Med helsevaner mener vi dagliglivsvaner som har betydning for en rekke helse- og sykdomsutfall. For ek-sempel vil daglig fysisk aktivitet av en viss varighet og intensitet forebygge diabetes type 2 og høyt blod-trykk, mens daglig sigarettrøyking øker risikoen for hjerte- og karsykdom, KOLS og lungekreft.
Flere amerikanske studier, noen av disse også store befolkningsstudier, har rettet søkelyset mot sammen-henger mellom seksuell orientering og uheldige helsevaner som bruk av tobakk og rusmidler, fedme og fysisk inaktivitet (Garofalo, Wolf et al. 1998, Cochran, Keenan et al. 2000, Diamant, Wold et al. 2000, Valanis, Bowen et al. 2000, Ryan, Wortley et al. 2001, Roberts, Dibble et al. 2003, Case, Austin et al.
2004, Burgard, Cochran et al. 2005, Gruskin and Gordon 2006, Conron, Mimiaga et al. 2010, Institute of Medicine (US) 2011, Hatzenbuehler, McLaughlin et al. 2013, Przedworski, McAlpine et al. 2014). I den norske levekårsundersøkelsen fra 2013 (Anderssen and Malterud 2013) fant vi at andelen som røykte ukentlig eller oftere, var høyest blant bifile kvinner sammenliknet med heterofile, mens andelen snusbru-kere var høyest blant lesbiske kvinner. Andelen kvinner som drakk seg tydelig beruset minst ukentlig, var høyere blant bifile kvinner enn blant lesbiske og heterofile kvinner. Det var ikke høyere andel med fedme blant lesbiske sammenliknet med bifile og heterofile kvinner.
Vi stilte deltakerne mange spørsmål om ulike helsevaner i levekårsrapporten fra 2013. Her har vi sett nærmere på tre slags helsevaner, nemlig bruk av tobakk og alkohol samt fysisk aktivitet. I tillegg har vi spurt deltakerne om høyde og vekt for å kunne beregne kroppsmasseindeks (KMI) som en indikator på forekomst av fedme blant lesbiske, bifile og heterofile kvinner.
Tobakk
En rekke nyere representative studier fra USA viser høyere andel røykere blant lesbiske og bifile kvinner sammenliknet med heterofile (Ryan, Wortley et al. 2001, Case, Austin et al. 2004, Gruskin and Gordon 2006, Gruskin, Greenwood et al. 2007, Conron, Mimiaga et al. 2010, Hatzenbuehler, McLaughlin et al.
2013, Przedworski, McAlpine et al. 2014). I europeiske studier er imidlertid ikke resultatene like konsist-ente (Sandfort, Bakker et al. 2006, Gransell and Hansen 2009, Whybrow, Ramsay et al. 2012,
Folkhälsomyndigheten 2014).
Vi spurte deltakerne om røyking og snusbruk. Figur 8.1 (neste side) viser at andelen deltakere som røykte ukentlig eller oftere, var høyest blant bifile kvinner (29%) sammenliknet med lesbiske (26%) og heterofile kvinner (22%). Etter statistisk kontroll var kun forskjellen mellom bifile og heterofile kvinner signifikant.
Forskjellene er størst når det gjelder snusbruk. En høyere andel lesbiske (26%) og bifile kvinner (19%) brukte snus ukentlig eller oftere sammenliknet med heterofile kvinner (11%). Etter statistisk kontroll var andelen snusbrukere blant lesbiske signifikant høyere enn blant bifile og heterofile kvinner.
Det var ikke signifikante forskjeller blant lesbiske og bifile kvinner angående inntekt (over/under 300 000 kroner), utdanningslengde (over/under 12 år) eller skjulthet (ingen vet) mellom dem som snuste ukentlig og de andre. For både lesbiske og bifile kvinner fant vi en signifikant aldersforskjell: Andelen per-soner under 30 år var høyere blant dem som snuste ukentlig enn blant de andre. Snusbrukerne finner vi altså særlig blant yngre lesbiske og bifile kvinner.
Figur 8.1. Røyking (ukentlig eller oftere) og snusbruk (ukentlig eller oftere). Prosentandeler.
