Bedre brukeropplevelse og helsetilstand

Digital hjemmeoppfølging har som formål å gi bedre brukeropplevelse og bedre helsetilstand for brukerne av tjenesten. Ettersom det ofte er utfordrende å tallfeste og verdsette slike virkninger, inngår de ofte som ikke-pris-satte virkninger i et samfunnsøkonomisk rammeverk, der man synliggjør betydningen og omfanget av virkningen ved bruk av den såkalte pluss-minusmetoden (Direktoratet for økonomistyring, 2018). Manglende mulighet for prissetting av nytte og kostnader betyr ikke at disse effektene har en begrenset samfunnsøkonomisk betydning.

Innen visse samfunnsområder, som helsetiltak, er det nettopp ikke-prissatte nyttevirkninger man ønsker å utløse, og det er helheten av prissatte og ikke-prissatte virkninger som må legges til grunn for beslutningsformål.

Vi bemerker at vurderinger av ikke-prissatte effekter ikke nødvendigvis hviler på rene kvalitative vurderinger.

Bak vurderingen av ikke-prissatte effekter ligger kvantitative indikatorer som understøtter vurderingen. Ofte er det slik at volumkomponenten (omfanget) kan beregnes kvantitativt, mens verdien (betydningen) av en effekt kan være vanskelig å prissette eller være ukjent. Ulike informasjonskilder kan brukes i fastsettelsen av virkningenes betydning for samfunnet. Utgangspunktet er hvilken samfunnsøkonomisk betydning virkningene av et tiltak har for den aktuelle målgruppen.

Innenfor pluss-minusmetoden vurderes ikke-prissatte virkninger etter betydning og omfang som gir en samlet kon-sekvens for samfunnet. Alle alternativer, i dette tilfellet digital hjemmeoppfølging, sammenlignes med nullalterna-tivet, i denne sammenheng dagens praksis for de ulike brukerne (målt ved kontrollgruppen i utprøvingen). Vi har lagt til grunn en ni-delt skala (Tabell 5-11), der mest positive konsekvens beskrives med fire plusstegn (+ + + +), nøytral konsekvens (ingen endring fra nåsituasjonen) beskrives med null (0), og mest negative konsekvens beskri-ves med fire minustegn (÷ ÷ ÷ ÷).

Tabell 5-11 Konsekvensmatrise ikke-prissatte virkninger

Betydning

Liten Middels Stor

Omfang

Stort, positivt omfang ++ +++ ++++

Middels, positivt omfang + ++ +++

Lite, positivt omfang 0 + ++

Intet omfang 0 0 0

Lite, negativt omfang 0 ÷ ÷÷

Middels, negativt omfang ÷ ÷÷ ÷÷÷

Stort, negativt omfang ÷÷ ÷÷÷ ÷÷÷÷

Kilde: DFØ

5.8.1 Brukeropplevelse

Bedre brukeropplevelse er som tidligere nevnt et effektmål for utprøvingen av digital hjemmeoppfølging, og handler om pasientens samlede opplevelse i møte med helsetjenesten. Den samlede brukeropplevelse påvirkes av en rekke forhold, herunder i hvilken grad behandlingen fører til økt mestring og forståelse av egen sykdom, i hvilken grad pasienten opplever at å være fornøyd med oppfølgingen av egen helse, samt i hvilken grad pa-sienten opplever å ha mulighet til å medvirke i eget behandlingsopplegg. Tabell 5-12 oppsummerer de ulike dimensjonene av brukeropplevelse, samt betydning, omfang og konsekvens av digital hjemmeoppfølging tilknyt-tet hver dimensjon. I det følgende beskriver vi hver dimensjon og hvilke vurderinger som ligger til grunn for pluss-minusanalysen.

Tabell 5-12 Oppsummering av virkninger på brukeropplevelse

Virkning Betydning Omfang Konsekvens

Trygghet og mestring Stor Middels, positivt +++

Fornøydhet med oppfølging av egen helse Middels Lite, positivt ++

Brukermedvirkning Liten Lite, positivt +

Analyse UiO, Oslo Economics og NSDM.

