Arkiv, museum og bibliotek E RLAND P ETTERSEN

Av Marie Smith-Solbakken, 12. November 2015.

P^ERSONALIA F.1974

erland.pettersen@arkivverket.no

Historiker og underdirektør for brukertjenester ved Riksarkivet.

GJENNOMFØRING OG BRUK

Samtykke i at notatet som et grunnlagsdokument i arbeidet med fremstillingen av Alexander L. Kiellandulykken herunder fotofortelling, essays og polyfoni som er en sammenstilling av ulike utsagn fra ulike personer. (mail 10. juni 2016)

Samtykke til at notat fra samtalen offentliggjøres og inngår i minnebank som overleveres Norsk oljemuseum, Statsarkivet i Stavanger, Nasjonalbiblioteket og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek for at ettertiden får del i dette. (mail 20. februar 2019)

TA VARE PÅ FORTIDEN

Arkivverket skal sikre helheten. Det blir mengden som er overveldende.

I landssvikarkivet finner vi kniv, pisk og bilde signert Herman Göring. Det ble også tatt vare på fysiske levninger etter markeringen av Olav V bortgang. Hensikten var å dokumentere hvordan folk reagerte på kongens bortgang. Det samme ble gjort etter 22. Juli.

Vi var med på en nasjonal dugnad etter 22. Juli, og tok vår del av jobben. Det blir et slags fotografi på folks reaksjon på hendelsen. Om 100 år vil disse magasinene vise at det var slik vi tok vi tok vare på sorgens uttrykk og den forteller oss at det var slik vi reagerte på

nasjonale traumer.

I det innsamlede materialet finner vi sammensatte uttrykk fra flere mennesker i ulike aldre.

Bilder, brev, dikt, kosedyr, klær, sko og pyntegjenstander er tatt vare på. Vi ser også at de fysiske minnene er en kanalisering av følelsesuttrykk, som sinne og sorg. De gir et innblikk i folks måte å bearbeide hendelsen. Samlingen her blir i mindre skala en frysing av

spontaniteten som rådet i etterkant.

Som historiker er vi lite i stand til å spå om fremtiden, men vi kan forstå fortiden og se hvordan den peker fremover og påvirker oss. Hvordan har Norge taklet 22. Juli? Å gi et enkelt svar er vanskelig. Kommisjonens kritikk var hard, men folk var fornøyde med nasjonens håndtering. Har 22. Juli endret Norge? Vanskelig å si. Men traumet samlet

nasjonen og ”naiv” ble et hedersord. Vi stolte så mye hverandre at det gikk an å kjøre inn på statsministerens kontor. Det var også noe vi var stolt av. I etterkant har vi sett at sikkerheten har blitt forbedret.

Alexander L. Kielland er en kostnad ved det norske oljeeventyret. Det var pionertid og Texas.

Tenkningen rundt sikkerhet var ikke internalisert. Oljearkivet vil indikere det. HMS på oljeplattformer er viktig og Kiellandulykken ble et offer for rikdommen. Kielland blir for oss

en viktig markør og markerer et tidsskille for oss som oljenasjon. Vi liker å ha felles historie.

Minner skaper felleskap og binder nasjonen sammen. Det gjør oss godt for hver og en av oss å være en del av et felleskap og være knyttet til en felles normstruktur.

K

O

Av Marie Smith-Solbakken, 1. juni 2016.

kaol@arkivverket.no F 1952

Historiker, førsteamanuensis på Statsarkivet GJENNOMFØRING OG BRUK

Møtte Kåre Olsen i resepsjonen på Riksarkivet. Han fortalte at han var fra det området som ble rammet av Kiellandulykken. Han var fra Haugesund, og hans far arbeidet på HMV.

Samtykke i å kunne bruke notatet som et grunnlagsdokument i fremstillinger av Alexander L.

Kielland-ulykken i fotofortelling, essays og polyfoni som er en sammenstilling av ulike utsagn fra ulike personer. (mail 6. Juni 2016) Samtykke til at notat fra samtalen

offentliggjøres og inngår i minnebank som overleveres Norsk oljemuseum, Statsarkivet i Stavanger, Nasjonalbiblioteket og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek for at ettertiden får del i dette. (mail 23.12.2018).