En systematisk litteraturoversikt viste høyere andel alkoholavhengighet blant lesbiske og bifile kvinner sammenliknet med heterofile kvinner (King, Semlyen et al. 2008). Andre representative studier fra USA viser liknende funn (Case, Austin et al. 2004, Burgard, Cochran et al. 2005, Gruskin and Gordon 2006, Conron, Mimiaga et al. 2010, Green and Feinstein 2012, Hatzenbuehler, McLaughlin et al. 2013,
Przedworski, McAlpine et al. 2014), mest uttalt i form av ”binge drinking” blant bifile kvinner. I Danmark, Skottland og Sverige var andelen LHB-personer med storforbruk av alkohol (”binge drinking”) høyere enn blant heterofile (Gransell and Hansen 2009, Whybrow, Ramsay et al. 2012, Folkhälsomyndigheten 2014).
Vi spurte deltakerne om hyppighet av alkoholbruk og om grad og hyppighet av beruselse ved alkoholbruk, se figur 8.2 (neste side). Det er de to siste spørsmålene som gir best indikasjoner på skadelig alkoholbruk.
Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom lesbiske, bifile og heterofile kvinner i bruk av alkohol minst ukentlig, heller ikke etter kontroll for alder, inntekt og utdanningslengde.
Andelen bifile kvinner som drakk seg tydelig beruset minst ukentlig (16%), var signifikant høyere sam-menliknet med heterofile kvinner (8%) i vårt utvalg. Etter statistisk kontroll var andelen kvinner som drakk seg tydelig beruset minst ukentlig, høyere blant bifile enn blant lesbiske og heterofile kvinner. Bare et lite mindretall drakk seg overstadig beruset minst ukentlig (2-4%). Andelen bifile kvinner som drakk seg overstadig beruset minst ukentlig (4%), var likevel signifikant høyere sammenliknet med heterofile kvinner (2%), også etter statistisk kontroll for alder, inntekt og utdanningslengde. Lesbiske kvinner at-skilte seg altså ikke fra heterofile kvinner angående skadelig alkoholbruk. De aller fleste bifile kvinner drikker seg imidlertid verken tydelig beruset eller overstadig beruset ukentlig.
26 29 26
Røyker ukentlig eller oftere Snuser ukentlig eller oftere
LK BK HK
Figur 8.2. Alkoholbruk og beruselse. Prosentandeler. Vi har sett nærmere på gruppen av bifile kvinner som drikker seg beruset minst ukentlig. Vi sammenlik-net denne gruppen med de andre bifile kvinnene angående alder (under 30 år), inntekt (under 300 000), utdanningslengde (12 år eller mindre), singelstatus, å ha barn, fysisk aktivitet minst ukentlig, tobakksrøy-king ukentlig eller oftere, gå på utested minst ukentlig, psykiske plager (Hopkins verdi 1,75 eller mer) og skjulthet angående seksuell orientering. På seks av disse ti forholdene var det signifikante forskjeller mel-lom de bifile kvinnene som ukentlig drakk seg beruset og de andre bifile kvinnene, se figur 8.3. For bifile kvinner var verken alder, inntekt, fysisk aktivitet eller åpenhet relatert til det å drikke seg beruset minst ukentlig.
Figur 8.3. Bifile kvinner: Sammenlikning av dem som drikker seg tydelig beruset på alkohol minst ukentlig med de andre bifile kvinnene. Områdene der det var signifikante forskjeller er gjengitt.
Prosentandeler.
Vi gjorde tilsvarende analyse for lesbiske kvinner. Blant lesbiske kvinner som drakk seg tydelig beruset minst ukentlig var det signifikant flere single, flere som røykte minst ukentlig og flere som var på utested minst ukentlig sammenliknet med de andre lesbiske kvinnene.
Det var altså ingen forskjell mellom lesbiske, bifile og heterofile kvinner når det gjaldt det å drikke alkohol minst ukentlig. Flere bifile enn lesbiske og heterofile kvinner drikker seg tydelig eller overstadig beruset ukentlig, men det gjelder et mindretall. Vi fant ikke sammenheng mellom skjulthet og skadelig alkohol-bruk verken blant lesbiske eller bifile kvinner.