Begravelsesbidrag

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst 1/2 G, til dødsboet.

8 .6 Forsikring

Foretaket/virksomheten plikter å tegne forsikring til dekning av ovennevnte ytelser.

Nærmere informasjon om forsikringsordningen vil dere finne i personalhåndbok/ intranett i virksom-heten.

9. PENSJON

I dag er de ansatte i helseforetakene omfattet av pen-sjonsordninger i henholdsvis SPK, KLP, Pensjons-kassen for helseforetakene i hovedstadsområdet, Oslo Pensjonsforsikring AS og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet. Videre er pensjonsordningene for de ansatte i helseforetakene i dag dels lov- og dels tariffestet.

I Ot. prp. nr. 66 (2000-2001) s. 54 under punktet om videreføring av pensjonsordninger, er det blant annet uttalt:

«Departementet har forståelse for dette, og vil derfor allerede nå fastslå at det vil bli vedtektsfestet at arbeids­

takerne skal få videreført sine pensjonsordninger innen det offentlige bruttosystem».

Foretakene skal ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte herunder nåværende «overføringsavtale».

Det er vedtektsfestet at de ansatte skal være omfattet av offentlig tjenestepensjon.

Partene har som felles mål at man skal avtale nær-mere innhold og utforming av pensjonsforhold for ansatte i helseforetak, herunder nødvendig harmo-nisering av dagens tjenestepensjonsordninger og AFP-ordningen. Inntil dette arbeidet er sluttført og partene eventuelt har avtalt annen pensjonsord-ning, er partene enige om å videreføre eksisterende pensjonsordninger for de ansatte inkludert dagens ordning med hensyn til hva som er pensjonsgivende inntekt. Eksisterende AFP-ordning videreføres på samme måte.

Arbeidstakere som er nyansatte i foretaket etter 1.

januar 2002, meldes inn i tilsvarende pensjonsord-ning som de øvrige ansatte i den virksomheten det er avtalt de skal tjenestegjøre i, bortsett fra i de tilfeller der leverandøren ikke aksepterer en slik tilbakemel-ding. I disse tilfellene vil de ansatte bli tilmeldt en ordning i henhold til forutsetningene i vedtektene.

Pensjonsrettighetene skal i den grad det er mulig være forsikringsmessig dekket.

10. FERIE

Partene har forskuttert den femte ferieuken, jf. ferie-loven § 15, i tillegg til de lovfestede 25 virkedager, jf. ferieloven § 5 nr. 1, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager.

Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virke-dager opprettholdes, jf. ferieloven § 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avta-lefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den avtalefestede ferien reduseres tilsvarende.

Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.

Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens

§ 10 nr. 2 og 3.

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodt-gjørelse for tilsvarende periode.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtale-festede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastset-telsen av den ordinære ferie. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtale festede del av ferien tidligst mulig og senest to måned er før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hin-der for dette.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbin-delse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.

Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at rest-ferie etter rest-ferieloven, jf. lovens § 7 nr. 2, og avtale-festet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver.

Partene lokalt oppfordres til å plassere den avtale-festede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nytt-årshelgen.

Ved skriftlig avtale mellom helseforetaket og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

For de arbeidstakere som har vært ansatt hele opp-tjeningsåret foretas en engangsberegning av ferie-penger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned. Vanlig lønn skal utbetales når ferien avvikles.

Dersom arbeidsforholdet opphører, skal alle opp-tjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, utbetales i for-bindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

Legeforeningens kommentarer:

Bestemmelsen gir bedre rettigheter til feriefritid og feriepenger enn det som følger av ferieloven, ved at den gir rett til fem uker ferie og 12 % feriepenger av feriepengegrunnlaget. Mange tror feilaktig at alle arbeidstakere i Norge har fem ferieuker, men det avhenger altså av at det for eksempel følger av individuell avtale, tariffavtale eller personalhåndbok..

Fastsetting av ferie

Ferieloven regulerer fastsettelsen av 25 virke dager ferie, mens det er A1 som regulerer fastsettelsen av den avtalefestede ferien (det vil si den femte ferieuken). A1 må sees i sammenheng med over-enskomsten del A2, som har egne regler om som-merferieavvikling.

Fastsettingen av den femte ferieuken skal gjø-res samtidig som den øvrige ferien, drøftes med tillitsvalgte og arbeidstaker skal underrettes om tidspunktet for ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen. På samme måte som etter ferieloven, må dette sees på som en ordens-regel, slik at for sen underretning ikke medfører at feriefastsettelsen er ugyldig. Men det følger av overenskomsten at det skal foreligge særlige grunner dersom denne fristen ikke kan overhol-des, og arbeidsgiver må kunne dokumentere at det foreligger slike forhold.