BAKGRUNN

Flyttet fra Hgs i 1972.

Hørte om ulykken fra Hgs og min far MIN BEFATNING

Historien har gått fra overlevende på HMV til far og så til meg

Snakket ikke med far min før til sommeren. Var nabo med Lasse Iversen som bodde i Hestaleitet i Haugesund, nr 5 eller 7. Jeg bodde i 11. Far min jobbet på HMV i sammen med Lasse. Han var ikke på Kielland da det skjedde, men fikk fortalt at Lasse Iversen klatret oppover mot det høyeste punktet. Det var folk i sjøen som var i livbåtene som ropte at han måtte hoppe. Han ble med plattformen rundt. Han bare forsvant i dypet, mens kolleger ropte at han måtte hoppe.

Stumo – vet ikke mer enn at han omkom.

Min far snakket ikke så mye om det.

Hva betydde Kiellandulykken?

En vekker om at oljeeventyret hadde sin pris.

MIN KOMMENTAR

Rent umiddelbart i samtalen falt navnet «Lasse Iversen» ned i hodet på meg, men dette er en mann jeg knapt har tenkt på siden Kiellandulykken og før det bare vagt husker fra

barndommen. Det er mulig at «Lasse» bare var et kallenavn, men du har vel oversikt over samtlige som omkom. Jeg flyttet fra Haugesund i 1973 og det er godt mulig at Lasse Iversen for lengst var fraflyttet Hestaleite da ulykken skjedde. Jeg husker ham trolig helst fra tidlig i 1960-åra da jeg tror min far hadde han som læregutt som platearbeider på HMV. Da må han trolig ha bodd i Hestaleite nr 5 (i nr. 7 bodde to andre familier, bl.a. senere kulturminister Turid Birkeland tilbrakte deler av sin barndom der. Han satt han første natten og ringte rundt til alle pårørende og fortalte det de visste i tillegg til å i mot telefoner fra forskjellige media.

Den totale belastningen emosjonelt må ha vært beinhard.

Han var sjokkert over enkeltes medias aggressivitet for å få navn og adresse til personell på Alexander Kielland. Spesielt var det stor interesse for den omkomne plattformsjefen Torstein Sæd. Det gjaldt like mye norske som utenlandske.

HVA BETYDDE ALEXANDER KIELLAND FOR OLJENORGE

Det var et jordskjelv. Det medførte uten tvil nye og strengere regler innenfor sikkerhet ikke bare for den maritime siden men også for faste innretninger.

I

F

Av Marie Smith-Solbakken, juni 2014.

f. 1976

inefin@arkivverket.no

TILKNYTNING

Førstearkivar ved Norsk olje- og gassarkiv ved statsarkivet i Stavanger.

Gjennomført flere samtaler. Samtykket i at notat fra samtaler kan offentliggjøres og inngå i minnebank om Alexander L. Kielland-ulykken og overleveres Norsk oljemuseum,

Statsarkivet i Stavanger, Nasjonalbiblioteket og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. (mail 10.02.2019)

ULYKKEN

Jeg var rett over fire år gammel da Kielland-ulykken skjedde, og jeg var opptatt av om mange barn hadde mistet foreldrene sine, og om min mor og far kjente noen av dem som døde. Etter å ha hørt om den ulykken, opplevde jeg oljeplattformer som skremmende og var veldig glad for at ingen av mine foreldre jobbet der.

I min nåværende jobb som arkivar ved Statsarkivet i Stavanger og i pilotprosjektet ”Norsk olje- og gassarkiv” bidrar jeg blant annet med å formidle tilgjengelig kildemateriale fra de ulike aktørene i dette dramaet. Vi har arkiver både fra riggeieren; Stavanger Drilling, de som etterforsket ulykken; Stavanger politikammer og Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, operatøren Phillips Petroleum Norge og ikke minst fra Kiellandfondet.

I 2040 vil alle opplysninger om ulykken bli tilgjengelig for allmennheten. Da vil alle selv kunne danne seg et bilde av hva som skjedde. Norskolje- og gassarkiv rommer totalt 10 hyllemeter med etterforsknings- og saksdokumenter.

K

Ø

G

Av Marie Smith-Solbakken, 26.mai 2014, Norsk oljemuseum.

kristin@norskolje.museum.no