Betydningen av god brukeropplevelse

Trygghet, samt opplæring i og mestring av egen sykdom er viktig for å skape best mulig livskvalitet for pasi-entene, særlig ved kronisk sykdom. Pasienter med god innsikt i egen sykdom vil trolig i større grad etterspørre og motta helsehjelp som er godt tilpasset deres behov, noe som videre gir et godt grunnlag for større grad av mestring av egen sykdom. Økt informasjon (f.eks. måleverdier og betydningen av disse) bidrar til økt læring og forståelse av egen sykdom, noe som igjen kan bidra til bedre treffsikkerhet, mer effektiv helsehjelp og bedre ressursutnyttelse. Videre vil pasienter med god kunnskap om egen sykdom i større grad være i stand til å iverk-sette riktige egentiltak ved en forverring av helsetilstanden. Det er trolig slik at både fysisk og psykisk helse kan påvirkes positivt av økt mestring av egen sykdom, særlig ved at mestring bidrar til en mer stabil helsetilstand.

Mestring av egen sykdom vil trolig også føre til økt trygghet, ved at pasienten opplever å ha bedre kontroll over egen helsetilstand. Forskningslitteraturen viser også at tiltak som bidrar til læring og mestring kan være en effektiv måte å kutte kostnader i helsetjenesten (Stenberg, et al., 2018). På bakgrunn av dette vurderer vi at trygghet og mestring av egen sykdom har stor betydning for målgruppen for digital hjemmeoppfølging.

At en pasient opplever å være fornøyd med oppfølgingen av egen helse er viktig både for enkeltpersonene det gjelder og for samfunnet som helhet. Dersom pasienten ikke opplever å være fornøyd, kan pasientens tillit til det offentlige helsevesenet svekkes, noe som kan tenkes å ha flere negative effekter. For enkelte pasienter kan redusert tillit til det offentlige helsevesenet føre til at terskelen for å oppsøke helsetjenesten for å motta nødven-dig helsehjelp øker, noe som trolig vil ha negative konsekvenser for pasientens helse. Redusert tillit kan også føre til at brukerne ikke stoler på medisinskfaglige vurderinger, som igjen kan føre til unødvendig ressursbruk ved at brukerne oppsøker andre fagpersoner for å få en andre eller tredje vurdering. Hvor fornøyde pasienter opple-ver å være påvirkes blant annet av hvor tilgjengelig helsetjenesten oppleves. Befolkningen skal ha lik tilgang til

gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, og helsetjenesten skal oppleves som tilgjengelig både for pasienter og pårørende. Tilgjengelighet kan komme til uttrykk gjennom for eksempel ventetid på konsultasjon, i hvilken grad helsetjenesten fanger opp svake etterspørrere, eller sim-pelthen hvor enkelt det er for en pasient å finne frem til hvem vedkommende bør kontakte vedrørende et helse-relatert problem. På bakgrunn av dette vurderer vi at fornøydhet med oppfølgingen av egen helse har middels betydning for målgruppen for digital hjemmeoppfølging.

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som gir brukeren rett til å medvirke når det gjelder undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud (Helsedirektoratet, 2017). Det er pasienten som kjenner egen helse best, og det å involvere pasienten ved gjennomføringen av helsehjelpen vil kunne bidra til økt måloppnåelse av behand-lingsopplegget. Helse- og omsorgstjenestene skal derfor legge til rette for at pasienter og brukere i større grad tas med på beslutninger som omhandler dem (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Medvirkning gir også pasienten en følelse av at det vedkommende mener om egen helsesituasjon har en betydning. Dersom pasienten kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, kan det bidra til økt selvbilde og styrket motivasjon.

