I gjeldende litteratur om utenrikspolitisk beslutningstagning påpekes det ofte at beliefssystemer nå, etter den kalde krigens slutt, mer enn noen gang er viktige kausale mekanismer med styringseffekt i dagens komplekse verden (e.g., Jervis, 1994; Keohane &
Nye, 2001; Keohane, 2002; Goldstein & Keohane, 1993; Walker, 2002). Dette fordi den kalde krigen begrenset både supermaktenes valgmuligheter og andre staters handlinger innenfor et bipolart system. I ettertiden har man manglet klare (ytre) fokus for beregning av strategi, noe som har tvunget utenrikspolitiske beslutningstagere til å stole på eget beliefssystem når en handler på den internasjonale arena (Walker & Schafer, 2006).
Innen politisk psykologi generelt er begrepet politisk beliefssystem ofte benyttet for å beskrive et individ sin oppfatning av den politiske verden. Innen fagfeltet utenrikspolitisk beslutningstagning benyttes begrepet elite beliefssystem. Det refererer til offisielle beslutningstageres oppfatninger av den politiske verden.
2.2.1 Milton Rokeachs teori
Milton Rokeach (1968: 123-24) definerer et beliefssystem som;”The total universe of a person`s beliefs about the physical world, the social world, and the self”. Mennesket benytter seg av tidligere erfaringer og etablert kunnskap for å redusere kompleksitet og for å forstå den verden de lever i (Larson, 1994). Beliefssystemer orienterer individet i det samfunnet det lever i og fungerer som et prisme for å tolke ulike erfaringer (e.g., George, 1969; Holsti, 1962,1967; Walker & Schafer, 2006 ).
Beliefs varierer langs en sentral – perifer dimensjon. Sentrale beliefs er knyttet til flere og mer varierte beliefs enn perifere. Dess mer sentralt et belief er, dess mer motstandsdyktig er det mot endring Skjer det en endring i et belief, vil denne medføre en mer omfattende endring i hele beliefssystemet dess mer sentralt det er (Rokeach, 1968; cf. Larson, 1994). Det spesielle med et beliefssystem er at ulike oppfatninger/ ideer på en systematisk måte ”går sammen” og at denne ”grupperingen” av ideer medfører ulike begrensninger i kognisjonen (Converse, 1964) samtidig som det også har en kognisjonsforenklende funksjon.
Sentrale og perifere beliefs32
Rokeach (1968:6-12) har klassifisert fem typer beliefs langs den sentral – perifere dimensjonen. Fire av disse presenteres fortløpende33
Type A; Primitive beliefs med sosial konsensus: Den mest sentrale kategorien er beliefs utledet av direkte erfaringer som samtidig er forsterket av en sosial konsensus blant alle referansepersoner og grupper. Slike beliefs representerer ”grunnleggende sannheter” om verden, den sosiale realitet, og selvet. Med andre ord; objekt- konstans, person- konstans, og selv- konstans. Endring krever en omfattende kognitiv reorganisering av innholdet og de strukturelle relasjoner til andre beliefs i systemet.
.
Type B; Primitive beliefs uten sosial konsensus: involverer eksistens og selv-identitet og utledes på bakgrunn av direkte erfaring. Opprettholdelsen av disse synes ikke å være avhengig av at de deles med andre eller at de forsterkes av en sosial konsensus blant referansepersoner eller grupper. Som en følge av at de ikke kommuniseres vil slike beliefs være utilgjengelig for debatt, overtalelse eller motargumentasjon fra andre.
Primitive beliefs type A og B oppstår gjerne i barneårene. Senere beliefs og beliefssystemer utledes av A og B beliefskategoriene. Beliefs som ikke er primitive, antas å være utviklet fra type A beliefs og videre å stå i en funksjonell sammenheng med disse. Slike beliefs hjelper individet til å forstå den verden det lever i; rasjonelt og realistisk i den grad det er mulig og irrasjonelt og som forsvarsmekanismer dersom er nødvendig. Ikke -primitive beliefs er ikke av samme karakter som Type A i den forstand at de ikke oppleves som selvfølgelige. Til en viss grad forventes det at slike beliefs, for andre, kan oppleves som kontroversielle og at andre vil inneha andre beliefs om samme objekt/subjekt. Allikevel er de viktige og generelt motstandsdyktige mot endring. Ikke-primitive beliefs kategoriseres under type C, D. De er av størst relevans for denne oppgaven og presenteres i fortsetningen.
