I dette avsnittet tar vi for oss sivilstand og samlivsstatus, siden dette er faktorer som særlig kan ha innvirkning på yngre kvinners sysselsetting. Vi skal se nærmere på hvilke utslag slike variabler gir for sysselsettingsnivået blant kvinnelige
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og i resten av befolkningen (avsnitt 6.3). Men først går vi nærmere inn på hvordan selve samlivsmønsteret arter seg i disse tre befolkningsgruppene (avsnitt 6.1 og 6.2).
I grupperingen av variabelen samlivsstatus legger vi spesielt vekt på å få fram hvorvidt personen lever i et parforhold med omsorgsansvar for barn. Denne klassifiseringen fanger ikke opp samboere uten felles barn, kun de med felles barn.
Imidlertid finner vi få innvandrere i kategorien ”Samboere med felles barn”, og undersøkelser viser for øvrig at samboerskap er en lite utbredt samlivsform blant dem, og da især de asiatiske og afrikanske innvandrerne (Daugstad 2006).
Forskjeller i samlivsstatus mellom de tre befolkningsgruppene er også blitt belyst i tidligere rapporter, og de beskrivelsene som presenteres i avsnitt 6.1 og 6.2 avviker ikke nevneverdig fra de foregående.
6.1. Små forskjeller mht. den faktiske samlivsstatusen
Figur 6.1 tar for seg de to aldersgruppene fra 25 til 34 år som er av størst interesse i denne sammenheng. Blant dem under 25 år er det bare hos innvandrerne at vi finner et visst innslag av gifte som har barn, nærmere bestemt 5,6 prosent i aldersgruppen 20 – 24 år (vedleggstabell A17).
Ser vi på aldersgruppen 25 – 29 år i figur 6.1, er det blant innvandrerne vi finner flest i et parforhold med barn, 27,3 prosent (herav 23,4 prosent gifte, med barn).
Dernest kommer personer uten innvandrerbakgrunn med en andel i parforhold med barn på til sammen 22,5 prosent (herav 7,7 prosent gifte med barn). Norskfødte med innvandrerforeldre ligger noe under majoriteten med en andel i parforhold med barn på 16,4 prosent (herav 13,6 prosent gifte med barn). Blant de litt eldre, 30-34 år, lever omtrent halvparten i parforhold med barn i alle tre befolknings-grupper. Her er det ingen grupper som skiller seg nevneverdig ut, men blant dem med innvandringsgrunn er det kun 5 prosent som er samboere med felles barn mot 23,5 blant dem uten innvandrerbakgrunn.
Figur 6.1 Personer 25 - 34 år i parforhold med barn etter alder, innvandringsbakgrunn og sivilstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2015
¹Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand
Kilde: Statistisk sentralbyrå
0 10 20 30 40 50 60
Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre¹ Innvandrere¹ Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre¹ Innvandrere¹
25-29 år 30-34 år
Prosent
Gift, medbarn
Samboer, med felles barn
6.2. Flere kvinner enn menn fra 25 til 34 år lever i parforhold med barn
Det er relativt store forskjeller mellom menns og kvinners samlivsstatus i de to aldersgruppene vi ser på her (25-29 og 30-34 år). Figur 6.2 viser en klar overvekt av kvinner som lever i parforhold med barn blant dem i alderen 25 til 29 år, uansett innvandrerbakgrunn. Innvandrerkvinner ligger høyest med en andel på 36,7 prosent mot 28,2 prosent i majoriteten og litt over 21 prosent blant de norskfødte med innvandrerforeldre. Også her avviker majoritetsgruppen fra de øvrige to gruppene med en høy samboerandel.
I aldersgruppen 30 til 34 år er kvinner i majoriteten og blant innvandrerne nesten helt like mht. parforhold med barn (om vi ser bort fra samboerandelen), i det rundt 56 prosent har denne samlivsstatusen. Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er heller ikke så forskjellige fra dem, med en tilsvarende andel på 53 prosent.
Når det gjelder menn i parforhold med barn, er nivået en del lavere i alle tre befolkningsgrupper og i begge aldersgrupper. I aldersgruppen 25 – 29 år er menn i majoriteten og blant innvandrere omtrent like med andeler på 16- 17 prosent, mens norskfødte menn med innvandrerforeldre har en andel på 12 prosent i parforhold med barn. Også blant mennene ser vi for øvrig at majoriteten skiller seg ut med en høy samboerandel.