Dette vil videre kunne bidra positivt til pasientens bedringsprosess, og slik ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan fravær av medvirkning og trygghet forsterke hjelpeløsheten mange pasienter opplever. Brukermedvirkning kan være særlig viktig for personer i målgruppen for digital hjemmeoppfølging, ettersom de ofte har kroniske sykdommer og store og sammensatte behov, som krever tett oppfølging av sykdommen i hverdagen. Ved å selv kunne medvirke til eget behandlingsopplegg, er det enklere å finne motivasjon til å egenbehandling. Brukermed-virkning vurderes likevel som mindre viktig sammanelignet med de øvrige dimensjonene, og på bakgrunn av dette vurderer vi det dithen at brukermedvirkning har liten betydning for målgruppen for digital hjemmeoppføl-ging.

Å være pårørende til en person med kronisk sykdom kan være krevende. Det kan blant annet innebære et kre-vende omsorgsansvar, samt en vedvarende frykt for å miste en nærstående. Nærmeste pårørende har ofte en viktig rolle når det gjelder å støtte og motivere pasienten, og involvering av pårørende i behandling og oppføl-ging er derfor viktig både av hensyn til pårørende og pasienten. Videre er et forutsigbart og åpent samarbeid med helsetjenesten sentralt for pårørendes opplevelse av trygghet. Pårørendes medbrukeropplevelse er følgelig også en viktig del av brukermedvirkning.

Virkningen av digital hjemmeoppfølging på brukeropplevelse

Sett opp mot nullalternativet vurderes digital hjemmeoppfølging å påvirke pasientens trygghet og mestring av egen sykdom i middels positivt omfang sett opp mot nullalternativet. Som vist i kapittel 4 indikerer våre forelø-pige analyser at brukere av digital hjemmeoppfølging opplever å ha bedre kontroll over sin helse seks måneder etter inklusjon, sammenlignet med pasientene i kontrollgruppen. Dette indikerer at digital hjemmeoppfølging kan ha en positiv effekt på brukernes opplevede helse. Videre finner vi indikasjoner på at digital hjemmeoppfølging fører til at brukerne får en bedre forståelse av kroppens signaler og symptomer. Funn fra intervjuer med brukere av digital hjemmeoppfølging tyder også på at enkelte brukere opplever økt mestring og bevissthet om egen hel-setilstand etter at de startet med digital hjemmeoppfølging, både fordi tilbakemeldingene fra oppfølgingstje-nesten bidrar til økt læring, men også fordi inklusjon til tjeoppfølgingstje-nesten har ført til at flere brukeredeltakere har brukt tid på å lese seg opp på egen sykdom. Når det gjelder hverdagsplanlegging finner vi imidlertid ingen indika-sjon på at den opplevde bedringen i helsetilstand fører til at brukerne opplever at det blir enklere å planlegge hverdagen eller å realisere evner eller mål. Funn fra intervju med brukere av tjenesten tyder likevel på at digital hjemmeoppfølging kan ha en effekt på hverdagsplanlegging. Det var blant annet flere brukere som oppga at de opplevde at digital hjemmeoppfølging førte til at de syntes det var enklere å gjennomføre aktiviteter i hver-dagen, for eksempel i form av turer på hytta. Videre oppgir 64 prosent av brukerne at registreringer via nett-brettet gjør at de føler seg tryggere i hverdagen. Dette stemmer overens med funn fra intervjuer med brukere av digital hjemmeoppfølging (se delrapport I). Flere av brukerne vi intervjuet oppga at de opplevde at tjenesten ga dem økt trygghet i hverdagen. Dette ble blant annet begrunnet med at det oppleves som en trygghet at oppfølgingstjenesten følger med på sykdommen, men også fordi målingene kan vise at helsetilstanden er på et normalt nivå på dager hvor brukeren selv følte seg dårlig.

Sett opp mot nullalternativet vurderes digital hjemmeoppfølging å påvirke pasientens fornøydhet med oppføl-ging av egen helse i lite, positivt omfang. Våre foreløpige analyser indikerer at pasienter som mottar digital hjemmeoppfølging er mer fornøyd med oppfølgingen av sin helse, seks måneder etter inklusjon, enn det pasien-tene i kontrollgruppen er (63 prosent i tiltaksgruppen var fornøyde sammenlignet med 44 prosent i kontrollgrup-pen). Videre oppgir flere av brukerne som mottar digital hjemmeoppfølging i intervjuer at de er svært fornøyde med den personlige relasjonen de har med oppfølgingstjenesten. Brukerne forteller at de opplever trygghet ved at noen de vet hvem er følger med på deres helsetilstand og gir rask tilbakemelding på spørsmål. Flere brukere

