vært relativt lite undersøkt i norsk sammenheng. Studien belyser hvordan en gruppe
miljøengasjerte personer reflekterer rundt, og forstår et bærekraftig forbruk. Jeg har undersøkt hvilke praksiser som inngår i et slikt forbruk, og hvilke utfordringer informantene opplever når de utøver dem. Hvilken rolle verdier spiller i de bærekraftige praksisene har også stått sentralt gjennom hele analysen. Datamaterialet er basert på kvalitative intervjuer med tolv miljøengasjerte personer, som i større eller mindre grad praktiserer et bærekraftig forbruk. Et analytisk utgangspunkt for studien er at informantene opererer innenfor en refleksiv kontekst, slik Giddens forstår den, hvor man avkreves gjennomtenkte begrunnelser og svar for sine valg, men også hverdagslivet har blitt benyttet som et analytisk utgangspunkt.
Et viktig funn er at informantene praktiserer de miljøvennlige praksisene som inngår i det bærekraftige forbruket, ikke først og fremst fordi de sender noen bestemte signaler, men fordi de mener at de valgene de tar har noen bestemte konsekvenser for miljøet, og fordi de
opplever at valgene i seg selv er bedre. En rekke bidrag i den tidligere forskningen på feltet har undersøkt hvordan bærekraftige og miljøvennlige forbrukspraksiser gjerne inngår som en del av et identitetsprosjekt hos aktørene (Horton 2003, Connolly & Prothero 2008,
Heidenstrøm 2010). Denne selvidentitetskonstruerende biten av forbruket finner jeg også blant informantene i denne studien. Både forbrukspraksisene, samt kunnskap og bevissthet om miljø fremstår som sentrale elementer i informantenes selvidentitet som bærekraftige.
Samtidig er det tydelig at de valgene de tar og de praksisene de utøver i sitt hverdagsliv handler om noe mer enn bare å signalisere en bestemt identitet. For informantene er
praksisene viktige også fordi de har en oppfattet påvirkning på miljøet, eller fordi de generelt anses som bedre valg.
Funnet gir støtte til påstanden om at den grønne verdiordenen er i ferd med å tre frem i en norsk kontekst, og at de bærekraftige valgene begrunnes ut fra naturen og miljøet som en verdi. Det er likevel verdt å nevne at de gangene naturen benyttes som verdi er det ofte i relasjon til naturens nytte for mennesket. Naturen bør ivaretas fordi den skal komme til gode også for fremtidige generasjoner. Det er derfor fruktbart å se den grønne verdiordenen i relasjon til den sivile verdiordenen, hvor kollektivets velferd står sentralt som verdi. Dette understreker også at et bærekraftig forbruk inngår i en livsstil som trekker på en rekke andre verdier, som sunnhet, dyrevelferd og sosial rettferdighet, noe som samsvarer med hva Isenhour (2010) og Evans & Abrahamse (2009) finner.
Jeg skal i dette avsluttende kapittelet presentere oppgavens sentrale funn, og vise hvordan de relaterer seg til forskningsspørsmålet. Jeg sier til slutt noe om mulige veier for videre forskning.
FORSTÅELSER, UTFORDRINGER OG MENINGSFULL PRAKSIS
6.1
I det første analysekapittelet tar jeg utgangspunkt i forskningsspørsmålets første del, og undersøker hvordan informantene forstår og praktiserer et bærekraftig forbruk, i tillegg til å se på hvilke verdier som er sentrale i legitimeringen av det bærekraftige forbruket. Når
informantene blir bedt om å beskrive fenomenet presenterer de en delvis sammenfallende fortelling, eller hva jeg har kalt et bærekraftig skript. Analysen viser at dette skriptet først og fremst inneholder en rekke praksiser som en bærekraftig forbruker skal og bør utøve, men det sier også noe om hvilke kjennetegn som knytter seg til aktøren som gjennomfører disse handlingene. Kjennetegnene ved selve aktøren handler både om hvilke motivasjoner og kunnskaper personen har, men viktigst av alt er det at personen har et engasjement og en bevissthet når vedkommende tar valg, og at personen reflekterer over alle de mulige konsekvensene av et valg.