Type C; Beliefs som omhandler autoriteter: Ifølge Rokeach (1968) er beliefs som omhandler positive og negative autoriteter, hva sosiologi benevner som referansepersoner og grupper, viktigst av de ikke-primære beliefskategoriene. Slike beliefs gjelder ikke kun overbevisningen om hvilke autoriteter som kan ha kunnskap, men også hvilke autoriteter som har kunnskap; hvilke autoriteter som kan gis tillit og hvilke som er upålitelige i søken etter
32 I tillegg til denne klassifiseringen identifiserer Rokeach (1968:5-6) fire kategorier/grupperinger av beliefs med høy grad av funksjonelle sammenhenger til andre beliefs; kommuniserte beliefs, eksistensielle beliefs, beliefs basert på egenerfaring og beliefs som omhandler personlig smak
33 Rokeach presenterte nok en slik type (den femte) ikke-primitivt belief, beliefs uten sammenheng, som omhandler egendefinert oppfatning av ”smak”; hva som foretrekkes. De benevnes som uten sammenheng fordi de har få eller ingen sammenhenger med andre beliefs. Dermed vil en endring av denne type beliefs ikke få konsekvenser for opprettholdelse av andre beliefs i beliefssystemet.
informasjon om den verden individet lever i. Hvilke autoriteter som har tillit, vil variere fra person til person og vil være avhengig av hvilke læringserfaringer individet har gjort seg i dets sosial-strukturelle kontekst34
Type D; Deriverte beliefs: Det å ha tillit til en spesiell autoritet, som nevnt over, impliserer at individet aksepterer andre beliefs autoriteten har. Slike beliefs defineres som deriverte beliefs og er gjenstand for debatt av samme grunn som type C beliefs. Eksempler på type D beliefs er; (1) Ideologiske beliefs med opphav i religiøse eller politiske institusjoner.
(2) Beliefs som er deriverte andrehånds fra ulike autoriteter via identifiseringsprosesser. (3) Beliefs som omhandler ”fakta” og som opprettholdes kun fordi individet stoler på en autoritativ kilde. Deriverte beliefs er mindre viktige dynamisk sett enn type C beliefs. Derfor vil en endring i hvilke autoriteter individet identifiserer seg med eller ny informasjon fra en autoritet individet har tillit til, medføre en rekke endringer i individets deriverte beliefs (Rokeach, 1968). Gruppeidentitet etableres blant annet på bakgrunn av slike deriverte beliefs.
Deriverte beliefs er det som vanligvis blir referert til som institusjonalisert ideologi. Dette, sammen med en identifisering med referansepersoner og grupper som slike beliefs er basert på, gir individet en følelse av gruppeidentitet.
. Individet erfarer og aksepterer at noen av dets referansepersoner og grupper deler samme beliefs, mens andre ikke gjør det. Dette gjør at beliefs som omhandler autoriteter stadig er gjenstand for diskusjon.
Det totale beliefssystem anses som en organisering av beliefs med variasjoner i dybde som er dannet som et resultat av det å leve i et samfunn. Et beliefssystem kan videre ansees som et verktøy som hjelper individet, i den grad det er mulig, til å opprettholde egoet og gruppeidentiteten stabil og samlet (i betydning kontinuerlig) over tid; en identitet som er en del av og samtidig separat fra det fysiske og sosiale miljø (Rokeach, 1968). Sett i forhold til utenrikspolitisk beslutningstagning vil etablerte beliefssystemer bidra med en screening -funksjon som eliminerer inkonsistent og irrelevant informasjon og således reduserer informasjonsmengden som ellers ville blitt en overveldende antall stimulus på sanseapparatet til den enkelte aktør (Larson, 1994). Imidlertid er det viktig å påpeke at nettopp en slik screening kan være årsak til bias i beslutningstagningsprosessen. Til slutt vil beliefssystemer bidra med normer, standarder og retningslinjer som hjelper aktøren å velge mellom ulike strategier og taktikker (Larson, 1994).
34 Her menes; familie, klasse, venner, etnisk tilhørighet, politisk tilhørighet og nasjon.