Beskyttende faktorer i miljøet og i barnet

Flere av informantene nevnte viktigheten av beskyttende faktorer både i miljøet rundt barnet, samt beskyttende faktorene barnet selv innehar. Informantene nevnte også ulike eksempler på hvem som kan være en beskyttende faktor for barnet. Informant A beskrev det slik:

Personlighet i barnet kan være en beskyttende faktor. De kan være mer robuste. Tåler mer. Trygge og gode voksne rundt seg er en kjempebeskyttende faktor. For selv om barn lever i vanskelige vilkår, så kan en god voksen i barnehagen, eller på skolen, eller en trener på et fotballag være viktig. Bare de blir sett og hørt ett sted, kan jo være med å hjelpe de på vei, at de kan få et verdifullt liv, selv om de har det vanskelig hjemme eller på andre plan.

Videre utdypte informant D:

Da tenker jeg at de har noen i miljøet sitt som de kan gå til (…) Det kan være en bestemor eller det kan være en nabo. Det handler om at de har et trygt område da, en plass, et sted som de kan gå til. Det kan også være et vennskap som de har med noen, det kan også ha en beskyttende faktorer i seg selv og at de er veldig sterke og trygge i seg selv. At de har en sånn indre drive, de har sin egen beskyttende faktor.

Begge informantene nevnte flere eksempler på både mennesker rundt barnet og egenskaper ved barnet selv, som kan bidra til at barnet klarer seg bra tross den motstanden det møter i livet. Drugli (2014) viser på den ene siden at barn med medfødt sårbarhet, men som opplever et utviklingsstøttende miljø rundt seg og får nok med omsorg, kan til tross for sårbarheten få en positiv utvikling. På en annen side, påpeker Drugli, at hvis et barn opplever blant annet dårlig omsorg sammen med en medfødt sårbarhet, vil det være en større sannsynlighet for at barnet får en skjevutvikling. Når det gjelder barn som mottar dårlig omsorg, trenger ikke dette bare å gjelde fra foreldrenes side. Det kan også være andre som påfører barnet sårbarhet og negative erfaringer. For eksempel barnehagen, treneren, naboen, andre familiemedlemmer eller vennskap. Midlertidig kan barn som har medfødt robusthet, fortsatt ha en positiv utvikling til tross for en del mer belastning.

Sårbarhet og motstandsdyktigheten i barnet vil være forskjellig fra hver enkelt, og som barnehageansatt er det viktig å huske på at det som et barn tåler, er det ikke gitt at et annet barn tåler. I tillegg til å opparbeide seg kunnskap om barnets medfødte sårbarhet vil det, ifølge Drugli, være avgjørende å ha en individuell tilnærming til hvert enkelt barn, bli kjent med miljøet rundt barnet og barnet selv, spesielt ved eventuelle bekymringer som oppstår (Drugli, 2014). Alle barn har ulike personlige egenskaper, ulik motstandsdyktighet og egen medfødt sårbarhet. Samtidig har alle barn ulik bakgrunn, kommer fra ulike hjemmeforhold og har vokst opp i forskjellig miljø, noe som kan det tyde på at barnehagen har en spesielt viktig rolle i det å være en trygg voksen samt bidra til et utviklingsstøttende miljø tilpasset hvert enkelt barn.

Videre nevnte informant A å se hvert enkelt barns personlighet i forhold til

planleggingen, og for en pedagogisk leder, er det mange barn med ulike behov, personligheter og ønsker som skal tilfredsstilles.

Det er det at du ser alle barna individuelt, at du ser de for den de er, at du ser personligheten deres og på en måte tilrettelegger ut fra det. At du på en måte setter

deg ned, er lydhør og er sensitiv ovenfor barns ønsker og behov (…) Føler de seg sett og hørt har de en verdifull hverdag.

Informant A, B, E og G understrekte det å se og høre barna, anerkjenne hvert enkelte barns følelser samt lære seg selvregulering av følelser som en begynnelse.

Om de har det vanskelig hjemme, om de har atferdsproblematikk, språkproblemer, det kan være de har en syk mor hjemme som gjør at det er vanskelig, det kan være skilsmisse, det kan være så mangt som gjør at barnet gjerne har det veldig vanskelig i den lille perioden. At vi gir det litt ekstra oppmerksomhet, at vi er der for dem (…).

