Før undersøkelsen satt jeg med et sett forventninger om at læreren ikke så de ulike tegnene som traumeutsatte barn kan vise, og at de bevisst overså ulike signaler hos barn/unge fordi de er mest opptatt av fag og opplæring Jeg har trodd at noe av årsaken til få meldinger bl.a. til
barneverntjenesten kan handle om at de ikke har nok kunnskap og kompetanse om traumer, og at de tillegger barn/unges ulike væremåter psykiatriske og individuelle årsaker.
Min forforståelse har blitt utfordret, og jeg sitter med en ny og dyp respekt for dem som daglig stiller seg selv i «frontlinjen» for andres smerte. De skal ivareta barn/unge de erfarer ikke å ha fått nok kunnskap om.
I en hektisk hverdag anses det som viktig å tvinge fram fokus på dette temaet. Det som ikke er gjenstand for måling, kan lett bli utenfor fokus og dermed oversett. Politikk handler om fordeling av knappe ressurser, og pålagt rapportering styrer hvor læreren skal bruke sine ressurser. Å ha fokus på det som ikke kan måles, strider med samfunnets syn på produktivitet, lykke og hva som gir anerkjennelse.
Hva kan en gjøre med dette? Et nytt perspektiv kan bidra til ny kunnskap og nye måter å handle på. Det er gjennom studien vist at det ikke finnes enkle svar. I lærerens møte med barn/unge hvor det mistenkes relasjonstraumer, kan og bør det legges flere forståelser til grunn.
Det er i oppgaven forsøkt å sette fokus på noen mellommenneskelige og allmenngyldige fenomener som: kampen for anerkjennelse, moderne skam, kulturelt tabu og ulike maktforhold. Alle påvirker de og gir forståelse for lærerens kunnskap og agering.
Å anerkjenne lærere som mennesker med allmenngyldige erfaringer og opplevelser er et viktig bidrag i hverdagen kontra det å motivere dem for endring via skamfølelsen.
Det er i studien vist at det er flere og til dels meget komplekse fenomener som er til stede når læreren møter barn/unge hvor det mistenkes relasjonstraumer. Oppgavens drøftingsdel har forsøkt å vise at lærerens møte med barn/unge hvor det er mistanke om relasjonstraumer, er et person- og systemdynamisk møte. Det er vist asymmetri og ulike maktforhold mellom delene og at alt påvirker alt. Det som skjer på det ene stedet, kan ha langtidsvirkninger for hva som skjer og kan skje på andre områder.
Møter mellom mennesker og menneskelige handlinger er komplekse og sammensatte i seg selv. Når de menneskelige møtene inneholder mistanke om relasjonstraumer, forsterkes kompleksiteten. Anvendelsen av et psykososialt perspektiv, hvor selvet og samfunnet må ses i sammenheng, har i denne studien gitt fruktbar forståelse og kunnskap om menneskelige fenomener. Som fagperson blir en tvunget til å legge fra seg muligheten for en enkeltstående teknikk eller tilnærming for å løse disse mangfoldige og sammensatte utfordringene en møter.
Det er tvert i mot vist at det trengs innsikt i et mangfold av temaer og teorier for å skape forståelse ved mistanke om relasjonstraumer.
Hensikten i denne oppgaven har vært å forstå. I tråd med lærernes uttrykte behov er det ønskelig om kunnskapen anvendes i praksis. Min forforståelse er utfordret via dialog med lærerne. Refleksjon rundt mytiske, tabuiserte/skambelagte og doxiske forhold i kulturen bør aktualiseres, for å skape nye mestringskart for lærerne. Videre arbeid og forskning kan omhandle praksisen rundt den sosiale støtten, som etterlyses av deltagerne. For at den
«private» kunnskapen skal kunne anvendes, må den synliggjøres, erkjennes og anerkjennes.
Dette kan skje via den sosial støtten i form av veiledning.
Kunnskap om relasjonstraumer og komplekse sosiale forhold som påvirker følelsesliv og påfølgende handling bør, for å øke bevisstheten rundt dette for framtidige lærere, inngå som obligatorisk tema i allmennlærerutdanning og PPU.
En tydeliggjøring i lovverket, mht. hva lærere konkret skal være på vakt overfor, vil trolig bidra til økt trygghet i yrkesutøvelsen, og mindre behov for å skille i fag og person.
Det kan se ut til at den intrasubjektive og smertefulle uroen deltagerne erfarer, er
intersubjektivt forårsaket. Dette fordrer en ansvarlig og felles praksis for å løse utfordringen.
Et psykososialt perspektiv kan bidra til å transformere eksisterende territorier, slik at vi i fellesskap kan skape nye erfaringer og muligheter.
Jeg håper mitt brillepar har vært velegnet til å forstå lærerens situasjon. Forståelse er slett ikke lett, for all atferd er potensielt flertydig. Toni Morrisen sier:
«Forfatterens oppgave er å beskrive det som alle ser, men ikke ser,
og det som alle hører, men ikke hører» (i Leira, 2009, s 73)
Min forståelse:
Etter måneder med dypdykk i litteratur og forskning, via veiledning, diskusjon og refleksjon trer jeg inn i Veras opplevelse, og forstår noe om livet.
