Biomangfoldkonvensjonen bruker begrepet biolo-gisk mangfold. Det omfatter mangfoldet av øko-systemer, arter og genetisk mangfold innen artene, samt de økologiske sammenhengene mel-lom disse komponentene. I norsk naturforvalt-ning er det etterhvert blitt vanlig å bruke begre-pet naturmangfold, i tråd med begrepsbruken i naturmangfoldloven. Begrepet er bredere enn biologisk mangfold, da det også omfatter logisk og landskapsmessig mangfold. Det geo-logiske og landskapsmessige mangfoldet er med på å gi grunnlaget for den levende naturen, og det biologiske mangfoldet er med på å forme landska-pet. Det er derfor nær sammenheng mellom biolo-gisk, geologisk og landskapsmessig mangfold.
Denne meldingen er en norsk handlingsplan for naturmangfold, slik dette begrepet er definert i naturmangfoldloven. I denne meldingen brukes derfor begrepet naturmangfold når det vises til alle delene av dette begrepet. Begrepet biologisk mangfold brukes når det spesifikt er dette som er omtalt, og når det er gjort vurderinger av norsk oppnåelse av Aichi-målene under biomangfold-konvensjonen.
Tabell 1.1 Oversikt over sentrale begreper i meldingen
Begrep Hva betyr det?
Organismer Enkeltindivider av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk mate-riale.
Art Etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer.
Bestand En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid.
Fremmed organisme En organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekom-mer naturlig på stedet. I arbeidet med økologiske risikovurderinger av fremmede arter i Norge, inkluderes arter som er kommet til landet etter år 1800. I tillegg er noen karplanter vurdert som fremmede for Norge hvis de er registrert i landet før 1800, men med reproduserende bestander først etter år 1800.
Økologisk funksjonsområde Et område som oppfyller en økologisk funksjon for en art. Noen eksempler på økologisk funksjonsområder: gyteområde, oppvekstom-råde, vandrings- og trekkrute, beiteomoppvekstom-råde, hiomoppvekstom-råde, overvintrings-område.
Naturtype Ensartet type natur som omfatter levende organismer og miljøfakto-rene som virker der, eller spesielle naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekom-ster.
Biologisk mangfold
(biomang-fold, biodiversitet) Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponen-tene.
Naturmangfold Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mang-fold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskelig påvirk-ning.
Økosystem Et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med mil-jøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet.
Velfungerende økosystem Et økosystem der de naturlige økologiske funksjonene er opprettholdt.
Et velfungerende økosystem, der de fleste arter og økologiske funksjo-ner er på plass, vil ha god økologisk tilstand (se økologisk tilstand).
God økologisk tilstand er ikke nødvendigvis det samme som naturtil-stand.
Robuste økosystemer Brukes for å omtale økosystemers motstandsdyktighet og «resiliens»
ved klimaendringer og forstyrrelser. Motstandsdyktighet (resistance) beskriver økosystemets evne til å tåle klimaendringer og forstyrrelser og forbli innenfor en viss tilstand. Resiliens (resilience) beskriver øko-systemets evne til å innhente seg etter klimaendringer og forstyrrel-ser. Selv om begrepene ikke er strengt vitenskapelig definert, er begge begrepene tett knyttet til den økologiske tilstanden og opprettholdelse av økosystemets variasjon og funksjon.
Forringet økosystem Et økosystem som er utsatt for endringer eller forstyrrelser som har en negativ og uønsket effekt på miljøet.
Hovedøkosystem Norge kan deles inn i store økosystemer. Naturindeksen deler Norge inn i ni hovedøkosystemer. I denne meldingen deles landet inn i føl-gende sju hovedøkosystemer: Hav og kyst, elver og innsjøer, våtmark, skog, kulturlandskap og åpent lavland, polare økosystemer, samt byer og tettsteder.
Økosystemtjenester
(naturgoder) Goder og tjenester som vi får fra naturen. Det er fire hovedkategorier av økosystemtjenester. Vi skiller mellom forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester.
Økologisk tilstand Status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en natur-types lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer.
Truet art Art (eller underart) som er vurdert til en av kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter.
Truet naturtype Naturtype som er vurdert til en av kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper.
Ansvarsart Begrepet ansvarsart er ikke er juridisk begrep, men blir brukt for å angi at en art har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge. I naturmangfoldloven brukes ikke begrepet ansvarsart eller ansvarsnaturtype, men formuleringene «arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge» og
«naturtypen har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge». I foredraget til kongelig resolusjon om prioriterte arter av 20.
mai 2011 er «vesentlig andel» for arter beskrevet som at «25 prosent eller mer av den europeiske bestanden er i Norge». Det er også dette Artsdatabanken legger til grunn når disse artene omtales i Norsk rød-liste.
Natur i Norge (NiN) Type- og beskrivelsessystem utarbeidet av Artsdatabanken. NiN beskriver all natur, fra de store, overordnete landskaper og ned til det minste livsmiljø. Systemet er utviklet for å gi alle som jobber med natur et felles begrepsapparat. Det er videre et verktøy for å beskrive varia-sjonen i naturen og for kartlegging av natur, samt et grunnlag for arbeidet med å vurdere naturtyper for rødlisten.
