Bakgrunn – Hvorfor studere bildeling i Bergen?

Dette kapittelet tar for seg bakgrunnsopplysninger om Bergen og hvorfor det kan være interessant å studere bildeling i Bergen. Overordnete forhold som samfunnsendringer, bystruktur, befolkning og areal – og transportpolitikk har en direkte påvirkning på Bildeleringens aktiviteter. Man kan si at Bildeleringen hadde ikke eksistert i Bergen hvis ikke rammene og infrastrukturen hadde lagt til rette.

Bergen kommune har 271 000 innbyggere og innen 2040 vil dette stige til 331 000 innbyggere (middel nasjonalvekst)(Statistikkbanken, 2015c). Det er naturlig at dette vil øke areal – og transportbehovet i fremtiden. Topografien gjør at Bergensdalen er utsatt for forurensning, fordi Bergen er omkranset av høye fjell. Dette har i årevis bidratt til det såkalte «giftlokket» over Bergen sentrum (Esau, 2011). Utformingen av en ny areal – og transportpolitikk med ulike strategier er satt inn for å begrense trafikkvekst og klimautslipp, blant annet gjennom Bergensprogrammet.

Bergensprogrammet er en plan for gjennomføring av samferdselsprosjekter i Bergen.

Programmet omfatter ulike kategorier innen transportsektoren som blant annet kollektivtiltak, gang og sykkelveger, miljøprosjekter med mer. Bergensprogrammet følger naturligvis etter de nasjonale målene om reduksjon i klimagassutslipp og at den forventede persontransportveksten skal tas av kollektiv, sykkel og gange. (Bergen Kommune, 2013). Kampanjer som fronter holdningsendringer i forhold til å reise med andre miljøvennlige transportmetoder er brukt for å endre befolkningens reisevaner. Bergen kommune har som mål å redusere biltrafikken med 10 prosent innen 2020 I en reisevaneundersøkelse (figur 2) fra 2013 laget for Bergensprogrammet ser man en markant nedgang i reisemetode som bilfører, samtidig som at flere går eller reiser kollektivt. De øvrige kategoriene som syklister og bilpassasjerer har en liten nedgang. På tross av dette blir nesten halvparten av turene fortsatt foretatt av bil. Likevel er det vært å nevne at antall kollektivreiser har økt fra 27 000 til 40 000 fra 2010-2015, hvorav 10 000 av dem er foretatt av Bybanen som ble etablert i 2010. Det satses tungt på Bybanen som nå strekker seg helt fra Bergen sentrum til Birkelandsskiftet. I 2017 kommer dem til Flesland og den er planlagt i fremtiden å utvides til både Åsane og Fyllingsdalen, som er to store bydeler utenfor sentrum. Bergen kommunes byutvikling skal være et produkt av et bedre samarbeid mellom Bergensprogrammets aktiviteter og kommuneplanens arealdel. Fortetting langs

6

knutepunkter og bydelssentre er en viktig prioritet for Bergen kommune, særlig langs Bybanens trasé (Bergen Kommune, 2015).

Det nevnes i liten grad bildeling i Bergensprogrammet som en alternativ løsning som transportmetode (Bergen Kommune, 2015). I den forbindelse kan denne studien bidra med kunnskap på dette område. Likevel er grunn til optimisme på denne fronten allikevel. I Bergen kommunes nye klima og energihandlingsplan Grønn strategi har bildeling og delt mobilitet fått et større fokus. Bildeling og spesielt samkjøring skal tilrettelegges og fremmes som alternative transportmetoder. Autonome kjøretøy er også nevnt her som en mer langsiktig plan, hvor studier viser at man kan klare seg med bare 10 prosent av veikapasiteten og parkeringsareal.

Blant annet ønsker man å redusere bompenge – og parkeringssatser for å registrere samkjørere.