oppgir også at de synes meldingsfunksjonen er et fint verktøy for å kommunisere med oppfølgingstjenesten når de har spørsmål som ikke haster, da denne kommunikasjonsformen oppleves som en enkel og «lavterskel» måte å få kontakt på. Gjennom oppfølgingstjenesten virker det følgelig som om brukerne i tiltaksgruppen opplever at helsetjenesten har blitt mer tilgjengelig. Disse funnene tyder på at digital hjemmeoppfølging kan ha en positiv effekt på pasientenes fornøydhet med oppfølgingen av egen helse, men størrelsesordenen er foreløpig usikker.

Totalt sett finner vi foreløpig ingen effekt av digital hjemmeoppfølging på brukermedvirkning. Som vist i delka-pittel 4.2.3 indikerer våre foreløpige analyser at det ikke er noen statistisk signifikant forskjell når det gjelder i hvilken grad pasientene i tiltaks- og kontrollgruppen føler at de har mulighet til å medvirke i egen behandling.

Likevel vurderer vi at digital hjemmeoppfølging kan ha en liten, positiv effekt på brukermedvirkning, ettersom tjenesten i seg selv legger opp til at brukeren kan være delaktig i eget behandlingsopplegg gjennom egenbe-handlingsplan. I tillegg kan bedre oversikt over egen helse og økt helsekompetanse gi et bedre grunnlag til å medvirke til oppfølgingen av egen helse.

5.8.2 Fysisk og psykisk helse

Tilsvarende som for brukeropplevelse, er bedre fysisk og psykisk helse et viktig effektmål for utprøvingen av di-gital hjemmeoppfølging. Bedre fysisk helse kan tolkes som helse i form av et funksjonsbegrep, som gangfunksjon, personlig stell og evne til å gjennomføre dagligdagse gjøremål og lignende. Bedre psykisk helse omfatter for eksempel velbefinnende, mestring, og realisering av evner og mål.

Virkningen av digital hjemmeoppfølging på pasientens fysiske og psykiske helse

God og stabil helse er viktig for å skape et godt liv (Nes, et al., 2018). I tillegg er det utfordrende og ressurs-krevende å leve med dårlig helse. Selv om det er ventet at de aller fleste av pasientene som er inkludert i utprø-vingen, vil få dårligere helsetilstand over tid, kan likevel digital hjemmeoppfølging bidra til at forverringen i hel-setilstand går saktere enn den ellers ville gjort. Tilgang til målinger og dialog med pasienten kan gi oppfølgings-tjenesten og pasientens fastlege et bedre bilde av pasientens helsesituasjon. Dette kan gjøre det mulig å fange opp endringer i helsetilstand på et tidligere tidspunkt, samt mulighet for å foreslå nødvendige medikamentelle tiltak eller andre tiltak som kan bidra til å redusere risiko for forverring. Digital hjemmeoppfølging kan således bidra til en mer stabil helsetilstand og også bedre opplevd helse for pasienten. Hva som oppleves som god helse kan imidlertid variere fra person til person. For noen kan det å ha en god helse bety at man er frisk og sykdomsfri, mens for andre kan det bety at man til tross for sykdom opplever å ha et godt liv. En bedret helse kan endre pasientens behov for helsetjenester, samt øke pasientens livskvalitet. Dersom endringen kommer i form av reduksjon i samlet behov for helsetjenester vil tiltaket over tid kunne gi dempet vekst i de samlede utgiftene til helse- og omsorgstjenester.

