Formålet med denne studien har vært å undersøke hvilke strategier styrere har i møtet med styringsforsøk. For å besvare problemstillingen « En undersøkelse av styreres strategier i møtet med styringsforsøk» har jeg gjennomført fem styrerintervjuer. Gjennom intervjuene har jeg nærmet meg disse fem styrernes bevissthet og beskrivelser av egen lederstrategi i møte med aktører utenfra som kommer med styringsforsøk. Dette er en kvalitativ studie og funnene kan ikke uten videre generaliseres til å gjelde styrere eller barnehageledere generelt.
For å finne ut av dette har jeg plassert barnehagen i det lille felleskapet og styringsforsøkene fra aktører i det store felleskapet (Klausen). Det store felleskapet representerer her
barnehagens interessenter. Jeg stilte spørsmål om hvem styrerne opplevde var
interessenter/aktører som kom med styringsforsøk, hvilke styringsforsøk de identifiserte, samt om styringsforsøkenes form. Jeg har delt opp styring som begrep, i styring og styringsforsøk og sett sistnevnte i lys av styringssystemer og styringsverktøy(Børhaug et.al). Deretter har jeg undersøkt hvilke strategier de beskriver opp mot styringsforsøkene.
Styring forbindes i stor grad med eiere og myndighetenes indirekte påvirkning, og jeg har forsøkt å finne ut av hvilke andre som oppleves å ville styre innhold og praksis i barnehagen.
Jeg har kalt dette for styringsforsøk, og det ligger noe mer frivillig over styringsforsøk kontra styring. Alle kan benytte seg av styringsforsøk, også barnehagestyrerne selv kan utøve
styringsforsøk mot andre. Informantene i denne studien fremhevet at styringsforsøk ofte kommer som tilbud og forventninger, og det ligger noe gjentagende over tilbudet som er med på å forme styringsforsøket. Barnehagene får dette fra mange aktører og interessenter og det krever en bevissthet og våkenhet av styrere, på hva og hvem man lar seg styre av og med.
Det kom frem i studien at bevissthetsnivået angående styring og styringsforsøk, hang godt sammen med bevissthetsnivået og realiseringsnivået rundt strategisk ledelse. Analyse av informantenes bevissthetsnivå og realiseringsnivå plasserte to av fem informanter som en strategisk aktør, de andre hadde noe lavere bevissthetsnivå og realiseringsnivå. Jeg plasserte disse som pragmatisk fornyer og en med ene foten som driftsleder. Resultatene tyder på at begrepet strategisk ledelse begynner å få feste i styreres bevissthet.
De mest fremtredende strategiske perspektivene i denne studien var strategi som posisjon og strategi som makt. Det er for øvrig to strategier som ligger nær hverandre. Til sammenligning
81 med Granrusten (2016) som fant lav bevissthetsnivå på begrepet strategisk ledelse i 2014, fant jeg to av fem informanter med høy bevissthet, en med lav og to med relativt vage uttalelser.
Men også de vageste hadde strategisk bevissthet på det området som går på posisjonering, omdømme og konkurranse.
Dersom man ser på forventninger som en slags styringsforsøk kan denne studiens vinkling opp mot styringsforsøk på flere områder, være mulig å sammenligne med resultater fra Moens (2016) undersøkelse om forventninger fra aktører i det store felleskapet. Det var de samme interessentene styrerne opplyste hadde forventninger til dem på barns læring, som
informantene i min undersøkelse opplevde kom med styringsforsøk på innholdet i barnehagen i 2018.
Den store utviklingen i barnehagesektoren stiller utvilsomt større krav til styreren, dette slår både Bae, Skjæveland og Moen fast. Tiden da styreren hadde bare en funksjon innad i barnehagen, er byttet ut med krav og forventninger om at de også må være en utadrettet strategisk leder. Konkurranseaspektet forandrer også rammevilkårene og tvinger frem nye strategier. Flere aktører vil inn og ser barnehagen med nye øyne. Med flere og nye aktører som har ulik motivasjon for å bevege seg inn på barnehagefeltet vil styrers evne til å
reflektere, være bevisst og strategisk være et konkurransefortrinn. Det kom frem beskrivelser fra barnehagene der «Bakkebyråkratenes» beskyttelsestaktikk resulterte i at de kun valgte noen av styringssignalene de lokale og sentrale myndigheter sendte ut. De beskrev at de tok i mot, men gjorde det på sin egen måte.
Bae peker på at distansen mellom styringsdokumenter og barnehagen må bli mindre. Dersom det overlates til andre faggrupper å tolke disse dokumentene gir profesjonen fra seg
definisjonsmakten. Her ligger også kjernen til styringsforsøkene. Bevissthet rundt styring og styringsforsøk vil kunne skape refleksjon rundt strategisk ledelse og manøvrering i det store felleskapet. Her blir spørsmålet blir du styrt, eller lar du deg styre? Et spørsmål som kan dreie seg om kunnskaper, bevissthet og refleksjon i lederrollen. Undersøkelsen viste to av fem informanter med høy strategisk bevissthet og realiseringsnivå, også i forhold til å fange opp styringsforsøk og ha strategier i forhold til aktører på et bredt plan. Det kom tydeligst frem beskrivelser av strategier i forhold til posisjonering og makt.
Departementet påpeker styrerens sentrale nøkkelrolle i initiativ, tiltak og oppfølging av prosjekter og pedagogisk arbeid i barnehagene (Barnehageloven med forskrifter, 2016) Vi
82 ser i tillegg allerede konkrete tegn til sterkere styring fra myndighetsnivået blant annet med den nye Rammeplanen.
Moen (2016) pekte på at lederne i offentlig sektor har de siste årene vært på vei bort fra lojaliteten og arbeidsoppgavene knyttet til det lille felleskapet. At det er en tendens at styrere i større grad enn før blir en del av det store felleskapet. Jeg sitter igjen med mange spennende spørsmål etter undersøkelsen. Vil styrere klare begge deler, og hva vil skje om det blir overvekt av konkurranseaspektet og tiden går med til manøvrering ut i det store felleskapet?
Hvilke aktører og styringsforsøk vil komme i fremtiden, hvem er styreren anno 2028? Hvor mye tid går til å posisjonere seg i det politiske feltet, og hvor mye tid brukes til utvikling og pedagogiske arbeid? Hva skjer om styrerne blir enda mer synlige og strategiske, vil stemmen til barnehagen da få en annen posisjon? Og om barnehagen oppnår en annen posisjon, får da barndommen større plass og verdi i de politiske avgjørelser?
Avslutter med ett sitat fritt oversatt fra boka « The strategy process» av Mintzberg og kollegaer:
«Strategi er det samme for organisasjonen – som personlighet er for individet»
( Mintzberg.et.al, 1998, s. 18)
83
84