«..Jeg forstår at dette lille øyeblikk er en del av en mye større helhet, som kan vise noe annet.
Jeg forstår at denne opplevelsen kan forstås på mange måter. Jeg forstår at et lite sekund kan vise autonomi, avhengighet, makt og sosiale forhold som skaper smertefull uro. Jeg forstår at kun et lite øyeblikk er komplekst, og at tråder fra fortiden kan være med langt inn i nåtiden,
jeg vet at akkurat dette øyeblikket er over, men at opplevelsen fortsatt kan være der i nye øyeblikk, jeg forstår at dette også kan forstås på andre måter…
jeg forstår noe om livet…»
REFERANSELISTE
Anstorp, Trine, Benum, Kirsten og Jakobsen, Marianne, (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer- integrering av det splittede jeg, Oslo: Universitetsforlaget.
Aspaas, Kathrine (2013), Raushetens tid, Aschehoug Forlag.
Bang, Lisbeth (2012), Rørt, rammet og rystet – faglig vekst gjennom veiledning, Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Bolstad, Torbjørn, (2006), Refleks eller refleksjon?, Embla, vol nr 2, s 16-20.
Bjørkelo, Brita, Sunde, Eva, Fjeld, Guro og Lønningen. Kristine (2013), Emosjoners rolle i profesjonelt lærerarbeid: en av veiene til bevisstgjøring i lærerutdanningen, Norsk
pedagogisk tidsskrift (1), s 28-38, Universitetsforlaget, hentet fra www.brage.bibsys.no Brandtzæg, Ida., Smith, Lars. & Torsteinson, Stig (2012), Mikroseparasjoner: tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget.
Breivik, Gro, (2003) Misbrukte barn, reaksjoner som kan vise seg i skole og barnehage, Sigma forlag.
Broberg, Anders og Almqvist, Kjerstin, (2006), Klinisk barnepsykologi: utvikling på avveier, Bergen: Fagbokforlaget.
Bunkholdt, Vigdis, (2000), Utviklingspsykologi, Oslo: Universitetsforlaget
Dypsland, Reidun, (2007), Fra bekymring til handling – hvilke vurderinger ligger til grunn for at fagfolk i skolen melder bekymring om seksuelle overgrep og vold mot barn til
konsultasjonsteamene, Masteroppgave i barnevern, Universitetet i Bergen.
Dyregrov, Atle (2000) Barn og traumer – en håndbok for foreldre og hjelpere, Bergen:
Fagbokforlaget.
Eide, Tom & Eide, Hilde, (2004) Kommunikasjon i praksis – refleksjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid, Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ekeland, Tor Johan & Heggen, Kåre (2010), Meistring og myndiggjering – reform eller retorikk?, Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ekeland, Tor-Johan (2011), Ny kunnskap – ny praksis. Et nytt psykisk helsevern. Oslo:
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse.
Espenes, Geir Arild og Wrzesniewski, Kazimierz (2006), Stress, coping and health - Social work and health science, Trondheim: NTNU.
Feletti, VJ, (2002), The relationship and adverce childhood experiences to adult health:
Turning gold into lead. Z. Psychosom Med Psychoter 48, s 359 – 369.
Finkelhor, D (1994), The international epidemiology and child sexual abuse. Child Abuse &
Neglect, 18, s 409 – 417.
Gjærum, Bente, Grøholt, Berit & Sommerschild, Hilcen (2006), Mestring som mulighet – I møte med barn, unge og foreldre, Oslo: Universitetsforlaget.
Grunfeld, Leo og Jakobsen, Erik.W, (2006), Hvem eier Norge?, Oslo: Universitetsforlaget.
Hafstad, Reidun & Øvereide, Haldor (2011), Utviklingsstøtte. Foreldrefokusert arbeid med barn, Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Hertz, Søren (2013), Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter.
Oslo: Gyldendal norsk forlag AS.
Holmgren, Anette (2010), Terapifortellinger. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Honneth, Axel (2008), Kamp om anerkjennelse, Oslo: Pax forlag.
Johannessen, Asbjørn, Tufte, Per-Arne & Christoffersen, Line (2010), Introduksjon til samfunnsviten – skapelig metode, Oslo: Abstrakt Forlag, utg.
Killèn, Kari (2007), Barndommen varer i generasjoner. Forebygging er alles ansvar. Oslo:
Kommuneforlaget AS, 3 utg.
Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet (KUF) (1994), Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del.
Kirkengen, Anna Louise (2009), Hvordan krenkede barn blir syke voksne, Oslo:
Universitetsforlaget, 2 utg.
Kristoffersen, Nina Jahren, Nortvedt, Finn og Skaug, Eli-Anne (2011), Grunnleggende sykepleie, bind 3, Oslo: Gyldendal akademisk.