Som tidligere nevnt finner vi en økning i antallet normale hjemmemålinger både for KOLS- og diabetespasienter, men denne økningen er ikke signifikant. De kommunale prosjektlederne, ansatte i oppfølgingstjenesten og enkelte fastleger oppgir imidlertid i intervjuer at de mener digital hjemmeoppfølging gir mulighet til å oppdage en for-verring av brukernes helsetilstand i en tidligere fase enn ellers, og at dette kan bidra til å forhindre akutte inn-leggelser (se delkapittel 4.3.1). Oppfølgingstjenesten fortalte i intervju at mange av brukerne tidligere har ven-tet for lenge med å kontakte lege når de har blitt dårligere, og det har ført til at det har vært vanskelig å unngå innleggelser. Når det gjelder deltakernes opplevde helsetilstand virker det imidlertid ikke som om digital hjemmeoppfølging har hatt noen effekt på brukerne innen seks måneders oppfølgingstid. Som vist i delkapittel 4.3.1 finner vi ingen signifikant forskjell mellom hvordan tiltaks- og kontrollgruppen vurderer egen helsetilstand seks måneder etter inklusjon.

Det virker rimelig å anta at økt mestring av egen sykdom og bedre opplevd helsetilstand kan påvirke pasientens psykiske helse positivt, blant annet i form av mindre engstelse og en mer positiv innstilling til livet. Videre kan oppfølgingen fra og kontakt med oppfølgingstjenesten trolig føre til at enkelte pasienter, særlig de som lever alene, føler seg mindre ensomme. Mange med kroniske lidelser utvikler også med psykiske lidelser, som depre-sjon og angst, og tiltak som kan bidra til bedre psykisk helse for pasientene er således viktig. Siden et av målene med digital hjemmeoppfølging er redusert eller mindre kostnadskrevende bruk av kommunale helse- og omsorg-tjenester er det likevel også mulig at tjenesten for noen vil kunne føre til økt ensomhet, ved at pasientens kontakt med fastleger og/eller hjemmetjenesten reduseres.

Som vist i delkapittel 4.3.4 finner vi at deltakerne i tiltaksgruppen er mindre engstelige enn deltakerne i kontroll-gruppen, seks måneder etter inklusjon. Videre finner vi også at det har vært en signifikant ulik utvikling når det gjelder i hvilken grad deltakerne i de ulike gruppene oppgir å føle seg ensomme. Og selv om deltakerne i begge grupper synes å være mer ensomme seks måneder etter inklusjon, har utviklingen vært mindre negativ i

tiltaksgruppen. Forskjellene er imidlertid moderate. Våre analyser indikerer også at deltakerne i tiltaksgruppen opplever å være mer fornøyd med livet seks måneder etter inklusjon, sammenlignet med deltakerne i kontroll-gruppen (se kapittel 4.3.4).

Som nevnt tidligere kan digital hjemmeoppfølging også bidra til å gi pasientene bedre kunnskap og forståelse for egen helsetilstand og sykdom. Økt mestring av egen sykdom vil trolig kunne ha positiv effekt på pasientens helse, blant annet gjennom at pasienten selv blir flinkere til å gjennomføre tiltak som er gunstig for helsen, som fysisk aktivitet. Videre er pasientens egenbehandlingsplan utformet med tiltak som oppfordrer pasienten til å holde seg fysisk aktiv, i tillegg til at oppfølgingstjenesten også oppfordrer til dette gjennom regelmessig kontakt med pasienten. Regelmessig fysisk aktivitet eller trening gir overskudd i hverdagen og har mange positive effek-ter på både fysisk og psykisk helse. Som vist i delkapittel 4.3.1 finner vi ingen forskjeller når det gjelder hvor hyppig deltakerne i de ulike gruppene driver med fysisk aktivitet eller i hvilken grad de opplever å ha et sunt kosthold. I intervjuer med brukere av digital hjemmeoppfølging er det likevel enkelte som melder om at tjenesten har hjulpet dem til å bli mer aktive i hverdagen. Det er blant annet flere som oppgir at det at oppfølgingstjenes-ten følger med på brukernes helsetilstand, også motiverer brukerne til å gjøre en egeninnsats.