Praksisene i det bærekraftige skriptet, hva jeg har kalt de bærekraftige kodene, kan sies å være verdirasjonelle forbruksvalg. Dette innebærer at valgene tas med utgangspunkt i noen bestemte verdier, hvor både kontekst og konsekvenser for andre mennesker tas i betraktning når man tar en beslutning. Av mulige bærekraftige praksiser er det særlig noen som
praktiseres og fremheves av informantene: kildesortering, å kjøpe økologiske og/eller kortreiste varer, å redusere kjøttforbruket og å bruke kollektivtransport.
Begrunnelsene for det bærekraftige forbruket trekker særlig på verdiene bærekraft og miljøvennlighet, som kan knyttes til den grønne verdiordenen. Samtidig blir det også tydelig at informantene begrunner det bærekraftige forbruket ut fra den sivile verdiordenen, hvor kollektiv velferd og solidaritet er sentrale verdiprinsipper. Dette betyr at det bærekraftige skriptet trekker på noen tradisjonelle verdier, som handler om rettferdighet og likhet mellom mennesker (både nålevende og fremtidige), samtidig som det legitimeres ut fra verdier hvor ikke bare mennesket står i sentrum, men også naturen.
I det andre analysekapittelet ser jeg på de utfordringene informantene møter når de skal praktisere et bærekraftig forbruk, og hvordan disse håndteres. Det er særlig fire utfordringer som er fremtredende i datamaterialet, og som informantene reflekterer rundt: usikkerhet om hva som er det mest bærekraftige valget, hvordan man skal unngå de minst miljøvennlige
praksisene, å unngå å fremstå som annerledes og en manglende opplevelse av at det nytter å være en bærekraftig forbruker.
Den utfordrende usikkerheten er vanskelig for informantene å håndtere, og noen ganger ender de opp med å avstå fra det bærekraftige valget, for så å forsøke å begrunne dette ut fra andre verdier. Dette understreker at informantene utøver fleksibilitet i deres bærekraftige livsstil, og at de ønsker å fremstå som aktive og reflekterende forbrukere også når de ikke tar de mest bærekraftige valgene. Samtidig er noen ganger åpne om sine egne diskrepanser, og forsøker ikke alltid å legitimere eller begrunne dem. Det er særlig viktig for dem å ikke
fremstå som moraliserende, og heller ikke som perfekte bærekraftige forbrukere. Ved å vise at også de er usikre, og ikke alltid velger det mest bærekraftige alternativet, er det kanskje lettere å overbevise andre om at det å praktisere et slikt forbruk er noe alle kan klare.
Det er tydelig at informantene, til tross for en rekke utfordringer, opplever og forstår sitt eget forbruk som noe meningsfullt, og noe som gir dem en mer meningsfull tilværelse. Selv om de er usikre på klimaeffekten av praksisene, opplever de uansett valgene som bedre. De benytter seg av det handlingsrommet de har for å gjøre noen valg i sitt eget hverdagsliv, som de anser som bedre for både seg selv, de rundt en og for planeten selv.
6.1.1 VERDIER OG BEGRUNNELSER
Den ene delen av forskningsspørsmålet spør hvordan informantene begrunner et bærekraftig forbruk. Å undersøke dette har vært et gjennomgående mål i begge analysekapitlene.
Analysen har vist at informantene begrunner sine valg og standpunkter ved hjelp av en rekke ulike verdisettinger eller verdiordener (Boltanski & Thévenot 1999, 2006). Gjennom å bruke ulike verdiordener bygger også informantene opp argumentasjonen ved å vektlegge og trekke på ulike overordnede verdier.
For å begrunne det bærekraftige forbruket trekker informantene særlig på den grønne og den sivile verdiordenen. Den sivile verdiordenes overordnede verdiprinsipp er kollektiv velferd, likhet og solidaritet. Gjennom informantenes argumenter om at et bærekraftig forbruk handler om å ta ansvar for at deres forbruk ikke skal forverre miljøproblemene, og
henvisninger til solidaritet med både andre mennesker og fremtidige generasjoner, er det nettopp kollektivets velferd som står i sentrum. Men gjennom også å argumentere for viktigheten av en ivaretakelse av naturen, er det tydelig at en grønn verdiorden har resonans blant informantene. Den mest fremtredende argumentasjon bygger således på et kompromiss mellom sivile (kollektive) og grønne verdier. Dette er i overensstemmelse med hva Evans (2011) finner i sin studie. Det er relevant å peke på at de verdiordene jeg ser at informantene
trekker på i denne oppgaven, i stor grad sammenfaller med de verdiordene Evans finner at hans britiske informanter trekker på.