Synlige samkjøringsholdeplasser og god informasjon til dem som vurdere dette alternativet er også nevnt. For bildelingsordninger blir det å prioritere ladestasjoner og sette av tilstrekkelig parkeringsplasser i sentrale strøk. Bysykkelordning er også vurdert etablert som strekker seg ut over et større område enn selve bykjernen. For å samordne transportmetodene skal mobilitetspunkter fungere som en felles plattform for bildeling, sykkelparkering med tak, elbil ladestasjoner og samkjøringsholdeplasser. Til slutt skal Bergen kommune fase ut alle fossile kjøretøyer til nullutslippskjøretøyer, som vil skje gradvis frem mot 2050 (Bergen Kommune, 2016: :14-33)

Hovedreisemåte i Bergen kommune 2008 RVU og 2013 RVU

2008 2013

7 Byer har ofte et høyere utdanningsnivå og gjennomsnittsinntekt enn rurale områder. En studie av Transportøkonomisk institutt viser at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og bilbruk. Jo høyere utdanningsnivå jo lavere bilbruk. Bergen har et høyt utdanningsnivå i norsk målestokk. Inntektsnivået i Bergen er i nærheten av gjennomsnittet i Norge (Hald et al., 2012).

I denne forbindelsen kan det være interessant å se utdanningsnivå og inntektsnivå, og se hvordan dette kan sammenlignes med andelseierne i Bildeleringen.

Bilbestanden i Bergen kommune sank etter 2009, men har siden hatt en liten økning (tabell 1).

Likevel er antall kjøretøy 454 kjøretøy per 1000 innbyggere som er under landsgjennomsnittet.

Man ser en kraftig økning i antall elbiler i kommunen, og trenden er ventet å fortsette. Statlig incentiver er grunnen til økningen her. Biler bidrar sterkt til forurensning og er svært arealkrevende med tanke på parkering og arealbehov. En lavest mulig bilbestand er da ønskelig, og bildeling kan her bidra til en bedre utnytelse av bilparken. Som vil ha positive ringvirkninger både når det gjelder klimautslipp og arealbruk. Økt bruk av elbiler kan også komme bildeling til gode, da med tanke på ytterligere lavere klimautslipp.

Tabell 1 : Bilbestand og folkemengde i Bergen kommune mellom 2000-2015 (Statistikkbanken, 2015b, Statistikkbanken, 2015c)¹.

Bergen kommune har satt seg et ambisiøst overmål om at transportsektoren skal bli fossilfri innen 2050. Klimautslippene skal allerede være halvert innen 2030. Biltrafikken skal reduseres med 10 % innen 2020 og 20 % innen 2030. Bergen kommune skal gjennom en samordnet klimavennlig areal – og transportplan bidra til fortetting og utvikling av infrastruktur, tilrettelegge for miljøvennlig transportmetoder slik som gange, sykkel, kollektivtransport og delt mobilitet. Bergen kommune ønsker å endre reisevanene til folk ved å tilrettelegge for miljøvennlige transportmetoder. Det skal gjøres ved å tilrettelegge i trafikken for

1 Bilbestanden gjelder varebiler og personbiler. Tabellen er egenprodusert.

8

kollektivtransport og biler med passasjerer i kollektiv/sambruksfelt. Eventuell utbygging av veikapasitet skal støtte opp under dette, med mindre man bygger ringveier som leder trafikken vekk fra sentrum. Virkemidlene for å få ned biltrafikken blir tidsdifferensierte bompenger i rushtrafikken morgen/kveld. Miljødifferensierte bompenger på dager med dårlig luft og lavutslippssoner er også andre virkemidler som kan bli innført (Bergen Kommune, 2016).

Mange tiltak og prosjekter er gjennomført i Bergensprogrammet, og man begynner så smått å se resultatene av dette (Bergen Kommune, 2015).

Hverdagsbehovet for bil kan nok elimineres hos mange, bilen har fortsatt en viktig funksjon når det kommer til andre behov. Mange trenger bilen til ulike ærend hvor miljøvennlige transportmetoder ikke er gunstig. Bildeling kan da være et fint alternativ hvor man kan få tilgang til bil uten å eie. Med utgangpunkt i at bildeling kan bidra til et bærekraftig transportsystem, tar dette prosjektet for seg en studie av Bildeleringen i Bergen. Potensiale for bildeling i et større perspektiv og hvorvidt det kan redusere bilavhengigheten som en følge av dette, skal også utforskes nærmere. På bakgrunn av dette har jeg formet problemstillingene i neste avsnitt.