(…) De har lov å være lei seg når mamma eller pappa går, det er lov å være sei seg hvis noen er stygge med dem, sant, det og være der som en god rollemodell, noen som de kan se opp til, som de kan tulle med, som har gode rammer, men likevel klare å ha tydelig struktur sant. En sånn mellom ting. At vi er varme når vi skal være det, og at vi er litt mer autoritære og strenge når vi må være det. Også er det alt etter hvilket barn vi snakker med, sant, for noen barn trenger gjerne enda mer av autoritær ansatte enn hva de trenger av de varme. Så du må se alle barna an, de er enkeltindivider, akkurat som vi skulle ha sammenlignet alle voksne med en ting, det går ikke.

Ut fra hva Informant A og G fortalte oss, forstår vi det slik at det kreves flere tilpasninger for deg som voksen i møte med hvert enkelt barn, og kanskje spesielt i samhandling med mer sårbare barn. Noen dager har et barn behov for litt ekstra oppmerksomhet, og neste dag har et annet barn behov for den ekstra oppmerksomheten. Informant B kom også med eksempler som å være tilgjengelig for trøst og klem, sitte ned på huk, bruke barnets navn, rose når man ser god atferd og sette ord på gode ting barn gjør for hverandre, som midler for å styrke følelsen av verdi hos barnet. Arnesen & Sørlie (2010) fremhever veiledning og muligheten til å lære manglende ferdigheter, som en faktor for at et barn skal lykkes fremover. Videre, viser Befring (2012) med sin beskrivelse av forebyggende arbeid, at et viktig element i tiltakene som iverksettes, er nemlig å hjelpe barna til å utvikle den kompetansen de trenger for å kunne beskytte seg selv. Disse beskrivelsene gir tyngde til det informant A og G har fokus på når de snakker om å styrke barnets følelse av verdi, samt det å kunne tilpasse seg det barnet og det behovet det gjelder. Dette er også noe vi kan finne igjen i Masten (2007) og Rutter (2013) sitert i Drugli (2017), som nevner at faktorer både ved barnet selv og rundt barnet, kan bidra

til å beskytte mot motstand og vansker. Sosial kompetanse, positivt temperament og holdning, samt gode problemløsningsferdigheter, er eksempler på beskyttelsesfaktorer som også kan læres gjennom det fokuset informantene beskriver. I likhet med de andre informantene, nevnte også Informant C noen huskeregler i møte med barn, med hensyn til hvor de er utviklingsmessig:

Noe som er veldig logisk for oss er kanskje ikke alltid like logisk for dem. Så man skal alltid prøve å sette seg inn i deres situasjon (…) Så ja, møte de der de er og alltid huske det at de ikke er ferdig utviklet. De har ikke den samme tankegangen som oss, at du alltid må tenke at de mener ikke vondt, som regel, og at de har ikke alltid det filteret som vi har, de tar ikke alltid den ekstra runden rundt i hodet før ord kommer ut. Og reaksjonsevnen er en helt annen. Så det å møte de, møte de på det nivået de er på, rett og slett.

Det informant C la frem kan for oss virke som situasjoner en ofte møter på i samspill med barn som har problemer med å regulere følelser og tanker det innehar. I det forebyggende arbeidet med de sårbare barna, kan en møte utspill og tanker som kanskje ikke virker normalt eller logiske for et barn på den alderen. Det vil da være viktig å huske at det gjerne ligger noe bak det, og at barn er forskjellig fra hverandre og forskjellig fra deg og de andre voksne.

Det er avgjørende å bruke god tid til å finne ut hvilke tiltak en kan sette inn for å løfte barnet, for å få det til å mestre. Videre kan en gi positivitet, observere, prate med barnet, finne ut hvilke situasjoner som hun eller han synes er vanskelig, og tilpasse hva en gjør fremover ut fra det. Sett i lys av hva Killén (2019) legger frem vedrørende Kvello (2015) sin beskrivelse av universelle tiltak, vil det for det første være avgjørende å observere og komme med råd i forhold til barnets utvikling, for å forhindre en mulig skjevutvikling i fremtiden. I likhet med informanten, påpeker Killén, at det å identifisere risikofaktorer samt å dele bekymringer så tidlig som mulig, kan være med på å hindre og avdekke mulige problemer. I tillegg til universelle tiltak, er også Befring (2012) sin beskrivelse av sekundærforebygging med på å underbygge fremgangsmåten når man ønsker å hindre videre utvikling av problemtilstander hos barnet. Først og fremst fokuserer Befring på å oppdage risikofaktoren(e), for så og jobbe med å snu tilstanden.