Når informantene møter på utfordringer tar de ofte ta valg som bryter med deres ønske om å handle etter det bærekraftig skriptet. Informantene legitimerer likevel disse bruddene på skriptet ved å trekke på andre verdiordener. For eksempel begrunner flere av informantene valget om å fly med at de må besøke familie, eller at det er noe de må gjøre gjennom jobben.
Å opprettholde sosiale relasjoner eller sitt eget rykte, sentrale verdiprinsipper i den hjemlige verdiordenen, blir i de tilfellene viktigere enn det å handle bærekraftig.
Men å trekke på andre verdiordener kan i noen tilfeller også bygge opp under de bærekraftige forbrukspraksisene. For eksempel når man velger å sykle til jobb fordi det er bedre for helsen og fordi det er bra for miljøet, eller man kjøper økologiske varer fordi man mener det er både sunnere og mer bærekraftig. Likevel er det altså den grønne og den sivile verdiordenen som står sterkest i informantenes legitimering av det bærekraftige forbruket.
VEIEN VIDERE
6.2
Jeg skal avslutte denne oppgaven med å trekke frem mulige veier for videre forskning. Denne studien er basert på data fra tolv informanter. Når en studie utføres med et så lite
ikke-representativt utvalg medfører dette at analysens konklusjoner ikke har statistisk
overføringsverdi, og heller ikke gir rom for generaliseringer. De kan likevel peke på noen mønstre, og funnene kan bidra til å belyse andre forskningsprosjekter.
En mulighet er å gjennomføre en større kvantitativ undersøkelse, hvor man undersøker hvilke verdier som anses som legitime for å begrunne bærekraftige og miljøvennlige valg i eget liv. Dette vil gi større mulighet for å teste hypotesen om fremveksten av en ”grønn”
verdiorden, og å undersøke hvilke eventuelle verdiordener som ellers gjør seg gjeldende i blant norske forbrukere. En slik studie vil også åpne for å undersøke hvorvidt og hvordan dette kan variere etter variabler som kjønn, utdannelse, bosted, inntekt og andre
sosioøkonomiske variabler. Det vil også være interessant å undersøke en gruppe ”vanlige”
forbrukere, og se om forståelsene og begrunnelsene varierer mellom dem og miljøengasjerte forbrukere.
En annen mulighet er å gå videre med å fokusere enda mer på de utfordringene som informantene møter. Dersom det er et politisk mål at forbrukere skal legge om til et mer bærekraftig forbruk, er det politisk (og ikke minst sosiologisk) interessant å forstå de rent praktiske utfordringene informantene opplever i det de forsøker å handle bærekraftig. Det kan
tenke seg at det vil være fruktbart å studere dette gjennom en kombinasjon av kvalitative (for eksempel gjennom deltakende observasjon og intervjuer) og kvantitative undersøkelser.
Dersom omleggingen til et mer bærekraftig forbruk i samfunnet generelt skal være et klimapolitisk mål, er det viktig å forstå hvordan forbrukerne selv erfarer og forstår det å praktisere et bærekraftig forbruk, og hvilke utfordringer de som opplever vanskeligst å overkomme.
L
ITTERATURLISTEBeck, Ulrich (1992). Risk society: towards a new modernity. London: Sage.
Bellika, Siri Karlsen (2014, 8. juli). "Alle er en del av problemet – og løsningen", NRK Ytring.
Lastet ned fra http://www.nrk.no/ytring/alle-er-en-del-av-klimaproblemet-1.11819120 Berg, Lisbet (2005). Kompetente forbrukere? Om forbrukervalg og forbrukerkompetanse.
Fagrapport nr. 3, SIFO. Hentet fra http://www.sifo.no/files/file63379_fagrapport3-2005.pdf
Bergskaug, Elisabeth (07. desember 2014). "Nordmenn i Europa-toppen på flyreiser", ABC Nyheter. Lastet ned fra
http://touch.abcnyheter.no/reise/2014/12/07/213304/nordmenn-i-europa-toppen-pa-flyreiser
Boltanski, Luc, & Thévenot, Laurent (1999). "The sociology of critical capacity" i European journal of social theory, 2(3), 359-377.