Når vi ser på kjønnsforskjellen innenfor denne alderspopulasjonen, har kvinner betydelig høyere andeler i parforhold med barn enn menn i alle tre
befolkningsgrupper, og særlig peker innvandrerkvinner seg ut med over dobbelt så høy andel som menn.
I aldersgruppen 30 – 34 år er det også blant menn høyere andeler som lever i parforhold med barn sammenliknet med de yngre, og det er relativt små forskjeller mellom gruppene her også. Norskfødte menn med innvandrerforeldre og menn i majoriteten ligger ganske likt, på rundt 42,4 prosent, mens innvandrermenn ligger noen få prosentpoeng under på 38,7 prosent.
Figur 6.2 Personer 25 - 34 år i parforhold med barn etter innvandringsbakgrunn, alder, kjønn og sivilstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2015
¹ Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uten innv.
Forskjellen mellom menn og kvinner i alderen 30 til 34 år er størst blant
innvandrere, 17,6 prosentpoeng, noe mindre i majoriteten, 13,7 prosentpoeng og minst blant norskfødte med innvandrerforeldre, 10,7 prosentpoeng. (Se også vedleggstabellene A15-A17 som viser alle kategorier av samlivsstatus og de absolutte tallene).
6.3. Gifte kvinner med innvandrerbakgrunn er mindre yrkesaktive
Figur 6.3 (og vedleggstabell A18) tar kun for seg andel sysselsatte, siden denne statusen er den dominerende i de to eldste aldersgruppene som beskrives her. Også de som eventuelt kombinerer jobb og utdanning er inkludert. Det må ellers
understrekes at de som befinner seg i lønnet omsorgspermisjon, regnes med blant de sysselsatte.
Det går klart fram av disse tallene at sysselsetting er langt mindre vanlig blant kvinner i parforhold med barn blant dem med innvandrerbakgrunn enn ellers. Mens kvinner i alderen 25 til 29 år i denne samlivsstatusen i majoritetsbefolkningen har en andel sysselsatte på over 80 prosent, er denne andelen 66,8 prosent blant kvinnelige norskfødte med innvandrerforeldre og 39 prosent blant innvandrer-kvinner.
Blant kvinner mellom 30 og 34 år er sysselsettingsnivået høyere i alle tre grupper sammenliknet med den yngre, men forskjellene mellom dem er ikke mye endret. I denne aldersgruppen finner vi andeler på 86,6 prosent (majoritetsbefolkningen), 72 prosent (norskfødte med innvandrerforeldre) og 53 prosent (innvandrere). Det høyere sysselsettingsnivået i denne aldersgruppen må antas å henge sammen med at flere her har noe eldre barn. Det er særlig blant innvandrerkvinnene at forskjellen er størst mellom de to aldersgruppene (14,2 prosentpoeng).
Figur 6.3 Sysselsatte 25-34 år i parforhold med barn etter kjønn, alder og
innvandringskategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2015
¹ Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Kjønnsforskjeller i sysselsetting blant dem i parforhold med barn er et annet framtredende trekk ved figur 6.3. Dette gjelder alle grupper, om enn i noe ulik grad. Tar vi for oss de fra 25 til 29 år, er det en forskjell på 11,6 prosentpoeng i menns favør i majoritetsbefolkningen. I gruppen av norskfødte med
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Uten innvandrerbakgr Norskfødte m. innvandrerforeldre¹ Innvandrere¹ Uten innvandrerbakgr.
Norskfødte m. innvandrerforeldre¹ Innvandrere¹
25-29 år30-34 år
Prosent
Menn Kvinner
innvandrerforeldre er denne differansen på 16,5 prosentpoeng, mens den blant innvandrere er tre ganger så høy som i majoriteten, 34,6 prosentpoeng.
Går vi til neste aldersgruppe, 30 til 34 år, er kjønnsforskjellene i sysselsetting noe mindre i alle tre befolkningsgrupper. I majoritetsbefolkningen er den på 7,7 prosentpoeng og 14 blant norskfødte med innvandrerforeldre. Blant innvandrerne finner vi en differanse på 22 prosentpoeng i menns favør, som også her er nesten tre ganger så stor som i majoriteten.
Vi ser med andre ord tydelige utslag av et tradisjonelt kjønnsrollemønster i disse tallene som heller ikke majoritetsbefolkningen er helt uberørt av, selv om utslagene er mest markante i innvandrergruppen. Men vi ser også at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre som lever i parforhold med barn, klart skiller seg ut fra
majoritetskvinnene med sysselsettingsandeler og ligger ca. 13 og 14 prosentpoeng under dem.