Unngått forverring av helserelatert livskvalitet

I perioden fra oppstart til og med 6 måneders oppfølgingstid rapporterte deltakerne i utprøvingen en nedgang i helserelatert livskvalitet, både i tiltaks- og kontrollgruppen. For deltakere i tiltaksgruppen ble gjennomsnitts-verdi for helserelatert livskvalitet redusert med 0,02 (fra 0,64 til 0,62), mens gjennomsnittsgjennomsnitts-verdi for helserelatert livskvalitet for deltakere i kontrollgruppen ble redusert med 0,066 (fra 0,685 til 0,619). Dette tilsvarer en abso-lutt forskjell på 0,046. Omregnet til kvalitetsjusterte leveår tilsier dette at personer i tiltaksgruppen unngår et tap tilsvarende 0,0115 kvalitetsjusterte leveår¹, dersom man legger til grunn at endringen i helserelatert livskvalitet faller lineært fra 0 til 6 måneder. Selv om forskjellen i helserelatert livskvalitet i vår effektanalyse ikke var signi-fikant (p-verdi = 0,275), har vi likevel inkludert denne forskjellen for å synliggjøre en, etter vår vurdering, sann-synlig helsegevinst ved digital hjemmeoppfølging.

I veiledere for helseøkonomiske og samfunnsøkonomiske analyser benyttes ulike anslag for verdien av et leveår, og varierer blant annet med om tiltaket er et helsetiltak eller et sektorovergripende tiltak (det vil si at tiltaket gir virkninger utover helsesektoren), samt om man inkluderer produksjonstap eller ikke. For eksempel foreslår Helse-direktoratet å benytte et anslag på verdien av et kvalitetsjustert leveår i samfunnsøkonomiske analyser på 1,6 eller 1,4 millioner kroner, med eller uten produksjonstap (Helsedirektoratet, 2018; Helsedirektoratet, 2020). Når det gjelder helseøkonomiske analyser, anfører Magnussen-utvalget at verdien av et kvalitetsjustert leveår av-henger av sykdommens alvorlighet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015), der verdien anslås til mellom 275 000 kr (for sykdommer med lav alvorlighet) til 825 000 kr (for sykdommer med høy alvorlighet). Digital hjemmeoppfølging retter seg mot ulike brukere med ulike sykdommer og tilhørende varierende alvorlighetsgrad.

Brukernes sykdommer er alvorlige, men alderen tilsier at brukergruppen faller i de lavere deler av intervallet 275 000 – 825 000. Basert på en samlet vurdering av disse anbefalingene, legger vi til grunn et beste anslag for verdien av et kvalitetsjustert leveår tilsvarende 700 000 kr, med et lavt anslag på 400 000 kr og høyt an-slag tilsvarende 1,4 millioner kroner.

Dersom vi legger disse anslagene til grunn, utgjør verdien av å unngå å tape 0,0115 kvalitetsjusterte leveår per halvår 8 050 (4 600 – 16 100) kroner per bruker som følges opp i 6 måneder.

5.8.3 Samlet vurdering av brukeropplevelse og helsetilstand

Samlet sett virker de viktigste ikke-prissatte virkningene av digital hjemmeoppfølging å være økt trygghet og mestring av egen sykdom for brukerne, mindre ensomhet og engstelse, og til dels økt fornøydhet med oppføl-gingen av egen helse. Når det gjelder brukernes opplevde medvirkning vurderes tiltaket imidlertid, så langt i utprøvingen, å ha liten påvirkning. Tiltaket vurderes også så langt å ha en liten positiv innvirkning på brukernes fysiske helse, og bidrar til å unngå tap av kvalitetsjusterte leveår.

1 Verdien er beregnet med utgangspunkt i absolutt forskjell mellom tiltaks- og kontrollgruppe i helserelatert livskvalitet tilsva-rende 0,046. Dersom man antar at endring i helserelatert livskvalitet skjer lineært i perioden 0 til 6 måneder, ganges for-skjellen med 0,5. For å regne om til kvalitetsjusterte leveår må man multiplisere helserelatert livskvalet med antall år, her 0,5 år. Tiltaksgruppen unngår altså et tap i kvalitetsjusterte leveår tilsvarende 0,046 * 0,5 * 0,5 = 0,0115 kvalitetsjusterte le-veår.