Det følger også av A1 at arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innen-for ferieåret. Dette betyr at arbeidstaker samlet sett kan kreve tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni til 30. september).

Restferien kan kreves avviklet som én pluss én hele ferieuker. Det betyr dessuten at arbeidsgiver ikke har anledning til å pålegge uttak av enkelt-stående feriedager, og arbeidstaker kan heller ikke kreve enkeltdager ferie. Det er imidlertid ikke noe i veien for å avtale uttak av enkeltdager ferie.

Fastsetting av ferie skal drøftes med de tillits-valgte. Men det er til syvende og sist arbeids-giver som bestemmer når ferien skal avvikles – innenfor begrensingene som er nevnt om tre uker samlet i hovedferieperioden, og restferien som én pluss én hel ferieuke.

Sjette ferieuke

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferie-året, skal gis ekstraferie på seks virkedager. Dette følger av ferieloven § 5 nr. (2). Etter innføring av femte ferieuke i overenskomsten del A1 § 10, omtales ekstraferien for arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret ofte som «den sjette ferieuke».

Det er imidlertid viktig å være klar over at det i den sentrale delen av overenskomsten ikke er avtalt fulle feriepengerettigheter for den sjette ferieuken. Det er derfor ferieloven som gjelder for denne delen av ferien, og det følger av ferieloven

§ 11 (3) at feriepenger for den sjette ferieuken ikke ytes for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunn-beløp. Det betyr at det ikke betales feriepenger for den sjette uken for lønn utover seks ganger grunnbeløpet. Det vil for mange innebære at noe av den sjette ferieuken i realiteten er ferie uten lønn. Det kan være avtalt feriepenger av full lønn også for sjette ferieuke lokalt, slik at det er viktig å sjekke hva som gjelder ved sitt foretak.

I motsetning til resten av ferien hvor det er arbeidsgiver som bestemmer plasseringen av ferien med de begrensningene som følger av ferie-loven, er det arbeidstaker selv som bestemmer når den sjette ferieuken skal avvikles. Det er også opp til arbeidstaker å bestemme om den sjette ferieuken skal tas ut samlet som en hel uke, eller deles opp i enkeltstående feriedager. Dette følger av ferieloven § 6 (1) andre ledd. Arbeidstaker må gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferie.

Veileder om sommerferieavvikling

Overenskomsten del A2 § 3.4.6 har egne regler om sommerferieavvikling, se veileder om disse reglene her: Veileder – Arbeidstidsplanlegging om sommeren (legeforeningen.no)

Endring av ferieplaner om sommeren gir enkelte utfordringer som ikke er til stede ved vanlig rul-lerende tjenesteplaner resten av året. Dels handler dette om hvilket timetall som skal settes inn i tjenesteplan i ferieukene, og dels handler dette om hvordan ferietrekket gjøres i juni måned.

Dersom det etableres egne tjenesteplaner om sommeren, må det tas stilling til hvilket timetall som skal settes inn i de ukene vedkommende har ferie. Dette timetallet må etter Legeforeningens vurdering være likt timetallet i tjenesteplanen ellers i året. Hvis det er lavere enn dette bidrar det til å trekke ned snittet i tjenesteplanen, og det blir feil. Dette timetallet må også sees i sammen-heng med trekk i lønn i juni måned.

Etter A1 pkt. 10 skal feriepenger beregnes i sam-svar med ferieloven § 10, og med en prosentsats tilsvarende 12 prosent av feriepengegrunnlaget.

A1 har videre regulert at for arbeidstakerne som har vært ansatt hele opptjeningsåret, skal det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den delen av feriepengene som over-stiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien, skal utbetales sammen med lønn for juni måned. Det fremkommer videre at vanlig lønn skal utbetales når ferien faktisk tas ut.

Gjennomsnittsberegning av tjenesteplaner forutsetter at det er sammenheng mellom det gjennomsnittlige timetallet ved ferietrekket og det gjennomsnittlige timetallet ved avvikling av ferien. Regnestykket blir feil når arbeidsgi-ver gjør feriepengetrekket basert på en høyere gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid enn det som er angitt i ferieukene, fordi dette ikke er sammenlignbart med vanlig arbeidstid under ferien. Når arbeidsgiver skal foreta lønnstrekk for tjenesteplan i juni, må de derfor forholde seg til det faktiske uttaket av ferie.

Spekter er enig med Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund om at trekket som gjøres i juni skal basere seg på «lønn for vanlig arbeids-tid», dvs. lønn etter ordinær arbeidsplan ellers i året. Dersom lønn i juni avviker fra vanlig månedslønn, må det være rutiner for å fange opp dette slik at feiretrekket blir korrekt. Helse-foretak som har praktisert dette på annen måte, må endre praksis.