Naturindeks Naturindeks for Norge (NI) måler tilstand og utvikling for biologisk mangfold sett i forhold til en referansetilstand som representerer lite menneskepåvirket natur (med unntak for åpent lavland). Se også boks 2.3.
Tabell 1.1 Oversikt over sentrale begreper i meldingen
Begrep Hva betyr det?
Figur 1.1
Figuren viser hva naturmangfold betyr. Det omfatter genetisk mangfold, artsmangfold, naturtypemangfold, landskapsmangfold og geologisk mangfold. Genetisk mangfold, artsmangfold og naturtypemangfold sammen kalles også for biologisk mangfold.
Illustrasjon: Nyhetsgrafikk
Naturmangfold
Naturtypemangfold
Variasjon i berggrunn, løsmasser og terreng-former, samt geologiske prosesser
Landskapsmangfold
Geologisk mangfold
Geologisk mangfold Genetisk variasjon
innenfor en art
Genetisk mangfold Naturtypemangfold
Variasjon av leveområ-der
Variasjon av arter Artsmangfold
Landskapsmangfold
Genetisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD
Artsmangfold
Variasjon av landskapstyper
1 Skillet mellom saltvannsystemer og fastmarkssystemer gjør at noen naturtyper langs kysten, som vanligvis knyttes til hav og kyst, i stortingsmeldingen omhandles under andre økosystemer, ofte kulturlandskap og åpent lavland.
2 Aktivt delta kan etter NiN forekomme både under Hav og kyst, under Elver og innsjøer og under Våtmark. I stortingsmeldingen har vi valgt å omhandle disse naturtypene (hovedtype og grunntyper) under Våtmark.
Tabell 1.2 Oversikt over hovedøkosystemer i stortingsmeldingen og hvordan de tilsvarer inndelingene i Naturindeks og Natur i Norge.
Inndeling i hoved-økosystemer i denne meldingen
Hovedøkosystemer i Naturindeks Natursystemer og landskapsdeltyper under Natur i Norge (NiN)
Hav og kyst Havbunn
Hav – pelagisk (de frie vannmassene i havet)
Kystvann – bunn
Kystvann – pelagisk (de frie vannmas-sene langs kysten)
Saltvannsbunnsystemer og marine vann-masser med alle typer.1
Landskapsdeltypene Fjæresonesjø, Fjord, Kil og Korallrev. Aktivt marint delta omtales under våtmark.
Elver og innsjøer Ferskvann Ferskvannsbunnsystemer og limniske
vannmasser med alle typer.
Landskapsdeltypene Elveløp og Innsjø.
Aktivt delta omtales under våtmark.2 Våtmark Myr og vannkant (myr-kilde-flommark) Våtmarkssystemer med unntak av
skog-typer.
Landskapsdeltypene Våtmarksmassiv, Aktivt delta og Aktivt marint delta.2
Skog Skog Følgende typer av fastmarkssystemer:
Skogsmark og Flomskogsmark.
Følgende typer av våtmarkssystemer:
Myr- og sumpskogsmark, Strandsump-skogsmark.
Landskapsdeltypen Skogsbekkekløft.
Fjell Fjell En rekke hovedtyper av
fastmarks-systemer som ikke er skogsatt over skoggrensa, samt Snø- og isdekt fast-mark.
Kulturlandskap og
åpent lavland Åpen mark i lavlandet (åpent lavland) som er gamle kulturmarker avhengige av skjøtsel
(Dyrka mark og andre åpne områder i lavlandet er ikke med i Naturindeks, men er omfattet av omtaler av «kultur-landskap og åpent lavland» i meldin-gen.)
En rekke hovedtyper av fastmarks-systemer som ligger under skoggrensa, men som ikke har skogdekke.
Landskapsdeltypene Fuglefjell, Ras- og skredområder og Ravinedal.
Polare økosystem Naturindeks for polare økosystemer er
fortsatt under under utvikling Alle hovedtyper som finnes i de arktiske klimasonene. Marine systemer omtales også under Hav og kyst.
Figur 1.2
Figuren viser hovedøkosystemene. Dette er hav og kyst, elver og innsjøer, våtmark, skog, kulturlandskap og åpent lavland, fjell og polare økosystemer. I tillegg viser figuren natur i byer og tettsteder
Illustrasjon: Nyhetsgrafikk
SKOG
ELVER OG INNSJØER
VÅTMARK
SKOG
HAV OG KYST
Arealer hvor kronedeknin-gen er på minst 10 prosent og hvor trær kan nå en høyde på 5 meter
Elver, innsjøer, bekker, dammer, grunnvann og brakkvann
Myr, kilder, flommark, elvedeltaer og annen oversvømt mark Havområder, marine områder i
kystsonen samt overgangen fra sjø til land
Hovedøkosystemer i Norge
Figur 1.3
Illustrasjon: Nyhetsgrafikk
- Blomstereng - Sti - Flokk med stær
POLARE ØKOSYSTEMER
KULTURLANDSKAP OG ÅPENT LAVLAND
FJELL
Areal over og nord for skoggrensen, unntatt våtmark og elver og innsjøer
Dyrkede områder, gamle kulturmarker og andre naturtyper i åpent lavland
Land og havområder i arktiske strøk
Både lite påvirkede og sterkt omformede naturelementer i urbane områder
NATUR I BYER OG TETTSTEDER