Boltanski, Luc, & Thévenot, Laurent (2006). On justification: economies of worth. Princeton:
Princeton University Press.
Boström, Magnus, Føllesdal, Andreas, Klintman, Mikael, Micheletti, Michele, & Sørensen, Mads (2005). Political Consumerism: Its Motivations, Power, and Conditions in the Nordic Countries and Elsewhere. København: Nordisk ministerråd.
Bourdieu, Pierre (1990). The logic of practice. Stanford: Stanford University Press.
Brown, Keith R. (2011). "Interaction ritual chains and the mobilization of conscientious consumers" i Qualitative sociology, 34(1), 121-141.
Brown, Keith R. (2013). Buying into fair trade: culture, morality, and consumption. New York University: NYU Press.
Brusdal, Ragnhild, & Frønes, Ivar (2010). "Forbrukere og forbrukersamfunn". Ivar Frønes &
Lise Kjølsrød (red.), i Det norske samfunn (6 utg., s. 327-345). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Buttel, Frederick H. (1987). "New directions in environmental sociology" i Annual review of sociology, 465-488.
Catton, William, & Dunlap, Riley (1978). "Environmental sociology: a new paradigm" i The American Sociologist, 41-49.
Connolly, John, & Prothero, Andrea (2003). "Sustainable consumption: consumption, consumers and the commodity discourse" i Consumption, Markets and Culture, 6(4), 275-291.
Connolly, John, & Prothero, Andrea (2008). "Green Consumption: Life-politics, risk and contradictions" i Journal of Consumer Culture, 8(1), 117-145.
Dalen, Hanne Marit, & Halvorsen, Bente (2011). Gender differences in environmental related behaviour. Rapport 38/2011, SSB. Hentet fra
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/181181/rapp_201138_en.pdf?seq uence=1&isAllowed=y
Dunlap, Riley E., & Catton, William R. (1979). "Environmental sociology" i Annual Review of Sociology, 243-273.
Engelstad, Fredrik (2010). "Rom med utsikt. Om å studere samfunnets toppsjikt. ". Dag Album, Marianne Nordli Hansen, et al. (red.), i Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. (s. 173-188). Oslo: Universitetsforlaget.
Evans, David (2011). "Consuming conventions: sustainable consumption, ecological citizenship and the worlds of worth" i Journal of Rural Studies, 27(2), 109-115.
Evans, David, & Abrahamse, Wokje (2009). "Beyond rhetoric: the possibilities of and for
‘sustainable lifestyles’ " i Environmental Politics, 18(4), 486-502.
Fog, Jette (2004). Med samtalen som udgangspunkt: det kvalitative forskningsinterview (2 utg.). København: Akademisk Forlag.
Freegan.info (2014). "What is a Freegan". Hentet fra http://freegan.info/ (tilgjengelig 16. mars 2015).
Frønes, Ivar (2001). Handling, kultur og mening. Bergen: Fagbokforlaget.
Gatersleben, Birgitta, Murtagh, Niamh, & Abrahamse, Wokje (2014). "Values, identity and pro-environmental behaviour" i Contemporary Social Science, 9(4), 374-392.
Giddens, Anthony (1996). Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag.
Gullestad, Marianne (1989). Kultur og hverdagsliv: på sporet av det moderne Norge. Oslo:
Universitetsforlaget.
Gundersen, Dag (2009). "Veganer". Store Norske Leksikon. Hentet fra https://snl.no/veganer (tilgjengelig 16. mars 2015).
Gupta, Shruti, & Ogden, Denise T. (2006). "The attitude-behavior gap in environmental consumerism" i APUBEF Proceedings, 3(1), 199-206.
Gåsdal, Odd, & Sande, Allan (2009). Miljø og samfunn: sosiologiske perspektiver på forholdet mellom mennesker, naturen og de menneskeskapte miljøproblemene. Oslo:
Cappelen akademisk.
Halkier, Bente (1999). Miljø til daglig brug – forbrugernes erfaringer med miljøhensyn i hverdagen. Frederiksberg: Forlaget Sociologi.
Heidenstrøm, Nina (2010). Bærekraftig livsstil. En studie av miljøverneres hverdag.
