst som viktig i fremtidig forskning for et bærekraftig og miljøvennlig landbruk:
• Redusere skaden forårsaket av planteparasittære nematoder
• Øke kunnskapen om grunnleggende biologi hos nematoder
• Fremheve bruk av nyttenematoder.
Denne evalueringen ble utført for å angripe de problemer som finnes med nematologi i dag.
På 60-70-tallet var det svært vanlig å bruke nematicider, altså kjemiske plantevernmidler, til å bekjempe nematoder. De fleste nematicider er svært giftige og per i dag er det få som er tillatt brukt. Det siste nye nematicidet ble utviklet i 1974, og i Norge er nematicider aktuelle kun i veksthusproduksjon. Som kjent er moderne landbruk i forandring og beveger seg mot
integrerte og miljøvenlige strategier for bekjempelse av skadedyr generelt. For å oppnå dette må det utvikles mer kunnskap om nematoder og deres levevis som skadegjørere på planter, samt kunnskap om nyttenematoder.
35. Pin-nematoder på rotpersille (faglig veileder Christer Magnusson).
Pin-nematoden Paratylenchus bukowinensis er konstatert i forbindelse med skader på
rotpersille i felt. Lite er kjent om nematodens utviklingsbiologi i rotpersille, og skadeterskelen er foreløpig ukjent. Nematodeangrepene fører til alvorlige kvalitetsskader og store
økonomiske tap for dyrkere med smittede arealer. Oppgaven skal beskrive livssyklus, klarlegge oppformeringshastighet og fastlegge skadeterskel for P. bukowinensis i rotpersille.
36. Nematoder på plengras (faglig veileder Christer Magnusson).
Stuntnematoder, kroknematoder og cystenematoder er vanlige og alvorlige parasitter på
Stuntnematoder, kroknematoder og cystenematoder er vanlige og alvorlige parasitter på