Kvale, Steinar & Brinkmann, Svend (2010), Det kvalitative forskningsintervjuet, Oslo:
Gyldendal akademisk.
Kvello, Øyvind, (2009), Utredning atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling, Oslo:
Universitetsforlaget.
L97 – Læreplan for grunnskolen.
Leira, Haldis Karen (2009), Det gode nærvær – kulturens psykologiske betydning, Bergen:
Fagbokforlaget.
Lund, Thorleif og Haugen, Richard (2006), Forskningsprosessen, Oslo: Unipub forlag.
Lønning, Dag Jørund (2011), Den skapende forskaren, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2011.
Malterud, Kirsti (2011), «Kvalitative metoder i medisinsk forskning», Oslo:
Universitetsforlaget.
Martinsen, Kari (2003), Fra Marx til Løgstrup: om etikk og sanselighet i sykepleien, Oslo:
Universitetsforlaget
Martinsen, Kari (2005), Samtalen, skjønnet og evidensen, Akribe Forlag.
Minervanett.no, Leder, 16.april, 2009, lest på nett 19.09.14.
NVTS (2013), Hvordan mennesker utsatt for vold blir møtt av hjelpeapparat og politi. Oslo.
Nortvedt, Finn og Nortvedt, Per (2001), Smerte – fenomen og forståelse, Oslo: Gyldendal akademisk.
Nortvedt, Per og Grimen, Harald (2009), Sensibilitet og refleksjon, Oslo: Gyldendal akademisk.
NOU (2003:31), Retten til et liv uten vold: Menns vold mot kvinner i nære relasjoner.
NRK1 (10.10.14), lest på nett www.nrk1.no/who/stress/healthproblems
Nyeng, Frode (2012), Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori, Bergen:
Fagbokforlaget.
Opplæringsloven av 17 juli 1998 nr 61.
Oppvekstrapporten (2013),
www.bufetat.no/pafeFiles/9263/1/web_oppvekstrapporten_2013_es.pdf
Ramvi, Ellen (2007), Læring av erfaring. Et psykoanalytisk blikk på lærerens læring.
Doktorgradsavhandling, Roskilde Universitet, Roskilde.
Ramvi, Ellen, (2009), Læreren som relasjonsarbeider, Bedre skole 53, 2, s 8-13.
Ranes & Ødegaard (2013), Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Tromsø.
Terr, Leonor (1991), Childhood traumas: An outline and overview. American Journal og psychiatry; 148, s. 10-20.
Rønning, Rolf og Starrin, Bengt (2009), Sosial kapital i et velferdsperspektiv, Oslo:
Gyldendal akademisk.
Schibbye, Anne Lise Løvlie (2009), «Relasjoner, et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi», Oslo: Universitetsforlaget.
Skærbæk, Eva og Nissen, Morten (2014), Psykososialt arbeid – fortellinger, medvirkning og fellesskap, Oslo: Gyldendal akademisk.
Steine, Iris, M, mfl. (2012), Tidsskrift for norsk psykologforening, vol 49, nr 10, s 950-957.
Studieplan for master i psykososialt arbeid (2012), www.hiof/studieplan_masterpsykososialt arbeid/
Søftestad, Siri (2008), Avdekking av seksuelle overgrep – veier ut av fortielsen, Oslo:
Universitetsforlaget.
Søftestad, Siri, “Suspicion of child sexual abuse: challenges in protection and care»,
Disputas, Samfunnsvitenskapelig fakultet/Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 16.09.13.
Søftestad, Siri (2013), Suspicion of child sexual abuse: challenges in protection and care», A qualitative study exploring the perspectives and children, parents and child protection workers, Samfunnsvitenskapelig fakultet/Psykologisk intitutt, Universitetet i Oslo.
Thagaard, T, (2009), Systematikk og innlevelse, en innføring av kvalitativ metode, Bergen:
Fagbokforlaget.
Utdannings- og forskningsdepartementet (2003), Rammeplan for allmennlærerutdanningen.
Vassenden, Anders & Andrews, Therese (2007), «Snøballen som ikke ruller», Utvalgsproblemer i kvalitativ forskning, Sosiologisk tidsskrift, Nr 2, 2007.
Vetlesen, Arne Johan (2004), Smerte, Oslo: Dinamo Forlag.
Webster, SW, mfl (2005), Overreporting and Underreporting of child abuse: Teachers` use of professional discretion. Child Abuse & Neglect 29, s 1281 – 1296.
Winograd, Ken (2003), The functions of Teacher Emotions: The Good, The Bad, and the Ugly. Teachers College Record 105, 9, s 1641 – 1673.
Wyller, Trygve (red) (2002), Skam – perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne, Bergen: Fagbokforlaget.
Øvereide, Haldor (2013), Fagetikk i psykologisk arbeid, Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk.
VEDLEGG
Svar fra NDS
Informasjons- og rekrutteringsskriv Intervjuguide