Fagrapport nr. 2, SIFO. Hentet fra http://www.sifo.no/files/file76926_fagrapport2-2010-web.pdf
Hirsti, Kristine, & Molde, Eivind (2014, 12. april). "Kutt utslippene dine med bolig, biff og bil", NRK Nyheter. Lastet ned fra http://www.nrk.no/verden/_-kutt-i-bolig_-biff-og-bil-1.11662667
Hobson, Kersty (2002). "Competing discourses of sustainable consumption: Does
the'rationalisation of lifestyles' make sense?" i Environmental politics, 11(2), 95-120.
Holden, Erling 2005 . "En rett og to vrange…… Tre teser om miljøholdninger og husholdningenes forbruk" i Sosiologisk tidsskrift, 13(03), 261-282.
Holden, Erling 2008 . "Green’ attitudes and sustainable household consumption of enegy and transport – Six conditions that improve attitude-behaviour consistency". S. Bergmann, T. Hoff, et al. (red.), i Spaces of Mobility (s. 59-80). London: Equinox Publishing.
Horton, Dave (2003). "Green distinctions: the performance of identity among environmental activists" i The Sociological Review, 51(2), 63-77.
Haarvik Sanden, Charlotte, & Nilminie Avlesen, Siri (2009, 18. juni). "Børge lever på andres søppel", NRK. Lastet ned fra http://www.nrk.no/norge/borge-lever-pa-andres-soppel-1.6701046
Isenhour, Cindy (2010). "Building sustainable societies: A Swedish case study on the limits of reflexive modernization" i American Ethnologist, 37(3), 511-525.
Jensen, Thor Øivind (2007). "Forbruk og identitet". Morten William Knudsen & Gerhard Emil Schjelderup (red.), i Forbrukersosiologi. Makt, tegn og mening i
forbrukersamfunnet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Joergens, Catrin (2006). "Ethical fashion: myth or future trend?" i Journal of Fashion Marketing and Management: An International Journal, 10(3), 360-371.
Kalleberg, Ragnvald, Engelstad, Fredrik, & Malnes, Raino (2009). Samfunnsvitenskapenes oppgaver, arbeidsmåter og grunnlagsproblemer. Oslo: Gyldendal akademisk.
Kaski, Kari Elisabeth (2014, 5. juli). "Nordmenn er ikke klimaavmektige", NRK Ytring. Lastet ned fra http://www.nrk.no/ytring/nordmenn-er-ikke-klimaavmektige-1.11814449 Kollmuss, Anja, & Agyeman, Julian (2002). "Mind the gap: why do people act
environmentally and what are the barriers to pro-environmental behavior?" i Environmental education research, 8(3), 239-260.
Kvale, Steinar, & Brinkmann, Svend (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2 utg.). Oslo:
Gyldendal akademisk.
Larsen, Håkon (2013). Den nye kultursosiologien. Oslo: Universitetsforlaget.
Lidskog, Rolf, & Sundqvist, Göran (2013). Miljøsosiologi. Oslo: Gyldendal akademisk.
Macnaghten, Phil (2003). "Embodying the environment in everyday life practices" i The sociological review, 51(1), 63-84.
Methi, Nina (2000). Miljøvernets plass i hverdagslivet: intervjuer med utvalgte forbrukere.
Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.
Moisander, Johanna (2007). "Motivational complexity of green consumerism" i International journal of consumer studies, 31(4), 404-409.
Renovasjonsetateten (2015). "Om renovasjonsetaten". Hentet fra
https://http://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/etater-og-foretak/renovasjonsetaten/ (tilgjengelig 15. april 2015).
Sandvik, Siv, & Bærug, Sunniva Ottersen (2014, 1. juli). "Norske forbrukere føler
klimaavmakt", NRK Nyheter. Lastet ned fra http://www.nrk.no/norge/klimaavmakt-blant-forbrukere-1.11807823
Schwartz, Barry (2004). The paradox of choice: Why more is less. New York:
Ecco/HarperCollins Publishers.
Silverman, David (2001). Interpreting Qualitative Data: Methods for analysing Talk, Text and Interaction (2 utg.). London: Sage.
Skarpenes, Ove, & Hestholm, Roger Ivan (2007). "Den "nye" franske pragmatikken" i Sosiologisk Årbok, 1-2 (2007), 63-94.
Spaargaren, Gert (2003). "Sustainable consumption: a theoretical and environmental policy perspective" i Society & Natural Resources, 16(8), 687-701.
Spaargaren, Gert (2011). "Theories of practices: Agency, technology, and culture: Exploring the relevance of practice theories for the governance of sustainable consumption practices in the new world-order" i Global Environmental Change, 21(3), 813-822.
SSB (28. november 2011). "Kjønnsforskjeller i holdning til miljø betyr lite for atferd". Hentet fra
http://www.ssb.no/forskning/energi-og-miljookonomi/energi-og- miljopolitikk/kj%C3%B8nnsforskjeller-i-holdninger-til-milj%C3%B8-betyr-lite-for-atferd (tilgjengelig 17. november, 2014).
Strandbakken, Pål (1995). Bærekraftig forbruk. En teoretisk drøfting og empirisk tilnærming til diskusjonen om bæreraftig forbruk. (Rapport nr. 1, 1995). Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.
Strømsnes, Kristin (2005). "Political consumption in Norway: Who, why—and does it have any effect". Political Consumerism: Its motivations, power, and conditions in the Nordic countries and elsewhere. (s. 165-181).
Strømsnes, Kristin (2009). "Political consumerism: a substitute for or supplement to conventional political participation?" i Journal of Civil Society, 5(3), 303-314.
Tangeland, Torvald (2013). Miljøholdninger blant norske forbrukere - endringer i perioden 1993 - 2012. Prosjektnotat nr. 2. SIFO. Hentet fra
http://sifo.no/files/file78661_prosjektnotat_2-2013_web.pdf
Tangeland, Torvald (2015). Endringer i forbrukernes miljøholdninger. Prosjektnotat nr. 5. (s.
21-23). SIFO. Hentet fra http://www.sifo.no/files/file80187_prosjektnotat_nr._5-2015_-_forbrukstrender_2015_sifo-survey.pdfs
Terragni, Laura, & Jacobsen, Eivind (2006). Etisk-politisk forbruk. Eksempler på praktisk informasjonsformidling og noen forslag til hvordan myndighetene kan legge forholdene til rette. Oppdragsrapport nr. 13, SIFO. Hentet fra
http://www.sifo.no/files/file67728_oppdragsrapport_2006-13_web.pdf
Terragni, Laura, Jacobsen, Eivind, Vittersø, Gunnar, & Torjusen, Hanne (2006). Etisk-politisk forbruk. En oversikt. Prosjektnotat nr. 1, SIFO. Hentet fra
http://www.sifo.no/files/file63273_prosjektnotat_nr.1-2006_web.pdf
Terragni, Laura, & Kjærnes, Unni (2005). "Ethical consumption in Norway: why is it so low".
Magnus Boström, Andreas Føllesdal, et al. (red.), i Political Consumerism: Its Motivations, Power, and Conditions in the Nordic Countries and Elsewhere (s. 471-485). København: Nordisk ministerråd.
Thagaard, Tove (2009). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode (3 utg.).
Bergen: Fagbokforlaget.
Thévenot, Laurent, Moody, Michael, & Lafaye, Claudette (2000). "Forms of valuing nature:
arguments and modes of justification in French and American environmental disputes"
i". Michele Lamont & Laurent Thévenot (red.), i Rethinking comparative cultural sociology: Repertoires of evaluation in France and the United States (s. 229-272).
Throne-Holst, Harald (2005). Husholdningenes energibruk. Adferd, kunnskaper, holdninger og motivasjon. Oppdragsrapport nr. 10-2005. SIFO. Hentet fra
http://www.sifo.no/files/file60866_oppdragsrapport_2005-10-web.pdf
Tjora, Aksel (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. (2 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987). Vår felles framtid. Oslo: Tiden norsk forlag.
Whitmarsh, Lorraine, & O'Neill, Saffron (2010). "Green identity, green living? The role of environmental self-identity in determining consistency across diverse pro-environmental behaviours" i Journal of Environmental Psychology, 30(3), 305-314.
Widerberg, Karin (2001). Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo:
Universitetsforlaget.
Alle kilder som er brukt i denne oppgaven er oppgitt.
Antall ord i denne oppgaven er 39 240.